 M/F Haalogaland i Lyngenfjorden Foto: Ukjent (1974) Motorferga Haalogaland ble bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, og overlevert rederiet Statens Vegvesen i Troms i januar 1955.
27 år etter at motortankeren «Vesco» i 1927 ble overlevert Vestlandets petroleum, som seinere ble til ESSO, ble kjølen til et nytt fartøy strukket på Kaarbøverkstedet.
Fartøyet, som ble byggenummer 18, fikk navnet «Haalogaland». Hun ble den første av fire ferger som ble levert fra KMV i løpet av de påfølgende tre år, til henholdsvis Statens Vegvesen i Troms, Tromsø ferjer, Torghatten transportselskap og Helgeland trafikkselskap.
Statens Vegvesen skrev kontrakt med KMV den 28. mai 1953 om bygging av ei bilferge, og i september samme år ble kjølen strukket. Skipet ble tegnet av verkstedets ingeniører.
Huden på «Haalogaland» ble klinket til spantene, det var litt uvanlig så seint som i 1954, men man skal ha ment at fartøyet derved ble mer stødig og fleksibelt i de værharde områder den skulle betjene. Plateskjøtene ble imidlertid sammenføyet med elektrisk sveising. Les mer …
Refsnes gods var et gods beliggende på Jeløya i Moss. Siden 1970 bedrives det hotelldrift i hovedbygningen på det tidligere godset under navnet Hotell Refsnes Gods. Restauranten har vært drevet siden 1938.
Den særpregede hovedbygningen fra 1767 med sine to tårn er lett gjenkjennelig fra fjorden. I snart 250 år har Refsnes Gods vært sentrum for selskapeligheter.
Det startet med 2. generasjon Chrystie (opprinnelig fra Skottland) som bygget Refsnes som sin "lystgård". Deres sønn David og hans vakre frue Sophie var et meget populært vertskap, og selskapene samlet borgerskap og notabliteter fra fjern og nær.
Mange kjente personligheter har spist og nydt gjestfriheten ved godset bl.a. Edvard Munch, Hans Gude og kong Oscar II. Også Camilla Collett likte seg på Refsnes Gods, og vi kan lese fra hennes nedtegnelser at "… denne rige og smukt innrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjieligt og behagelig." Les mer …
 Motiv fra Jeløya, sett fra Bastøferga i Moss havn. Foto: Chris Nyborg (2014) Jeløya er en av Ytre Oslofjords største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden 1946 vært en del av Moss kommune. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonskilen.
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom Mossesundet på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden 1957 ei klaffebru. Den har vært stengt for båttrafikk siden slutten av 1990-årene. Les mer …
 Konsul Petersons hus. Foto: Chris Nyborg Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.
Taket er kledd med hollandsk takstein.
Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923. Les mer …
 M. Peterson & Søn. Foto: Roy Olsen (2012)  Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer … | 
