Kjennemerke for motorkjøretøy
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kjennemerke for motorkjøretøy ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende Schous bryggeri i Kristiania. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.
1899 til 31. mars 1913: kjennemerker uten bokstaver
Fram til 1913 var det amtene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det amtmannen som hadde ansvaret. Kristians amt var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom kongelig resolusjon av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var Kristiania først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte Trondheim 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: Frankrike, Luxembourg, Nederland og Belgia.
I kjøpstedene skulle bildene ha skilt bak med inntil tre 20 cm høye sifre i hvitt på svart bakgrunn. I amtene innførte man ikke nummer; i stedet skulle eiers navn og adresse stå på venstre side av kjøretøyet. På det tidspunktet var det bare 2-3 motorkjøretøy som var i bruk i amtene. Kjennemerker med nummer ble innført i amtene mellom 1903 og 1911, etter hver som det kom flere motorkjøretøy. Sifrene skulle være 12 cm høye i hvitt på svart bakgrunn. Over sifrene skulle eierens hjemsted stå med 6 cm høye bokstaver. Ut fra spesifikasjoner og maler kunne bileierne lage skiltene selv.
Fra denne tidlige perioden er det kjent registre fra ti kjøpsteder: Bergen, Fredrikstad, Fredrikshald, Kongsberg, Kristiania, Larvik, Kristiansand, Sarpsborg, Trondheim og Ålesund. Trolig var det flere stedet som hadde registrering, men protokollene ser ut til å ha gått tapt. En rekke biler som var i trafikk før man begynte med registrering ble aldri etterregistrert. Vi vet at den første bilen som kjørte i Norge allerede var ute av drift da bestemmelsen kom, så den var aldri registrert.
For motorsykler var man ikke pålagt registrering. I noen amt var det registreringsplikt for tråsykler, og der førte man også en del motorsykler. I 1907 innførte Smålenenes amt som første amt registreringsplikt for alle motorsykler.
De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.
De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn.
1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav
Den 21. juni 1912 ble det vedtatt en ny lov om motorvogner. Nå ble alt ansvar lagt hos politiet, og det ble oppretta et sentralt, landsomfattende registrer der understellsnummeret ble notert. Kjennemerkt hadde i utgangspunktet én bokstav, som fulgte amtet, etterfulgt av inntil tre sifre. Det skulle være skilt både foran og bak, og de skulle ha 7,5 cm høye svarte tegn på hvit bunn foran, og 12 cm høye svarte tegn på hvit bunn bak. Foran sto tegnene etter hverandre med bindestrek mellom bokstaven og sifrene, og bak sto amtsbokstaven over sifrene. Som tidligere lagde man selv skilt, men disse måtte godkjennes og ble så plombert fast på bilen. På motorsykler, som fra 1913 var registreringspliktige over hele landet, skulle det være et skilt montert på tvers foran med 6 cm høye tegn.
I Kristiania ble det i 1913 foretatt en fordeling av numrene. Liknende ordninger ble brukt andre steder, men Kristiania hadde noen særtilfeller:
- A 1–9: Kongehusets kjøretøy.
- A 10–20: Kommunens kjøretøy; overført til kongehuset 1923–1925.
- A 20–29: Diplomatkjøretøy.
- A 30–199: Motorsykler.
- A 200–399: Drosjer.
- A 400–999: Privatbiler.
Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter første verdenskrig kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre.
Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:
Bokstav | Amt (inntil 1918) | Fylke (1919-1971) | Politidistrikt | Tidligere nummerserie | Ny nummerserie (fra 1930) | Anmerkninger |
---|---|---|---|---|---|---|
A | Kristiania | Oslo | Oslo | 1- | 1- | |
B | Smaalenenes amt | Østfold | Moss | 1-50, 451-550, 1201-1400, 2201-2500, 4001-4500 | 6000-9999 | Nummerseriene som før har tilhørt Moss, Fredriksstad og Halden politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sarpsborg politidistrikt. |
Fredrikstad | 51-100, 301-450, 1801-2000, 4501-5000 | 10000-13999 | ||||
Sarpsborg | 101-150, 201-3000, 651-1000, 1401-18000, 2501-3000, 3301-4000 | 5001-5999 Med tiden 1-5999 | ||||
Halden | 151-200, 551-650, 1001-1200, 3001-3300 | 14000-17999 | ||||
C | Akershus amt | Akershus | Aker | 1-300, 601-1500, 2501-8000 | 12001-12999 Med tiden 1-12999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Follo og Romerike politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Akers politidistrikt. |
Follo | 301-400, 201-2500, 10001-12000 | 13000-16999 | ||||
Romerike | 401-600, 1501-2000, 8001-10000 | 17000-22999 | ||||
D | Hedemarkens amt | Hedmark | Hamar | 1-400, 1001-1400, 2001-2400, 3001-3400 | 4001-4999 Med tiden 1-4999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Glåmdal og Kongsvinger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Hamar politidistrikt. |
Elverum med Østerdalen | 401-800, 1401-1800, 2401-2800, 3401-3800 | 5000-9999 | ||||
Kongsvinger | 801-1000, 1801-2000, 2801-3000, 3801-4000 | 10000- | ||||
E | Kristians amt | Oppland | Gudbrandsdal | 1-499, 1500-1999 | 5000- | Nummerseriene som før har tilhørt Gudbrandsdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen Gudbrandsdal, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestoppland politidistrikt. |
Vestoppland | 500-1499, 2000-2999 | 3000-4999 Med tiden 1-4999 | ||||
F | Buskeruds amt | Buskerud | Drammen | 1-200, 601-1000, 1501-2000, 2601-3500 | 4301-9999 Med tiden 1-9999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Ringerike og Kongsberg politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Drammen politidistrikt. |
Ringerike | 201-300, 401-600, 1201-1500, 2301-2600, 3501-4000 | 10000-14999 | ||||
Kongsberg | 301-400, 1001-1200, 2001-2300, 4001-4300 | 15000-19999 | ||||
G | Jarlsberg og Larviks amt | Vestfold | Til 1929, ubenyttet siden | |||
H | Bratsberg amt | Telemark | Telemark | 1-100, 501-700, 1001-1200, 1700-1999 | 25000-4999 Med tiden 1-4999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Telemark politidistrikt. |
Skien | 101-200, 701-800, 1201-1400 | 5000-7999 | ||||
Notodden | 201-300, 801-900, 1501-1600, 2000-2299 | 8000-10999 | ||||
Rjukan | 301-400, 901-1000, 1601-1699, 2300-2499 | 11000-14999 | ||||
Kragerø | 401-500, 1401-1499 | 15000-16999 | ||||
I | Nedenes amt | Aust-Agder | Risør | 1-100, 1201-1400 | 1401-1499 Med tiden 1-1499 |
Nummerseriene som før har tilhørt Tvedestrand, Setesdal, Grimstad, Lillesand og Arendal politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Risør politidistrikt. |
Tvedestrand | 101-200 | 1500-2499 | ||||
Setesdal | 701-800 | 2500-3499 | ||||
Grimstad | 401-500, 601-700 | 3500-4999 | ||||
Lillesand | 501-600 | 5000-5999 | ||||
Arendal | 201-400, 801-1200 | 6000- | ||||
K | Lister og Mandals amt | Vest-Agder | Kristiansand | 1-200, 401-600, 701-900 | 1201-4999 Med tiden 1-4999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Mandal og Flekkefjord politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Kristiansand politidistrikt. |
Mandal | 201-300, 601-700, 901-1100 | 5000-7999 | ||||
Flekkefjord | 301-400, 1101-1200 | 8000- | ||||
L | Stavanger amt | Rogaland | Stavanger | 151-750, 3101-4000 | Med tiden 1-3999 | Nummerseriene som før har tilhørt Egersund, Haugesund, Rogaland og Sandnes politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Stavanger politidistrikt. |
Egersund | 91-100, 2001-2100 | 4000-4999 | ||||
Sandnes | 1001-1300 | 5000-6999 | ||||
Haugesund | 101-150, 751-1000 | 7000-9999 | ||||
Rogaland | 1-90, 1301-2000, 2101-3100 | 10000- | ||||
O | Bergen amt | Bergen | Bergen | 1- | 1- | |
P | Svalbard | Fra 1967 | ||||
Q | Ufortollete biler | Fra ca 1935 | ||||
R | Søndre Bergenhus amt | Hordaland | Hordaland | 1-299, 600-999 | 1000-5999 Med tiden 1-5999 |
Nummerserien 300-499 som før har tilhørt Hardanger politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledig så snart som mulig da den senere skal tildeles Hordaland politidistrikt. |
Hardanger | 300-599 | 6000- | ||||
S | Nordre Bergenhus amt | Sogn og Fjordane | Sogn | 1-100 | Med tiden 1-999 | Nummerseriene som før har tilhørt Fjordane politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Sogn politidistrikt. |
Fjordane | 101-200, 301-400 | 1000-1999 | ||||
T | Romsdals amt | Møre og Romsdal | Ålesund | 1-99, 300-399, 600-699, 900-999, 1000-1200 | 1201-1999 Med tiden 1-1999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Molde og Kristiansund politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Ålesund politidistrikt. |
Molde | 100-199, 400-499, 700-799 | 2000-3999 | ||||
Kristiansund | 200-299, 500-599, 800-899 | 4000-5999 | ||||
U | Søndre Trondhjems amt | Sør-Trøndelag | Uttrøndelag | 1-199, 2400-2900 | 2901-4999 Med tiden 1-4999 |
Nummerserien 300-1999 forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer i Trondhjem, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Uttrøndelag politidistrikt. |
Orkdal | 200-299, 2000-2399 | |||||
Trondhjem | 300-1999 | 5000- | ||||
V | Nordre Trondhjems amt | Nord-Trøndelag | Inntrøndelag | Ulike tall 1-749 | Ulike tall 1-749, 750-5999 Med tiden 1-5999 |
De like tall i serien 2-748 som før har tilhørt Namdal politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen dette distrikt, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Inntrøndelag politidistrikt. |
Namdal | Like tall 2-748 | 6000-8999 | ||||
W | Nordlands amt | Nordland | Helgeland | 1-40, 166-300 | 701-2000 Med tiden 1-2000 |
Nummerseriene som før har tilhørt Bodø, Narvik, Lofoten og Vesterålen politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Helgeland politidistrikt. |
Bodø | 41-90, 401-500, 601-700 | 2001-4000 | ||||
Narvik | 91-115, 301-400 | 4001-6000 | ||||
Lofoten og Vesterålen | 116-165, 501-600 | 6001- | ||||
X | Tromsø amt | Troms | Senja | 1-50, 201-300 | 301-2999 Med tiden 1-2999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Troms politidistrikt forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse dirstrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Senja politidistrikt. |
Troms | 51-200 | 3000- | ||||
Y | Finmarkens amt | Finnmark | Vestfinnmark | 1-50, 201-250 | 351-999 Med tiden 1-999 |
Nummerseriene som før har tilhørt Vardø, Vadsø og Sør-Varanger politidistrikter forutsettes ikke brukt ved fremtidige registreringer innen disse distrikter, men søkes gjort ledige så snart som mulig da disse numre senere skal tildeles Vestfinnmark politidistrikt. |
Vardø | 51-100 | 1000-1999 | ||||
Vadsø | 101-150, 301-350 | 2000-2999 | ||||
Sør-Varanger | 151-200 | 3000-3999 | ||||
Z | Vestfold | Larvik | 1-100, 601-700, 801-1000, 1551-1850, 2801-3100 | Med tiden 1-2999 | Nr 3000-3100 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Sandefjord. | |
Sandefjord | 101-200, 1301-1400, 3151-3300 | Med tiden 3000-3999 | Nr under 3000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik. | |||
Skoger (under Drammen) | 451-500, 1501-1550, 2401-2500 | Med tiden 4000-4999 | Nr under 4000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik. | |||
Holmestrand | 401-450, 3101-3150, 1051-1100, 1401-1500 | Med tiden 5000-5999 | Nr under 5000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik, unntatt 3101-3150 som skal overføres til Sandefjord. | |||
Nord-Jarlsberg | 301-400, 701-800, 1001-1050, 1851-2100, 2301-2400 | Med tiden 6000-7999 | Nr under 6000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik. | |||
Tønsberg | 201-300, 501-600, 1101-1300, 2101-2300, 2501-2800 | Med tiden 8000-11999 | Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik. |