Forside:Bardu kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik Om Bardu kommune Bardu kommune (nordsamisk Beardu suokhan) er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854. Historie Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe. Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795. Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da. Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad. Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første. Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag. Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her. Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet. Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.   Les mer … Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) Foto: John Haraldsen Gyldenaas/Midt-Troms museum/Digitalt Museum. (1900) Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) (født 28. august 1813 på Øren i Alvdal, død 5. mai 1910 på Strømsør i Bardu) var skinnfellmaker, fangstmann, jeger, fisker, bureiser og gårdbruker på Strømsør i Østerdalen i Bardu. Han livnærte seg også som slakter, doktor («kvakksalver») og landmålingshjelper. Både han og kona Kirsten Larsdatter Øytangen var blant de mange østerdølene som flyttet nordover til Bardu og Målselv på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.   Les mer … Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms. Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn. Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003 Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955   Les mer … Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve. Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer … Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år.. Foto: Johannes Irgens Terje Nilssen er en pensjonert «samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929 på Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger.   Les mer … Personalet ved Indre Troms Auto AS 1998 Indre Troms Auto var del av Indre Troms Samvirkelag. Samvirkelaget startet i 1982 sin bilvirksomhet med salg, verksted og bensinstasjon under selskapet Indre Troms Auto AS (ITA). Det hele startet med at firma Th. Eilertsens Bilforretning på Setermoen ble lyst til leie. Samvirkelagets administrasjon og styre fant at dette kunne være et godt bein å stå på for den allerede veletablerte kooperasjonen på Innlandet. Virksomheten ble utvidet både på vareutvalg og omsetning. Men bilbransjen og kapitalvaremarkedet er mer konjunkturavhengig enn brød og melk, så virksomheten ble fusjonert med og flyttet til Forbrukersamvirket NORD i Tromsø. Indre Troms Auto kom som et resultat av det behov i markedet som oppsto ved at en privat aktør ville legge inn årene. Administrasjonen så det som sin plikt å fremme lagets virksomhet. Det ble tilsagt interesse, og laget fikk tilslaget på leie av forretningen. Dertil ble det klarlagt at laget ville få tilslaget som Nissan-forhandler i distriktet. Da disse formalia var blitt i orden, ble saken lagt fram for et samlet styre og representantskap, som godkjente planene. Den 9. august 1982 var ITS i gang.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bardu kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bardu kommune Bardu kommune Indre Troms Samvirkelag ingen underkategorier Setermoen ingen underkategorier   Andre artikler Troms Forsvarsmuseum Indre Troms Auto Terje Nilssen Bardo Forbruksforening Bardu kooperative Handelslag Bardu Kooperative Kvinneforening Indre Troms Samvirkelag Gunnar Asbjørnsen (1895–1955) Setermoen Troms Kooperative Fylkeslag Gudrun Dahlberg Lars Gerhard Iversen Foshaug (f. 1879) Karen Kristine Henriksen Bunaden for Bardu og Målselv Bardu historielag Troms landsgymnas Soldathjemmet på Setermoen Granatfunn på Engenes Kampen mot alkoholen i Sør-Troms Kåre Andreas Nilssen Gunnar Linaker (1988–2011) Ordførere i Bardu kommune Peder Andersen Moen (1813–1873) Anders Kristiansen (1993–2011) Sissel Solbjørg Bjugn Maalselv Kooperative Handelslag Øverbygd Samvirkelag Andselv Samvirkelag Salangen Samvirkelag Bøndernes Kooperative Handelslag