Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre. Les mer …
Torkjell Naterstad (fødd den 20. januar 1898 i Kvinnherad, død 1990) var lærar, lokalpolitikar og organisasjonsmann. Han la mykje arbeid i fråhaldsrørsla og kristeleg arbeid, og ivra for målsaka.
Foreldra var gardbrukarparet Åsmund Halvardson Haugstøl (1860-1944) og Anne Oline Jensdotter fødd Seglem (1864-1946). Dei fekk i 1889 skøyte på garden Håbakka (bnr. 6 under gardsnummer 94 Naterstad), der Torkjell og syskena voks opp. Syskenflokken bestod av fem gutar og tre jenter, fødde i tidsrommet 1892-1908.
Torkjell Naterstad gifta seg i 1931 med Andrea Torp, dotter av Johan Rasmussen og Verdine Elisabet Andreassen Torp. Dei fekk to søner og to døtrer. Les mer …
Stord er den nest største øya i tidligere Hordaland fylke, og er delt mellom Stord (sørøstre del) og Fitjar (nordvestre del) kommuner. Den ligger i den ytre delen av Hardangerfjorden, nord for Bømlafjorden. Øya er på 241,2 km², med noe under 20 000 innbyggere (2006).
Tettest befolkning finner man i sørøst, der mer enn halvparten av øyas befolkning bor i tettstedet Leirvik. Øya er skogkledd og frodig.
Navnet kommer fra norrønt Storð, hvis betydning er usikker. Det kan ha sammenheng med ster-, «rage opp», og i så fall viser det nok til de høyereliggende delene av lya, som Stovegolvet (703 moh.) og utsiktspunktet Storhaugen, hvor Håkon den godes menn oppdaga fienden før slaget ved Fitjar i 961. Les mer …
 Tysnes Sparebank sin filial i Våge før 1963, like etter samanslåinga med Tysnes Privatbank. Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Tysnes Privatbank vart stifta i 1908 og verka i litt over femti år, inntil banken vart overteken av Tysnes Sparebank i 1959.
Då Tysnes Sparebank kom i drift i 1863, heitte det i statuttane for banken at hovudkontoret skulle vera i Tysnes hovudsokn, men då banken kring hundreårsskiftet vart flytta til Uggdalseidet, der også kommuneadministrasjonen hadde flytta, var det ein del interesserte menn som tok til å arbeida for oppretting av ein privatbank i Våge (Tysnes). Under hand vart det teikna aksjar for kr 5 900, fordelt på aksjar à kr 50.
Det vart sendt innkalling til konstituerande møte i skulehuset på Gjerstad i Tysnes i oktober 1908, og der møtte interesserte frå Våge (Tysnes), Lundegrend, nordre delen av Onarheim og Nord-Reksteren. Les mer …
Mange som bur i Sunnhordlandsbygdene er etterkomarar frå dei norske storættene, eller adelsættene, som levde i denne landsdelen for 500–600 år sidan; Sunnhordlandsættene. Det er ætter som har sine røter langt tilbake, nokre heilt tilbake til den gamle lendermannstida. I Sunnhordland Årbok 1939 kommenterer Rasmus Høyland i ein artikkel som denne artikkelen byggjer på:
«Dette synest også i stor mun å ha sett sitt merke på mange ættegreiner ned gjenom tida. Og me kan vel sjå her òg noko av det verde som både arv og ættekjensla har å segja for folk.»
Ikkje minst for ein ættegranskar kan det vera stor stas og gje status i miljøet om han eller ho kan knyta slekta si til desse gamle adels- eller bondeættene. Les mer … | 
