 Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/ rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig. Les mer …
<onlyinclude> NEG 241 Kaffe er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Kaffe. Utsendarar var Kari Telste og Norsk Kaffeinformasjon. Denne spørjelista har samanheng med NEG 28 Drikk til maten til kvardags frå 1950.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Denne gangen ber vi deg fortelle om ditt forhold til kaffe. I Norge drikker over 80 % av den voksne befolkningen kaffe jevnlig. De aller fleste, også de som ikke drikker kaffe selv, vil derfor ha erfaringer og tanker rundt de temaene vi spør om. NEG har en del eldre materiale om emnet. I 1950 sendte vi ut spørrelisten ”Drikk til maten til kvardags”. Her var det flere spørsmål om kaffe. Blant annet spurte vi om når kaffe kom til bygda og hvordan man lager kaffe. Mye er sikkert annerledes i dag, men vi blir heller ikke overrasket om vi finner likheter med hensyn til hvor, når og hvordan kaffe blir servert. Vi samarbeider med Norsk Kaffeinformasjon som vil hjelpe oss med å spre undersøkelsen gjennom nettsiden www.kaffe.no og ulike kaffebarer. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Dette er ei lita rabbekule, ser ut som ein liten jordhaug. Det er det og, men inni er to trllebårer med rabbe, kålrot. (2009) , det er rabbe (dialekt for kålrot), lagt i kule. Det er ein måte å vinterlagre rabbe på som var utbreitt før, og utover på 1950- og 1960-talet. Klimatiske forhold er vel årsak til at denne lagringsmåten var nytta mange stader på vestlandskysten. I vårt moderne samfunn er dette avleggs, no er ferskvarene i butikken og vert etterfylt frå kjølelager. Ved å legge i kule så held rotfrukta seg frisk grunna den råmen som kjem frå jorda. For å få eit godt resultat må ein sikre at innhaldet i kula ikkje frys.
Ein startar med å legge litt bar på bakken, gjerne granbar. Det hindrar at det vert mykje jord på dei rabbene som ligg på botnen. Vidare legg ein opp rabbene i ei pyramide med størrelse etter mengde. Utsida vart kledd med eine eller granbar, var det tilgong på halm så vart det nytta. Til slutt vart det lagt på eit godt lag med jord, men heilt på toppen må det vera ventilasjon.I fint vårveir den 18 april 2011 vart kula opna og resultatet såg fint ut, svert fint, alle rabber var friske og fine. Les mer …
 Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I». var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og Leikvik på Hinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937- 1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500. Les mer …
 Klubben i 2006 Foto: Chris Nyborg Klubben i Soon var et klubblokale, og etter hvert restaurant og festlokale. Bygningen ble innvia den 23. september 1923 som klubbhus for Soon Seilforening. Den ble revet i 2009.
Bygningen ble tegna av Gottfred Christensen, som var formann i seilforeninga og disponent på A/S Soon Slip & Baatbyggeri.
I 1924 ble det åpna restaurant, drevet av Kristiane Jakobsen. Veggene ble dekorert av Gunnar Scott-Ruud og Arvid Balstad i 1925. Aagot Gulliksen tok over restauranten etter en tid, og deretter fulgte Helma Belgen fra 1945 til 1957, så Vera og Helge Grønbeck og til sist Tom Jonassen. I begynnelsen av 1970-åra tok Alex Johannessen over driften. Han fortsatte restaurantdriften en tid, men etter hvert ble Klubben et kultur- og sjenkested. Det var jevnlige musikkopptredener, særlig jazz og blues, og scenen ble også brukt av Soon Theaterlag til revyer. Da standupkomedie slo gjennom i Norge, ble også dette et fast innslag. I 1987 vedtok seilforeninga å flytte til nye lokaler ved Son torg, og Johannessen kjøpte da Klubben og drev den videre. Les mer … | 
