Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Ein fembøring utstilt utanfor Nordlandsmuseet i Bodø ca. 1978. Foto: Olve Utne Ein fembøring (nynorsk/bokmål; trulig frå norrønt byrðingr og burde kanskje helst vore skrive fembørding) er ein open, spissgatta trebåt med segl og minst fem båtrom. Denne båttypen, som hovudsaklig er ein størrelseskategori, har tradisjonelt vorte bruka i Trøndelag og Nord-Norge. Fembøringane blir tradisjonelt bygd enten som åfjordsbåtar eller nordlandsbåtar. Sjølv om fembøringane har minst fem rom, og i praksis ofte minst sju eller åtte, så har dei sjeldan meir enn fem eller seks par tollepinnar — og ofte ned til tre par i storfembøringane frå sist på 1800-talet. Dei største åfjords-storfembøringane var kring 52 fot og vart spesialbygd for lofotfisket; dei vart følgelig kalla lofotbåtar.   Les mer … Agria 1300 R m ILO 5 HK 2T-motor 1954-mod Motorslåmaskina sitt inntog i norsk jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet er halde i hevd etter at ljåen og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på 1950-talet. Dei tidlege maskinene med totaktsmotor utan turtalsregulator kunne vere ein prøvelse for køyrekarane når det var tynt med gras og motoren gjekk "magert" (for lite bensin i høve til luftmengde). Turtalet på motoren går opp, kniven i slåtteapparatet går raskare fram-og-tilbake og styrehandtaka ristar meir enn ved normal slått. Fingrane og skuldrane visnar bort grunna risting i styrehandtaka. Det var ikkje uvanleg at slåttekarane måtte matast ved bordet etter ein lang dag på slåttetegen. Dei fekk ikkje opp hendene og fingrane ville ikkje virke lenger.   Les mer … Tegning av oppmålt saltdalspisse fra 1930-tallet. Utført av Kai Linde, Rognan Saltdalsspissa er en spissgattet robåt fra Saltdal som tradisjonelt er bygget av furu. Spissa kjennetegnes ved relativt kort kjøl, med bruk av avrundet lot mellom kjøl og stevn. Den kortere kjølen gjør spissa letthåndterlig i farvann med strøm og i havn mellom andre fartøy. Stevner, lot og kjøl er bladskjøtt med vertikal lask. Saltdalsspissa er rund i formene. På spissene som ble bygget ved båtbyggerlinja på Rognan, ble i senere år kjøl, lot og stevn laminert i et stykke. Eldre båter kan være bygget med 5 omfar, senere ble det vanlig med 6 bord. Bordene er felt mot kjøl og stevn uten spunning. Ripekonstruksjonen er enkel og solid. Det ligger en kraftig innvendig tollegang mot ripbordet, over eller felt mot banda og mot halskluter ved stevnene. Halskluten er felt mot stevn og ripebord. På utsiden ligger ei fenderlist/langise. Over det hele ligger et vaterbord med tolleklosser. Utviklingen av denne solide ripekonstruksjonen kan ha sammenheng med bruken av saltdalspisser som lettbåt på større fartøy.   Les mer … Romsdal kystlags logo Romsdal kystlag ble opprettet i 1985. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har som sine hovedprosjekter å vedlikeholde MS «Brand». Fiskeskøyta MS «Brand» er også kystkulturminnet kystlaget har valgt å adoptert i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne. Romsdal kystlag arrangerte Forbundet KYSTENs landsstevne på Bud i 2001 med hjelp av andre lokale foreninger.<onlyinclude> Andre båter De andre båtene som kystlaget disponerer, er: Otto – ligger vinterlagret i Sjåa på Hjertøya Tormod – på Otrøya Dorris - på RKS   Les mer … Hortenstangen kystlags logo viser en gimsekloss. Hortenstangen kystlag ble stiftet 25. oktober 2001 og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Laget skal være et forum for alle Kysten-medlemmer i nordre Vestfold, det vil si nord for Tønsberg. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal være lagets samarbeidspartnere. Hortenstangen Kystlags hovedmålsetting er å danne et kystkultursenter som kan være et samlingssted for medlemmene og et samlingspunkt for alle som har interesse for kystkultur i området. Laget har 42 medlemmer (2012), men har likevel gjennomført omfattende arbeide på «Liljen».   Les mer … Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning. Foto: Chris Nyborg (2013) Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et landsdekkende museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Stavseng fyrstasjon Tønsberg kystkultursenter Slippen i Marvika Gunder Thorsen Ulenes Danielsens Båtbyggeri Birketvedt Westermoen (båtprodusent) Mjosundet Båt og Hydraulikk Holmen Yachtværft Wichmann Motorfabrikk Sørengaskipene Stavern (loskrysser 1952) Movassbåten (Sunnmørsbåt 1878) Guløy (Fiskefartøy 1937) Kvikk (klegg 1937) RS 44 «Idun» (1937) Havsula (sjark 1979) Ørnfløy (fiskefartøy 1967) Solbris (fiskefartøy 1961) Utvær (Transportfartøy 1931) Heggvin (Fembøring 1998) Smålos (sjekte 1943) Skårungen (pram) Futen Stoksundferja (Bilferje 1963) Ceres (passasjerfartøy 1872) M/S «Monte Rosa» Røken (passasjerfartøy 1893) Faun (Lystfartøy 1916) Hestøy (Losskøyte 1951)