Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jødekaker.
Foto: Olve Utne
(desember 2017)
Jødekaker (nynorsk/bokmål; dansk jødekager; svensk judekakor) eller jødebrød (svensk judebröd) er det vanlige namnet på ei gruppe småkaker med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honning og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkaker baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakene er òg at det er minimalt med væske i dei.   Les mer …

Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet.
Foto: Olav S. Reinton, 1908
NEG 181 Borddekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Borddekking. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …

Trefat med poteter.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2008)
NEG 25 Ymse matsortar og matlaging er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Ymse matsortar og matlaging. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Foto: Rolf Steinar Bergli
(2016)
Ishus eller isbu er lager som ble bygget for naturisen som ble utvirket under isdriften på siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Sentral i utviklingen av ishusene var Johan Martin Dahll (1830–1877) i Kragerø som eksperimenterte med ulike former for lagring av is om sommeren, blant annet i sprengte grotter i fjellet.

Bakgrunn

Det var både produsentene av isen, men også større mottakere som for eksempel butikker og meierier som hadde behov for slike lagre, og større gårder kunne ha isproduksjon til eget bruk med tilhørende eget ishus. De kunne også være plassert ved utskipningshavnene, og kunne i mange år være tydelige innslag i fjordlandskapet da de var ofte store, og lå gjerne fem-seks sammen med gavlene ut mot sjøen. For eksportører gjorde ishusene at det kunne spre utskipningen utover sommeren.

Konstruksjoner

Ishus på Tveten gård i Oslo
(2009)
Ishusene var egne, isolerte bygninger for oppbevaring av isblokkene som vanligvis var på terninger på 60 x 60 x 60 cm gjennom hele sommeren og den følgende høsten. Husene var gjerne isolert med doble vegger, gulv og tak, og med sagflis, halm eller sand som isolasjonsmateriale i mellomrommene. Også inne i ishuset kunne blokkene ligge pakket med treflis.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Mat- og drikkekultur
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...