Forside:Larvik kommune

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Karl Olaf Aares
Foto: Norske skolefolk (1952)
Karl Olaf Aares (født 8. juni 1886 i Brunlanes, død 16. januar 1970) var lærer.

Han var sønn av bonde Simen Aares og Berthe Marie f. Sky, Åres i Brunlanes. Karl Olaf Aares, som hadde flere eldre søsken, tok eksamen ved Oslo lærerskole.

Aares vikarierte i Helgeroa i Brunlanes 1908-10 og var ansatt ved Melø skole i Hedrum 1911-12. Fra 1913 var han lærer ved Skalleberg skole i Tjølling.   Les mer …

Fredriksro er en åsrygg til høyre i svingen på jordet før Brunla gård når en reiser fra Stavern. Den tidligere hoppbakken i Fredriksro hadde ingen fast installasjon som ga den status som hoppbakke slik en hadde for eksempel på Jordet og Torsrød. Den ble like fullt anvendt mye av ungdommer fra både Solstad, Jordet og Varden til hopp og utfor.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 8. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden.
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).   Les mer …

Erik Andersen Nordquelle, født 12. juni 1858Månejordet i Hedrum, død 3. januar 1938, var en predikant som De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra.Omkring århundreskiftet startet Erik Andersen Nordquelle en egen bevegelse i Christiania, De frie venner. Forsamlingen hadde et eget tidsskrift Det gode Budskab som første gang kom ut i januar 1904. Hans bevegelse ekspanderte, og i årene etter 1910 dro misjonærer både til India, Kina og Afrika. Schibboleths opplagstall viser hvilken suksess bevegelsen hadde. Det 13. opplaget i 1915 kom i 20 000 eksemplarer; likevel var et nytt opplag i 1919 nødvendig. Nordquelle hadde i perioder nært samarbeid med Thomas Barratts pinsevenner og Smiths venner, men i begge tilfellene endte det med brudd.   Les mer …

Manvik i Brunlanes er matrikkelgård nr. 126 i tidligere Brunlanes kommune, nå Larvik kommune. Manvik-gårdene ligger på ei elveslette rett nord for Berg gamle kirke, og muligens var Berg opprinnelig høgendeskirke for beboerne på Manvik. Manvik var nemlig sete for ei framstående ætt på 1100- og 1200-tallet. Lodin av Manvik var blant lendmennene til kong Magnus Erlingsson som falt i slaget ved Fimreite i 1184.   Les mer …

Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834
Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12. januar 1904
Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig.

Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834-1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).

Adresser

Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919

Historie

<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler