Forside:Musikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Musikk
Spelmannen «Espvik-Sanden» (Johannes Olson Valen, ca 1820–1909) frå Aure på Nordmøre. Fela er av barokk type, medan bogen er av moderne type.
Foto: John Danielsen Bergfall (1822–1901)

Musikk inkluderer både song (vokalmusikk) og spel (instrumentalmusikk). Blant dei eldste musikkinstrumenta i Skandinavia er bronselurane, som hovudsakleg er funne i Sør-Skandinavia. Frametter mellomalderen og nyare tid har instrument som fløyter, harper, trommer, feler, langeleikar, klarinettar, trekkspel, gitarar m.fl. vore aktuelle instrument i folkemusikken. Kunstmusikk har det òg vore i Noreg — frå stadsmusikantar og kyrkjemusikarar i eldre tider til kammerensemble, symfoniorkester og musikkteater (inkl. opera) opp mot moderne tid.   Les mer ...

 
Smakebiter
Oppskrifta til Friarferdi til Gjøtland, ein mellomalderballade nedskriven i 1612 på Sunnmøre.
Foto: Norsk folkeminnesamling Orig. ms. NFS S. Bugge r, 24-25
NEG 180 Sang i hverdag og fest er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Tanker om framtiden. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Velle Espeland ved Norsk Visearkiv.   Les mer …
Fjølfele bygd av Johannes Berven i tolvårsalderen, ca. 1911.
Foto: Olve Utne
(1995)
NEG 6 Folkelige musikkinstrument er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Folkelige musikkinstrument. Leif Løchen og Rigmor Frimannslund. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 6t Folkelege musikkinstrument. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 6 Folkelige musikkinstrument.   Les mer …
Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer …
Ringve Museum
Ringve musikkmuseum er nasjonalt museum for musikkinstrumenter. I samlinga på mer enn 2000 instrumenter er det rundt 700 klassiske europeiske instrumenter, og ellers europeiske og utenom-europeiske tradisjonelle instrumenter. Museet har også omkring 25 000 notetrykk, lydarkiv med pianolaruller, polyfonplater, fonografruller og forskjellige slags fonogrammer. Det bygger på grunnleggeren Victoria Bachkes private samlinger, og ble åpna for publikum i 1952. Museet er lokalisert på gården Ringve i Trondheim, som var Peter Wessel Tordenskiolds barndomshjem. Det er derfor også en samling knytta til sjøhelten der. Rundt bygningene er det en botanisk hage på 130 dekar, som drives av NTNU.   Les mer …
Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.

Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret.   Les mer …
Runebomme i muséet Arktikum i Rovaniemi i Finland.
Ei runebomme eller trolltromme er eit samisk musikkinstrument bruka i samband med sjamanisme og til akkompagnement av joik. Runebomma blir halden med eine handa og består av eit dekorert reinskinn spent på ei ramme. Noaiden, den samiske sjamanen, slår på runebomma med ein karakteristisk T-forma hammar av reinhorn, og ein «visar» forma som ein ring, ein trekant eller ein frosk ligg på skinnet og legg seg til på eitt av symbola etter kvart. På samiske språk finst det ulike namn på tromma: Gievrie er det sørsamiske ordet. På pitesamisk heiter tromma gåbdes, på lulesamisk goabdes og på nordsamisk heiter ho anten goavddis/goabdis eller meavresgárri. Det skoltesamiske namnet er kyömdes.   Les mer …
  
Se også


Kategorier for Musikk
Musikk
Forsvarets musikk
Historisk oppføringspraksis
Jødisk musikk
Konserter
Lydopptak
Musikere
Musikkbransjen
Musikkfestivaler
Musikkforeninger
Musikkformer
Musikkgrupper
Musikkinstrument
Musikkpaviljonger
Musikkpedagoger
Musikkpriser
Musikkskoler
Noter
Samisk musikk
Tamilsk musikk
 
Andre artikler
 
Nyeste artikler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Musikk&oldid=290218»