 Huse Bakeri og konditori omkring 1917. Fra venstre ser vi trolig Bergljot Huse (1905 - 2001), mora Helga Huse (1885 – 1966) og broren Sverre Huse (1905 – 1986). De to til venstre er antakelig ansatte på bakeriet. I vinduene averteres det for Freia sjokolade, sigarer og sigaretter og en rekke merkevarer. Foto: ukjent/Rakkestad lokalsamling var et bakeri i Rakkestad som var i drift fra 1911 til 1970. Fra 1915 lå det i Husegården i Storgata 19, etter fire år i den eldre gården Vold i Storgata 5. Bakeriet ble etablert av Kristian (1880 - 1937) og Helga Huse (1885 - 1966). Bakgrunnen for å etablere egen virksomhet var den beste. Mens romedølen Kristian hadde gått i lære hos bakermester Fjeldstad i Kristiania, hadde Kristiania-jenta Helga gått ved Johansens Handelsskole samme sted. De overtok et eldre bakeri nær Rakkestad stasjon i 1911. Det hadde tidligere blitt drevet av baker Bergby. Etter å ha drevet det i tre år så de seg i stand til å kjøpe sitt eget. Gårdbrukeren på nordre Flatstad hadde en del jord inntil chausseen, som Storgata da ble kalt. Det lå ikke mer enn et par hundre meter fra stasjonen, og ikke minst var hun villig til å selge. Her reiste det unge paret sitt forretningsbygg i sveitserstil. Les mer …
Bedehuskafeen i Sykkylven var ein serveringsstad som vart driven i lokala til bedehuset i Sykkylven sentrum nokre år. Kafeen kom i gang i 1960 i første høgda i bedehuset som då var nybygt. Første styrarinna var Karen Fauske, og med eit kort avbrot stod ho føre drifta i mange år. Alt frå byrjinga hadde Bedehuskafeen god søknad både av faste og tilfeldige gjestar, dessutan vart det halde mange bryllaups-, gravferds- og konfirmasjonslag der. Målfrid Rødal, som hadde arbeidd på Bedehuskafeen i mange år, tok over drifta i 1982, og leigde lokala av bedehuset. Samstundes vart namnet forandra til Cafeen. Attåt seg i arbeidet hadde ho fem personar som arbeidde på deltid. Les mer …
 Kjøttkaker med poteter, brun saus, kålstuing og tyttebær servert på Restaurant Lorry i Oslo. er en del av gammel norsk tradisjonsmat. Basis for kjøttkakene er kjøttdeig som spes, krydres og blandes for senere å bli formet til kaker som stekes i stekepanne. Kjøttkakene blir som oftest lagt i en brun saus for å trekke frem til servering.
Før 1950-tallet var det også vanlig at man brukte hermetisering av kjøttkaker som konserveringsmetode. Fersk kjøttdeig hadde man bare etter at man hadde slaktet, slaktinga foregikk som oftest bare om høsten. Mest mulig av dyret ble konservert til mat og skulle vare til neste høst, derfor var ikke kjøttdeig noe man hadde tilgjengelig hele året.
Det er store variasjoner i oppskriften på kjøttkaker, spesielt i forhold til hva man sper med. Disse variasjonene kan i liten grad defineres geografisk, men er heller basert på at den beste kjøttkakeoppskriften alltid er den mor bruker eller brukte; «mors kjøttkaker» er et uttrykk for det sikre, hjemmekoselige og tradisjonelle i livet. Les mer …
 Denne biten med barkebrød fra Valle i Setesdal ble lagt ved presten Peder Ludvig Lunds beskrivelse av Valle prestegjeld i 1798. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Barkebrød er brød bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på 1700-tallet og i nødsårene tidlig på 1800-tallet. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder.
Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i middelalderen har drøyet melet på denne måten i uår. En mulig referanse fra middlealderen er knytta til at Christoffer av Bayern skal ha blitt kalt «barkekongen» etter at man under uår måtte lage barkebrød, men dette er ikke sikkert dokumentert. Den tidligste klare referansen er fra 1597. En danskfødt prest skrev om armod i Numedal, og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde». Les mer … | 
.jpg)
_ca_1917_m.Sverre.jpg)
