 Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring. Ysting er en prosess for å fremstille ost. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne ysteri men også ved gårdsproduksjon.
Melken som brukes er nysilt eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke søtmelk eller naturlig surmelk. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, fløte eller en blanding varmes opp og tilsettes løype (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ( kymosin) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster. Les mer …
 I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i Norske Intelligenz-Seddeler. Te var blant de eksotiske varene som globaliseringen av handelen på 1700-tallet brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.
Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til. Les mer …
Bedehuskafeen i Sykkylven var ein serveringsstad som vart driven i lokala til bedehuset i Sykkylven sentrum nokre år. Kafeen kom i gang i 1960 i første høgda i bedehuset som då var nybygt. Første styrarinna var Karen Fauske, og med eit kort avbrot stod ho føre drifta i mange år. Alt frå byrjinga hadde Bedehuskafeen god søknad både av faste og tilfeldige gjestar, dessutan vart det halde mange bryllaups-, gravferds- og konfirmasjonslag der. Målfrid Rødal, som hadde arbeidd på Bedehuskafeen i mange år, tok over drifta i 1982, og leigde lokala av bedehuset. Samstundes vart namnet forandra til Cafeen. Attåt seg i arbeidet hadde ho fem personar som arbeidde på deltid. Les mer …
 Inngangsparti/fasade, Tranen. Tranen er et serveringssted i Waldemar Thranes gate 70 i Oslo. Navnet Tranen kommer av beliggenheten i denne gata. Stedet åpna dørene i 1921 av Kristiania Folkerestauranter og fungerte som treffsted for arbeiderne i Ila-området. I samme bygning lå også Ila pensjonat, kommunalt hybelhus for kvinner. Tranen ble etter hvert kjent som en «brun» pub.
Artisten Arnie «Skiffle Joe» Norse var fast innslag i over 30 år. Arnie spilte regelmessig på Tranen fra ca. 1980 til 2012, til å begynne med seks dager i uka, de siste åra bare på fredager. På 2000-tallet gikk omsetningen ned, og da leieavtalen gikk ut før jul i 2011, så gårdeieren Omsorgsbygg «ingen grunn til å fornye» den.
Våren 2012 tok eierne av Åpent Bakeri og Lofthus Samvirkelag over, og i februar 2013 ble Tranen gjenåpnet. Det var utsalg av bakervarer fra Åpent Bakeri på dagtid, i tillegg til driften av serveringsstedet. Sommeren 2015 ble stedet igjen stengt. Les mer …
Fårikål er en rett laget av fårekjøtt, hodekål og hel sort pepper som kokes sammen inntil kjøttet er helt mørt. Den serveres normalt med kokte poteter, med eller uten smeltet smør.
Fårikål regnes gjerne som en av de mest tradisjonsrike norske retter. Selve navnet har en dansk klang, da får er en form som ikke har dype røtter i norske dialekter. Arne Garborg kalte retten for «lam-i-kål». Retten følger også et mønster man finner mange steder i verden, med sesongens slakt tilberedt sammen med sesongens grønnsaker. Man finner blant annet den brasilianske Carne no tacho com couve, der eneste forskjell er at det tilsettes litt bacon, rødvin og allehånde, og en variant fra Bangladesh der eneste forskjell er at man presser sitron over retten. Like fullt ble fårikålen kåret til Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere i 1991. Les mer …
| 
