 Tingvoll kyrkje Foto: Arve Holmeide Tingvoll kyrkje (lokal uttale /"tiŋvɔʎ:ˌçerçɔ/ (nominativ/akkusativ) / /"tiŋvɔʎ:ˌçerçɔɲ:/ (dativ)) på Tingvoll på Nordmøre er ei steinkyrkje som vart bygd kring 1180 i romansk stil. Ho er ei av dei gamle steinkyrkjene som vart bygd i Noreg gjennom tidene som enno står og framleis er i bruk. Kyrkja og det store vinkelrette våningshuset i nærheita ligg på eit sentralt plassert på nordsida av Tingvollvågen.
I eldre tider var Tingvoll truleg tingstad for Nordmøre, og det er difor ikkje unaturleg at kyrkja vart bygd her. Veggene i kyrkja er opptil 1,8 meter tjukke og har gangar inni, både på nordsida og sørsida. Dei går i trappetrinn bratt opp til murkrona oppunder sperrverket og så like bratt ned att. Det er eit mysterium kvifor dei vart bygde. Les mer …
 Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest. Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.
Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert. Les mer …
Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.
Det kan ha vore ein førkristen kultstad i området her, for Prestgarden ligg like nedafor den noverande kyrkja og like nord (vest) for den gamle kyrkjestaden.
Byggmeister for den nye kyrkja var Ola Fredriksson frå Nistugu Sør-Hole i Lesja (ca 1711-1769), og ho vart dekorert av den landskjende treskjeraren Jakob Bersveinsson Klukkstad opphavleg frå Lom. Han kom til Lesja for å skjere preikestol kring 1742, og er rekna som den som skapte den nye akantusskurden i Gudbrandsdalen. Prekestolen var han ferdig med i 1745. Betalinga var 40 riksdalar. Samstundes starta bygginga av den nye kyrkja, og Jakob fekk oppdraget med å skjere altartavla. Den var han neppe ferdig med før nokre år etter kyrkja var vigsla – han fekk i alle fall ikkje betalinga, 35 dalar, før i 1766. Jakob skar også korskiljedekorasjonane i kyrkja. Les mer …
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika, bygget på 1100-tallet. Kirken er Oslos eldste stående bygning, og er fortsatt i bruk som menighetskirke for Gamle Aker menighet. Kirken ligger i Akersbakken 26 på Akerryggen. Under kirken ligger Akersberget gruver som er det eldste påviselige bergverk i Norge, og verneverdige ølhaller fra 1800-tallet. Kalksteinen kirken er bygget av er hentet fra et brudd der Vår Frelsers gravlund nå ligger og fra Hovedøya.
I følge Oslo byleksikon nevnes Gamle Aker kirke første gang som fylkeskirke for Vingulmark i 1080. Dette dreier seg antagelig om en eldre kirke, muligens i tre. Dagens kirke regnes for å ha blitt påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, og kobles stilhistorisk til bygghytten ved Hallvardskatedralen. I Oslo Bys historie regnes fylkesordningen østafjells for først å ha blitt innført av kongemakten på 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet, og det er først på 1200-tallet Aker omtales som fylkeskirke for den nordlige delen av Vingulmark, med henvisning til den eldre Borgartings kristenrett. Les mer …
Borre kirke og Borre kirkegård ligger ved veien Kirkebakken (fylkesvei 325) i Borre i Horten kommune, like ved Borre prestegård og nær Borreparken med Borrehaugene. Kirken er en enskipet murkirke fra 1100-tallet i romansk stil, innviet til St. Olav og St. Nikolaus. Den ble sist grundig restaurert på 1920-tallet. Den er soknekirke for Borre sokn, og var tidligere hovedkirke i Borre prestegjeld.
På Borre kirkegård, som har vært i bruk siden middelalderen, er blant andre industrigründer Sam Eyde gravlagt, i et eget, frittstående gravmausoleum. Kirkegården, som ligger rundt hele kirken, har gradvis blitt utvidet. Borre kirke ble restaurert i 1928 under ledelse av arkitektene Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Kirken fikk ved samme anledning nytt våpenhus, skjenket av Sam Eyde, som bodde på nærliggende Semb hovedgård. Les mer …
 Nidarosdomen i vintersol. Foto: Morten Dreier , egentlig Nidaros domkirke ( bokmål) eller Nidaros domkyrkje nynorsk, er Norges viktigste kirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken. Munken i Nidarosdomen er navnet på et påstått gjenferd som skal ha blitt sett flere ganger i kirken. Les mer … | 
