Forside:Larvik kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Lardal kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Lardal

Om Larvik kommune
Larviks indre havn sett fra Langestrand.
Foto: Rune A. Karlsen
Larvik er en by og kommune i Vestfold. Byen ligger på grunnen til den gamle gården Nannaseter. Larvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1671, og man regner derfor dette som byens grunnleggingsår. Før 1671 var det borgerne i Tønsberg som hadde rett til å drive handel i Larvik, og flere av dem var også bosatt i Larvik. De gamle bydelene er Langestrand, Hovedbyen og Torstrand.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Marie Sachnowitz.
Foto: Våre falne
Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hun var også aktiv i Larvik Turn. 26. oktober 1942 ble hun arrestert på hybelen sin på Lysaker og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».   Les mer …

Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen.
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.   Les mer …

Kjærrafisket i Lardal er et fangstanlegg for laks i Kjærrafossen i Numedalslågen, noen hundre meter sør for Gåserud bru. Anlegget er svært gammelt. Det er nevnt første gang i 1388, men det er etter all sannsynlighet vesentlig eldre. Etter flere tiår med forfall, ble fisket restaurert på begynnelsen av 1990-tallet og framstår nå som et kulturhistorisk tiltak som er åpent for publikum.   Les mer …

Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer …

Halfdan Cock-Jensen
Foto: Ukjent.
Halfdan Cock-Jensen (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.»   Les mer …

Christian Fredrik Bonnevie (født 11. november 1865 i Grimstad, død 16. desember 1920 i Østre Aker) var lege med virke i Larvik hele sin karriere.

Familie

Christian Fredrik Bonnevie var sønn av skipsfører, senere besiktigelsesmann i Det norske Veritas, Tørres Bonnevie (1836-1902) og Amalie Georgine Salome Lund (f. 1842). Han ble gift i 1898 i Trondheim med Johanne Sofie Hartmann (f. 1876).

Liv og virke

Bonnevie var elev ved Aars og Voss skole i Kristiania, og tok examen artium i 1883. Han tok anneneksamen i 1884 og medisinske embetseksamen i 1892.

Han kom som nyutdannet lege til Larvik i 1892 og ble der til sin død i 1920.

Bonnevie drev privatpraksis, men var også tilknyttet Larvik Bad og Kuranstalt. Som formann i Larvik legeforening henstilte han i 1907 til kommunen om å gjennomføre den gamle planen om å reise et sykehus i byen.

Bonnevie var medlem av Larvik bystyre som representant for Den borgerlige velgerforening. Han var frimurer. Bonnevie var Ordførende Mester i St. Johanneslogen til den Kronede Bøg 7. oktober 1912-15. april 1918.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Larvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler