 Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928 f. Eiesland (født 7. mars 1881 i Fjotland kommune, død 7. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte. Les mer …
Risøya er ein matrikkelgard i Fjotland sokn i Kvinesdal kommune. Han har i dag gardsnummer 174, og hadde tidlegare gnr. 5 i Fjotland kommune, i 1838 matrikkelnummer 176 og gamalt matrikkelnummer 387.
Risøya har kome frå Nedre Kvinlog og grensar dit frå Kvina ved Gaukesteinen og over heia til skiftet med Spikkeland og Øvre Kvinlog. Langs med Kvina går skiftet med Engedal, som har mark tvers ovanfor Risøya på Risøymonen.
Risøya er ei øy i Kvina. Kvinas hovudløp går på austsida gjennom Trollfossen, medan det mindre flaumvassløpet, Risøykvitla, i vest møter Kvednebekkjen ovanfor garden og renn over gardsmarka og ut i Kvina. Dette vassløpet, som hadde større vassføring før reguleringa av Kvina, har danna eit lite delta som utgjer storparten av innmarka på Risøya. Utløpet går ut i ei evje, som mellom anna har gitt namnet til ein av dei nærliggande jordteigane, Einaevja.
Les mer …
 Gamlehusa på bnr. 3. Foto: Solveig Helle Helle, uttales Hedde, er ein matrikkelgard i Fjotland sokn i Kvinesdal kommune. Han har gardsnummer 171, og hadde tidlegare gnr. 2 i Fjotland kommune, i 1838 matrikkelnummer 173 og hadde gamalt matrikkelnummer 260.
Som spreidd utover – på ei slette på austsida av Kvina, mellom åskammar og knutar – ligg bruka på Helle. Vesterdalsvegen, rodevegen som blei anlagt gjennom Helle i 1899, må gjera ein sving her, rundt Hamaren, ein fjellformasjon som stikk opp midt på sletta.
Gardsgrensa mot vest følgjer Kvina frå Narvestad til Engedal, medan skiftet med Engedal går frå Lundalsfossen i Kvina over Stighommen og Årkleiva til Hommevatnet. Denne grensa blei gått opp i 1662. Den opphavelege grensa gjekk så vidare frå Hommevatnet og sørover i heia til skiftet med Versland og Sinland og deretter rett vest til Narvestad ved Nonansheia.
Helle grensar til Narvestad, Sinland, Borhommen, Årstøl og Knibestøl i sør, til Homme og Åmland i aust, Nedre Kvinlog i vest og Engedal i nord. Les mer …
 Turen kan enten gås fra Josdal eller Salmeli, og den kan gås som en rundtur. Detaljert rutekart finnes på UT.no. er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene Sirdal og Kvinesdal. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra Josdal i Sirdal eller fra Salmeli i Kvinesdal. Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene. Les mer …
| 
