Forside:Norges Kommunistiske Parti

Sideversjon per 17. mar. 2014 kl. 08:21 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Norges_Kommunistiske Parti¦NKP-politikere¦Norges_Kommunistiske_Ungdomsforbund‎|navigasjon={{Navigasjon politiske parti}}}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Norges kommunistiske parti • Rødt • De Grønne • Venstre • Sosialistisk Venstreparti • Senterpartiet • Kystpartiet • ArbeiderpartietKristelig FolkepartiHøyre • Fremskrittspartiet

Om Norges Kommunistiske Parti
Lenin har spilt en stor og fremherskende rolle i Norges Kommunistiske Parti. På partihuset i Søndre Tollbodgate 21 i Tromsø sto han alltid framme, samtidig som han voktet over forsamlingen fra sin fremtredende plass på veggen.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet 4. november 1923, som en følge av at Det norske Arbeiderparti (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære landsmøte.

Arbeiderpartiet brøt med Komintern, Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i Østkanten Samfunnshus i Kristiania. Der valgte man Sverre Støstad til formann. Som nestformann ble valgt Halvard Olsen. Peder Furubotn ble partiets første sekretær, og Elias Volan kom også med i partiets første sentralstyre sammen med Olav Schefloe som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, Norges Kommunistblad.   Les mer ...

 
Smakebiter
Sverre Støstad.
Foto: Utlånt fra familien.

Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959.

Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderpartiDen Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer …

Aage engasjerte seg tidlig i arbeiderbevegelsen. Her er han delegat på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds landsmøte i Kristiania i 1919. Rønning nr 11 fra venstre i øverste rekke.
Foto: Ukjent
Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i Harstad Tidende etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.
Foto: John Berthung/Harstad Tidende.

Aage Marinius Rønning (1897-1987) var typograf, gårdbruker, vognmann, drosjeeier og politiker i Harstad. Han var sønn av gårdbruker og vognmann John Rønning og hustru Ingeborg Andersen, han fra Tynset og hun fra Dovre.
Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til Harstad Tidende som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til Harstad Papirforretning, før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende 15. januar 1912. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til 1. juli 1918.

Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien.   Les mer …

Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent.
Foto: Ernest Rude (1919)
Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer …

K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963.
Foto: Kristian Hosar.
Kristian Gerhard Wågen (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar.   Les mer …

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951

Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.

Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.   Les mer …

Boris Hansen er gravlagt ved Nordre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Boris Hansen (født i Oslo (Kristiania) 12. august 1922, død samme sted 23. desember 2007) var politimann, sosialistisk politiker og i seinere år ansatt i administrative stillinger i Oslo kommune. Under krigen var han aktiv motstandsmann, og han sjøl og flere av hans nærmeste ble hardt utsatt i tyske konsentrasjonsleire.

Med et sterkt engasjement for byens og befolkningens ve og vel, ved sitt humør og sin joviale væremåte vant Hansen stor popularitet og respekt i Oslo, på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. I krysningspunktet mellom offentlige tiltak og frivillig virksomhet gjorde han en betydelig innsats blant annet innen ungdomsarbeid, kinodrift og mye annet. Best kjent er han kanskje for sin rolle som «Rusken-general» i Oslo, og som «Onkel politi» som instruerte skolebarn i trafikksikkerhet og organiserte skolepatruljene på 1950- og 1960-tallet.   Les mer …
 
Kategorier for Norges Kommunistiske Parti
 
Andre artikler