Forside:Mat og drikke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Mat og drikke
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat og drikke er en portal som presenterer artikler om norske matretter og drikkevarer, og tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Portalen tar også for seg de nye mattradisjonene som har blitt brakt inn i landet gjennom den nye innvandringen og gjennom nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre
Foto: Svein Erik Ski

Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Sørre Hemsing ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.

Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.

Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På Fløten på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du det største stølslaget på 44 støler. Dette er kanskje det stølslaget i Nord-Europa. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.

  Les mer …

Holla Meieri (huset lengst til venstre) sett frå ein av båtane i Telemarkskanalen.
Foto: Ukjendt / Nasjonalbiblioteket.

Holla Meieri vart anlagt som eit aksjeselskap av bøndene på Holla i 1896. Meieriet låg på Ulefoss i gamle Holla kommune i Telemark.

Holla Meieri låg like ved brygga ved TelemarkskanalenUlefoss. Meieriet hadde 150 leverandørar og mottok i 1939 1,5 millionar kilo mjølk. Mjølka vart distribuert gjennom tre utsalsstader på Ulefoss, samt ved hjelp av meieriets mjølkebil. I tillegg produserte meieriet smør og ost som også vart solgt andre stader i Telemark. I 1939 vart det produsert 45 000 kg smør og 35 000 kg ulike ostar.   Les mer …

Bø Meieri, truleg på 1940-talet.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bø Meieri vart stifta i 1895. Meieriet låg på Solvang i Bøgata (Bø i Telemark) 27 i i Telemark.Tomta til meieriet blei skild frå Prestegarden i Bø i 1900. Den fyrste driftsbygning blei sett opp allereie då meieriet blei stifta i 1895, men denne brann i 1901. Ein ny bygning, Solvang, blei straks sett opp.

Hovudproduksjonen i Bø Meieri var mjølk og heilfeit gaudaost, men det blei også produsert smør, fløte og anna ost. Både bygningane og maskinene i meieriet blei modernisert fleire gonger. I 1931 fekk m.a. meieriet større lager og eit moderne kjølerom.

I 1927 blei meieriet forandra til andelsselskap med gardbrukarane i Bø som andelseigarar.   Les mer …

Arnvid Førde (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk.   Les mer …

Vasbygdens meieri var et andelsmeieri i Mølnbukt i ytre del av nåværende Agdenes kommune. Det ble opprettet i 1899, og var et smørmeieri. Meieriet innstilte driften i 1963, og fusjonerte med Orkdal meieri. I 1905 var produksjonsvolumet 188 900 kg melk (Bentrud); i 1930 var produksjonen på 125 000 kg (Bjørnstad).   Les mer …

Brugata 1 sett fra Brugata.
Foto: Marthe Glad (2009)
Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 18931895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet mått gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
  • Historisk kokekunst - oppskrifter fra perioden rundt 1814
  • mat.no er en fellesside for opplysningskontorene i landbruket
  • matprat.no er Opplysningskontoret for kjøtts nettsider
  • melk.no er siden til Opplysningskontoret for meieriprodukter
 
Kategorier for Mat og drikke
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat og drikke

Flere endringer ...