 Snøskredet i Langvassdalen natt til 7. mars 1956 tok nesten hele huset til familien Kibsgård, bare deler av grunnmuren sto igjen. Snøskredtragedien i Langvassdalen i Kvæfjord kommune den 6. og 7. mars 1956 førte til at fem av seks mennesker i samme familie omkom. Denne tragedien nær druknet i ei større ulykke som skjedde i Sigerfjord natt til 7. mars, der 14 mennesker og flere hus ble feid på havet.
«Snøvinteren» 1956 lavet det ned med mengder av snø fra tidlig på høsten. På Forøysæter 8. desember 1955 måtte familien Liv og Ole Antonsen rømme fra huset da skredet gikk som feide med seg bislaget, uthuset og i tillegg slo inn begge lem-dørene på fjøset slik at den ble fylt med snø. Samme dag gikk det flere store skred fra Forøysæter til Gombogen, som feide både trær og telefonstolper på havet. Fjorden var full av snøsørpe og trær helt ut til Forøya. Det tok sju døgn før man klarte å åpne vegen igjen - med bulldoser. Les mer …
 Sigurd Kulseng-Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1956) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng-Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Kulseng-Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Kulseng-Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
Les mer …
 Pastor Ingolf Dahl. Foto: Skannet fra Kontaktbladet kom i forbindelse med baptistenes årlige predikantmøte som ble avviklet på den lille Kveøya i Kvæfjord kommune. Der ble det også avviklet en serie evangeliske møter, slik tradisjonen tilsa. De tilreisende predikantene tok så rørsla med seg, slik at vi kan se spor etter vekkingen flere steder i Nord-Norge. Baptistene i Kvæfjord har en rik historie. I Peder Eidbergs framstilling av Harstad Baptistmenighets første 100 år ser vi at han taler om «Aune-karene» som hadde vært på vårtorskefiske i Finnmark i 1856. De ble vekket da de var innom Tromsø, og ble spredere av «ordet» i de sydlige egne av dagens Troms fylke. Vi ser altså at «de fant sin tro» året før Lammers kom til Tromsø i 1857. Mye tyder på at de også kom under innflytelse av predikanten Ole Kallem som gjestet Trondenes høsten 1856, og som var kjent for å skape vekkelser dit han kom. I den forbindelse merker vi oss at en fri apostolisk menighet ble etablert i Trondenes med forstander Bernt Johannessen og 68 medlemmer i 1857. I Kvæfjord etablerte de seg med Peder Fredriksen som forstander og 13 medlemmer den 31. desember 1860. Les mer …
| 
