Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig
Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.
Foto: Ukjent / Arbark

Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land.

Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England.

En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...

 
Smakebiter
Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.
Foto: Rolf Sunde (eier bildet)
Asbjørn Edvin Sunde (født 27. desember 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa. Etter frigjøringa begynte den kalde krigen, og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.   Les mer …

Bombet hus i Harstad, 1940.
Foto: Ukjent
NEG 129 Krigstradisjon er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1979 med tittel Krigstradisjon. Utsendar var Bjarne Hodne.   Les mer …

«Fix» på Isegran maritime senter.
Foto: Chris Nyborg (2015).

«Fix» er en slepebåt som ble bygd på Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1891, med byggenummer 17. Den ble under andre verdenskrig brukt av hjemmefronten under operasjon Polar Bear. Pr. 2015 ligger båten ved Isegran maritime senter, hvor den gjennomgår videre restaurering.

Båten var en arbeidshest på Glomma og Oslofjorden, hvor den ble brukt til tømmerslep og til slep av lektere og skip helt fram til 1997. Det meste av den er uforandra, men den opprinnelige dampmotoren ble i 1965 bytta ut med en Wichmann på 300 hestekrefter.

Da «Fix» ble tatt ut av tjeneste ble båten solgt til Sverige, men lokale entusiaster i Fredrikstad fikk kjøpt den tilbake i 1998. Første runde med restaurering ble gjort på Bredalsholmen fartøyvernsenter i Kristiansand, og deretter fulgte videre restaurering på Isegran.   Les mer …

Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige.
Flyktningeruta er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under andre verdenskrig for å komme seg til frihet i Sverige. Ruta starter ved Skullerudstua i Oslo og går gjennom Østmarka til Enebakk og Øyeren. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom Aurskog og fram til Skjølåen i Eidskog, der Norske Grenselosers Museum ligger. En avstikker går også videre inn til Skillingmark i Värmland, der det var flyktningemottak under krigen. Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.   Les mer …

Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent.
Foto: Ernest Rude (1919)
Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …

Lars Moen på veg heim att frå Sachsenhausen i 1945.
Lars Magnus Moen (fødd i Lesja 29. november 1885, død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» idet han vart kyrkje- og undervisningsminister under statsministrane Einar Gerhardsen og Oscar Torp, i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i konsentrasjonsleir.Lars Moen var fødd på plassen Rånålykkja på Lesjaskogen. Det var husmannsplass under Sygard Rånå. Foreldra hadde teke til der året før Lars vart fødd.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Andre verdenskrig
 
Andre artikler