Kulturminner i vassdrag: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bjøra erosjonssikring.jpg|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen|Namsenvassdraget]].|Knut Ove Hillestad/NVE|1974}} | {{thumb|Bjøra erosjonssikring.jpg|Erosjonssikring i Bjøra, nederste del av [[Høylandsvassdraget]], sidevassdrag til [[Namsen|Namsenvassdraget]].|Knut Ove Hillestad/NVE|1974}} | ||
{{thumb|Nidelva erosjonssikring.jpg|Erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Arildsløkken]] i Trondheim.|Asbjørn Osnes/NVE|2004}} | {{thumb|Nidelva erosjonssikring.jpg|Erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Arildsløkken]] i Trondheim.|Asbjørn Osnes/NVE|2004}} | ||
Linje 20: | Linje 19: | ||
== Typer anlegg == | == Typer anlegg == | ||
De fleste av anleggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene. | |||
Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder [[Reddalskanalen]] utgravet i åra 1876 til 1880 i [[Grimstad kommune]], senkingen av [[Goksjø]] i åra 1962–1975 og kanalisering av [[Rena (elv)|Rena]] og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985. | |||
== Prioriterte anlegg i prosjektet == | == Prioriterte anlegg i prosjektet == | ||
Linje 68: | Linje 70: | ||
| [[Gråelva (Stjørdal)|Gråelva]] || [[Stjørdalselva|Stjørdalsvassdraget]] || [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] || Erosjonssikring | | [[Gråelva (Stjørdal)|Gråelva]] || [[Stjørdalselva|Stjørdalsvassdraget]] || [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] || Erosjonssikring | ||
|- | |- | ||
| [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] || [[Nea-Nidelvvassdraget]] || [[Trondheim kommune|Trondheim]] || Erosjonssikring | | [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] v/[[Arildsløkken]] || [[Nea-Nidelvvassdraget]] || [[Trondheim kommune|Trondheim]] || Erosjonssikring | ||
|- | |- | ||
| [[Søa]] || [[Søa|Søavassdraget]] || [[Heim kommune|Heim ]] || Flom- og erosjonssikring | | [[Søa]] || [[Søa|Søavassdraget]] || [[Heim kommune|Heim ]] || Flom- og erosjonssikring | ||
Linje 108: | Linje 110: | ||
| [[Auklandselv]] || Auklandselv || [[Stavanger kommune|Stavanger]] || Flom- og erosjonssikring | | [[Auklandselv]] || Auklandselv || [[Stavanger kommune|Stavanger]] || Flom- og erosjonssikring | ||
|- | |- | ||
| [[Reddalskanalen]] || | | [[Reddalskanalen]] || Ågreelva || [[Grimstad kommune|Grimstad]] || Ferdsel, jordgjenvinning | ||
|- | |- | ||
| Herreelva || [[Herrevassdraget]] || [[Bamble kommune|Bamble]] || Flom- og erosjonssikring | | [[Herreelva]] || [[Herrevassdraget]] || [[Bamble kommune|Bamble]] || Flom- og erosjonssikring | ||
|- | |- | ||
| [[Måna (Tinn)|Måna]] v/[[Miland]] || [[Skiensvassdraget]] || [[Tinn kommune|Tinn]] || Flom- og erosjonssikring | | [[Måna (Tinn)|Måna]] v/[[Miland]] || [[Skiensvassdraget]] || [[Tinn kommune|Tinn]] || Flom- og erosjonssikring |
Nåværende revisjon fra 21. mar. 2024 kl. 11:00
Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak var et prosjekt som ble gjennomført i åra 2007 til 2009, og med rapport fra 2010, og som tok sikte på å identifisere og bevare et utvalg bevaringsverdige vassdragstekniske anlegg fra 1700-tallet og fram til idag. Med dette menes:
- Flom-, erosjons- og skredsikringsanlegg
- Terskler og buner i vassdrag (både relatert til sikrings- og miljøaspektet)
- Kanaliserings-, tørrleggings- og senkingstiltak
I tillegg ble det presentert utvalgte skådammer (dam som skal hindre at tømmeret driver inn i viker og evjer), flommerker og flomsteiner.
Prosjektet målsetning var å bidra til bevaring av de viktigste anleggene og gir økt kunnskap om vassdragsteknikk og dens betydning i Norge. Prosjektett vil bidra til økt bevissthet om, og formidling av, anleggenes historiske verdier.
Prosjektet ble utarbeidet internt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innenfor etatens museumsordning som er etablert som en fast ordning fra 2003. Som ressurspersoner deltok fagfolk fra NVEs regioner, som har bistått med anleggsoversikter, vurderinger samt forslag til prioriteringer. I tillegg har Riksantikvaren bistått med kulturminnbefaglige råd og innspill underveis.
Dette var et av fire tilsvarende prosjekter om teknisk-industrielle kulturminner innenfor NVEs ansvar. De tre andre er:
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon (2006)
- Kraftoverføringens kulturminner (2010)
- Dammer som kulturminner (2013)
Typer anlegg
De fleste av anleggene er knyttet til flom- og eorsjonssikring, i mange tiolfeller har tiltakene begge målsetningene. De fleste erosjonssikringstiltakene har en defensiv funksjon, det vil si å unngår jordras og ytterligere ødeleggelse av elvebredden og de true de omkringliggende områdene.
Men tre av tiltakene har en mer offensiv målsetting, hvor vannspeil til tilhørende innsjøer har blitt senket, både for å reddusere flomfare med tilhørende ødeleggelser, men også gjenvinne nye jordbruksområder. Dette gjelder Reddalskanalen utgravet i åra 1876 til 1880 i Grimstad kommune, senkingen av Goksjø i åra 1962–1975 og kanalisering av Rena og tørrlegging av Østamyrene i åra 1977–1985.
Prioriterte anlegg i prosjektet
Prosjektet omfatter 62 historisk viktige anlegg.