Forside:Kirker fra nyere tid

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. feb. 2014 kl. 09:17 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra nyere tid
Piperviken småkirke i Oslo var en av de første arbeidskirkene, og varsla en ny tidsalder i kirkearkitekturen.

Med kirker fra nyere tid tenker vi på kirker som ble reist etter 1814, da dansketida endte. Det var særlig i andre halvdel av 1800-tallet at det ble oppført mange kirker. Dessverre hadde dette sin pris, for ofte ble den eldre kirken revet for å gi plass til den nye.

På 1900-tallet kom en ny trend i kirkebygginga. Man forlot de tradisjonelle langkirkene med tårn i vestenden som vi ser så mange steder, og begynte i stedet å prioritere arbeidskirker. Dette hadde sitt utspring i småkirkebevegelsen, som i utgangspunktet jobba for å få reist kirker i underpriviligerte områder i byene. Kirken ble kombinert med aktivitetsrom, hybler og kontorer. Denne typen kirker ble en periode nær sagt enerådende.   Les mer ...

 
Smakebiter
Veggli kirke fotografert 1. juledag 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal. Fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet, som senere ble revet. Veggli kirkegård ligger øst og sør for kirken. Arealet til den opprinnelige kirkegården er bevart vest for den nåværende kirken. Veggli kirke er en langkirke, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser.   Les mer …

Lillestrøm kirke i 2009.
Foto: Bjoertvedt
Lillestrøm kirke ble bygd i basilikastil i 1935. En lav fløy med menighetssal og noen birom binder kirkerommet sammen med et 35 meter høyt prismeformet tårn. Et lite kapell er innredet i tårnfoten. Det har glassmalerier som er laget av kunstneren Finn Krafft. De to kirkeklokkene er fra Lillestrøm bedehus som fungerte som kirke i Lillestrøm fra 1889. Klokkene har inskripsjonen L D & H som er initialene til giveren av klokkene: Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Kirken er soknekirke for Lillestrøm sokn, og var tidligere hovedkirke for Lillestrøm prestegjeld.I 1914 tilbød Lillestrøm Torvstrøfabrik kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra Hans Sørensen, eieren av Vestre Sørum gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata.   Les mer …

Feios kyrkje.
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde

Feios kyrkje, Feios i Sogn, Vik kommune, er teikna av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Byggmeistaren heitte Johannes Øvsthus og kom frå Hosanger prestegjeldOsterøy. Kyrkja vart bygd i 1866 i staden for den gamle Rinde stavkyrkje som vart riven same året.

Feios kyrkje er ei kvitmåla langkyrkje i nygotikk og sveitserstil. Kyrkja er bygd på Rinde kyrkjestad og er truleg den tredje kyrkja på denne staden. Gardsnamnet er Rinde der kyrkja står, gardsnummer 160, og kyrkja ligg ved fylkesveg 182. Kyrkjestaden Rinde ligg ved Sognefjorden og er nemnt i kjelder tilbake til 1123, og her ligg Rindestodi som var sentral for kyrkjestaden fordi sjøvegen var viktig. Like i nærleiken, på Børenganeset, er ei gravrøys frå bronsealderen. Rinde kyrkjestad låg under bispesetet på Selja fram til 1170, då vart bispesetet flytta til Bergen.   Les mer …

Heggedal kirke.
Foto: Karl Braanaas
(2006)
Heggedal kirke i Heggedalsbakken 8 i Asker er soknekirke for Heggedal sokn. Den er en langkirke i tre med takrytter med nybarokt spir, bygd i 1931 (ark. Fritz Holland). Kirken har en spesiell forhistorie. Heggedal vel tok i 1914 opp tanken om å få et gudshus i kretsen. Det var velets formann, Julius Christiansen, som tok initiativet. Han og flere av vellets styremedlemmer var sosialister, men en kirke ville de ha. Saken måtte bero på grunn av krigsutbruddet, men ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1920-årene. Mange foreninger arbeidet etter hvert for saken, og arkitekt Holland ble engasjert til å tegne bygget. Det ble reist i årene 1929–30.   Les mer …

Vardåsen kirke.
Foto: Karl Braanaas
(2004)

Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.

Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære».   Les mer …

Atrå kyrkje frå sud.
Foto: Per Espeland
(mai 2011)
Atrå kyrkje i Tinn stod ferdig i 1836, og vart innvigd av prost og sokneprest Søren Schive 4. september 1836 med fleire av prestane i prostiet til stades. I 1936 var det arrangert eit gildt 100-årsjubileum med biskopen James Maroni som det naturlege midtpunktet. Ein komité med Halvor Gjøystdal, Olav Høgehaug og Anders E. Hedem førebudde festmarkeringa. Dei utarbeidde òg eit hefte med ein gjennomgang av Atrå kyrkjes historie. Gjøystdal skreiv ein liten prolog til festen   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra nyere tid
 
Andre artikler