<onlyinclude> NEG 241 Kaffe er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Kaffe. Utsendarar var Kari Telste og Norsk Kaffeinformasjon. Denne spørjelista har samanheng med NEG 28 Drikk til maten til kvardags frå 1950.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Denne gangen ber vi deg fortelle om ditt forhold til kaffe. I Norge drikker over 80 % av den voksne befolkningen kaffe jevnlig. De aller fleste, også de som ikke drikker kaffe selv, vil derfor ha erfaringer og tanker rundt de temaene vi spør om. NEG har en del eldre materiale om emnet. I 1950 sendte vi ut spørrelisten ”Drikk til maten til kvardags”. Her var det flere spørsmål om kaffe. Blant annet spurte vi om når kaffe kom til bygda og hvordan man lager kaffe. Mye er sikkert annerledes i dag, men vi blir heller ikke overrasket om vi finner likheter med hensyn til hvor, når og hvordan kaffe blir servert. Vi samarbeider med Norsk Kaffeinformasjon som vil hjelpe oss med å spre undersøkelsen gjennom nettsiden www.kaffe.no og ulike kaffebarer. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Tegning av kakaofrukt. Det er frøene, kakaobønnene, som brukes til å lage sjokolade. Fra Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen utg. 1897. Kakao var den første av drikkene med eksotisk opphav som ble populære i Europa. Europeerne møtte drikken i Sør-Amerika, og brakte den med seg tilbake til Europa. Først kom den til Spania, men den spredde seg etter hvert også til andre europeiske land. I Europa ble den tilpasset lokal smak ved at man i større grad kokte den på melk, ikke vann, slik den opprinnelig ble servert. Etter hvert som økt tilgang på sukker økte gjennom 1600- og 1700-tallet ble det også brukt i kakaoen.
Trolig kom det noe kakao til Norge alt på 1600-tallet, men de fleste av de tidlige sporene finner vi på 1700-tallet. Disse forteller litt om tilgjengelighet både målt i mengde og pris, men også i lys av kjøpekraft. Les mer …
 Frå informasjonsskriv om Telemarkskyri meieri 2008. i Fyresdal var eit meieri der sjølve tanken bak produksjonen var å vere med på å berge telemarksfe som eigen rase. Telemarkskyri meieri AS var eit småskala meieri på Molandsmoen i Fyresdal som vart opna med stor festivitas og optimisme 19. oktober 2006. Produksjonen skulle vere smør og knaost ( pultost) frå telemarkskua, dette var god utnytting av mjølka, men desse produkta gav ikkje lønsam drift. I slutten av 2007 revurdera meieriet både produkta og distribusjon og kanalar for sal av produkta. Det vart nyteikning av aksjar og meieriet satsa då vidare på fire produkt derav tre var nye. Produktporteføljen vart med dette smør, salatost (basera på skumma mjølk, bare 8% feit), kvitskimmelost (brie) og prim. Les mer …
 Gamle Logen, fasade (langvegg) mot Festningsplassen og det nye Forsvarsdepartementet. Gamle Logen i Oslo (uttales losjen) har adresse Grev Wedels plass 2, nær Akershus slott og festning. Den ble oppført på initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som frimurerlosje og festlokale, innviet i 1839 (Storsalen først i 1844). Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen.Frimurerlosjen flyttet til sine nåværende lokaler ved Stortinget i 1894. Kristiania kommune hadde da allerede overtatt eierskapet til lokalene, i 1862. Bystyre og formannskap holdt sine møter her helt fra 1867 til 1947, da Oslo rådhus kunne tas i bruk.
En rekke arrangementer har vært avholdt i Gamle Logen, som lenge var det eneste egnede lokalet kommunen hadde til store arrangementer. Blant arrangementene kan nevnes festmiddagen i anledning det norske universitetets første 50 år i 1861, Stortingets markering av 50-årsjubileet for unionen med Sverige i 1864, borgermiddagen for Fridtjof Nansen og hans mannskap etter den første Fram-ferden i 1896, 100-årsjubileet for Selskabet for Norges Vel i 1909, borgermiddagen ved universitetets 100-årsjubileum i 1911 og borgerfesten i forbindelse med kong Haakon VIIs 25-årsjubileum som Norges konge i 1930. Les mer …
| 
