Skrelt kokosnøtt.
Foto: Parteepan.
eller
ilaneer (
tamilsk: இளநீர்) er den klare væsken som finnes i unge kokosnøtter. På dette stadiet er frukten på sitt søteste og gir kokosvannet best smak. Væsken anses som så ren, naturlig og helsefremmende at den ofte blir sammenlignet med morsmelk.
I tamilske områder selges Ilaneer i stor skala, og man finner også drikken i tamilske innvandrerbutikker i Norge. Med endringene i tid og sesong, finnes det i Oslo også pasteurisert ilaneer på flasker for enklere bruk.
Les mer …
Tradisjonell krydderkvern utstilt under Thai pongal på Idrettshøgskolen i Oslo.
Foto: Marianne Wiig
(2023)
(tamil: அம்மிக்கல்), ofte forkortet til ammi (tamil: அம்மி), er et tradisjonelt kjøkkenredskap og et av de mest betydningsfulle symbolene i den tamilske kulturarven. Det dreier seg om en krydderkvern, som består av en flat stein med rektangulær form og en rullestein, khulavi, som begge er laget av den svært robust steintypen granitt. De to delene av redskapet er designet for å arbeide sammen helt perfekt. Prosessen med å male ingredienser på ammi ved hjelp av khulavi (tamil: குழவி) kalles "Ammikall araiththal".
Les mer …
Denne biten med barkebrød fra Valle i Setesdal ble lagt ved presten Peder Ludvig Lunds beskrivelse av Valle prestegjeld i 1798.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Barkebrød er brød bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på 1700-tallet og i nødsårene tidlig på 1800-tallet. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.
Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i
middelalderen har drøyet melet på denne måten i uår. En mulig referanse fra middlealderen er knytta til at
Christoffer av Bayern skal ha blitt kalt «barkekongen» etter at man under uår måtte lage barkebrød, men dette er ikke sikkert dokumentert. Den tidligste klare referansen er fra
1597. En danskfødt prest skrev om armod i
Numedal, og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».
Les mer …
