Forside:Mat og drikke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat og drikke
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat og drikke er en portal som presenterer artikler om norske matretter og drikkevarer, og tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Portalen tar også for seg de nye mattradisjonene som har blitt brakt inn i landet gjennom den nye innvandringen og gjennom nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Esther Damquists Forretning.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Esther Damquists Forretning ble startet i Storgata i Porsgrunn 1. september 1927 av Esther Viktoria Damquist. Forretningen solgte frukt, sjokolade, tobakk og sigaretter. Dessuten omsatte den alle typer hage- og skogsbær. Forretningen var kjent for sitt store utvalg.   Les mer …

Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897.

Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etterhvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etterhvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.

Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft.   Les mer …

Forside av kartongpakning med havremel fra 1899, produsert av Kværum bruk, Skreia, Østre Toten kommune.
Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958
Havre (latin Avena sativa) er en kornart som trives godt i et nokså kjølig og fuktig klima, og som derfor er spesielt viktig i Norden og deler av Storbritannia. Finland har verdens tredje største havreproduksjon, mens Norge kommer noe lenger ned på lista. Kornet har høyere næringsverdi enn de fleste andre kornarter, fordi det har høyere fettinnhold og gunstigere sammensetning av aminosyrer. Fettet har et høyt innhold av umetta fettsyrer. Havre er derfor viktig både som mat og fôr, og var lenge en del av basiskosten i mange land. I Norge er havre kjent fra vikingtida, mens den på kontinentet ser ut til å ha blitt dyrka i 2500 år.   Les mer …

Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Harstad meieri ble etablert som aksjeselskap 9. august 1894. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av Harstad som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. Kvæfjord og Sørvik hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på Skånland ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til Skånland Meieri. Harstad meieri var først ute i Nord-Norge med industriell produksjon av iskrem. Det skjedde i 1949. Omsetningen av dette produktet steg kraftig i 1950-årene, flatet siden ut og holdt seg stabil i perioden 1970-1990 på gjennomsnittlig 1,5 millioner liter årlig. Denne store produksjonen ga også en betydelig fortjeneste til meieriet. I 1990 ble det inngått en fusjonsavtale mellom Norsk Iskrem B/A, Diplom-Is A/L,A/L Iskrem, Meieriet Nord A/L og Harstad Meieri A/L. Driften av det nye selskapet skulle foregå i Harstad meieris anlegg og var garantert ut 1994. Siste iskremproduksjon var 4. juli 1994. Dermed var iskremeventyret slutt for Harstad meieris historie, og en eventyrlig gullgruve hadde den vært.   Les mer …

Gamle Logen, fasade (langvegg) mot Festningsplassen og det nye Forsvarsdepartementet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Gamle Logen i Oslo (uttales losjen) har adresse Grev Wedels plass 2, nær Akershus slott og festning. Den ble oppført på initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som frimurerlosje og festlokale, innviet i 1839 (Storsalen først i 1844). Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen.Frimurerlosjen flyttet til sine nåværende lokaler ved Stortinget i 1894. Kristiania kommune hadde da allerede overtatt eierskapet til lokalene, i 1862. Bystyre og formannskap holdt sine møter her helt fra 1867 til 1947, da Oslo rådhus kunne tas i bruk.

En rekke arrangementer har vært avholdt i Gamle Logen, som lenge var det eneste egnede lokalet kommunen hadde til store arrangementer. Blant arrangementene kan nevnes festmiddagen i anledning det norske universitetets første 50 år i 1861, Stortingets markering av 50-årsjubileet for unionen med Sverige i 1864, borgermiddagen for Fridtjof Nansen og hans mannskap etter den første Fram-ferden i 1896, 100-årsjubileet for Selskabet for Norges Vel i 1909, borgermiddagen ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 og borgerfesten i forbindelse med kong Haakon VIIs 25-årsjubileum som Norges konge i 1930.   Les mer …

Samosa-kiosken på Vaterlandsbrua i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøtfyll, særleg med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med det sørasiatiske miljøet Oslo finst det mange gatekjøken og kioskar som sel samosa.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
  • Historisk kokekunst - oppskrifter fra perioden rundt 1814
  • mat.no er en fellesside for opplysningskontorene i landbruket
  • matprat.no er Opplysningskontoret for kjøtts nettsider
  • melk.no er siden til Opplysningskontoret for meieriprodukter
 
Kategorier for Mat og drikke
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat og drikke

Flere endringer ...