Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur Kjøttkaker på tradisjonelt vis. Foto: Stig Rune Pedersen Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...   Smakebiter Skrelt kokosnøtt. Foto: Parteepan. Kokosvann eller ilaneer (tamilsk: இளநீர்) er den klare væsken som finnes i unge kokosnøtter. På dette stadiet er frukten på sitt søteste og gir kokosvannet best smak. Væsken anses som så ren, naturlig og helsefremmende at den ofte blir sammenlignet med morsmelk. I tamilske områder selges Ilaneer i stor skala, og man finner også drikken i tamilske innvandrerbutikker i Norge. Med endringene i tid og sesong, finnes det i Oslo også pasteurisert ilaneer på flasker for enklere bruk.   Les mer … Jødekaker. Foto: Olve Utne (desember 2017) Jødekaker (nynorsk/bokmål; dansk jødekager; svensk judekakor) eller jødebrød (svensk judebröd) er det vanlige namnet på ei gruppe småkaker med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honning og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkaker baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakene er òg at det er minimalt med væske i dei.   Les mer … Rakfisk. Fjellørret som er gjort klar for raking. Foto: Anne Brit Flatin Borgen, 2008 NEG 146 Rakefisk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1987 med tittel Rakefisk. Utsendar var Astri Riddervold.   Les mer … NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer … Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995. Foto: Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra Holmenkollbakken. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.   Les mer … Kleppfisk, kjøtside og skinnside. Foto: Karl Ragnar Gjertsen Kleppfisk nynorsk eller klippfisk (nynorsk/bokmål) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommune på Nordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil.   Les mer …		Se også Bibliografi for mat- og drikkekultur Kategorier for Mat- og drikkekultur Mat- og drikkekultur Drikke Konservering Mat Matauk Matkontrollører Matlaging Matproduksjon Menyer Serveringsbransjen   Andre artikler Mølje Spinneriloftet Torsk Thiruvupalakai Ingrid Espelid Hovig Jon Arne Svendsen Spise med hendene NEG 40 Kvae NEG S22 Restaurant-menyer Vallø saltverk Grilliarden Brugata 1 (Oslo) Bølgen & Moi Oplandske Chokoladefabrik Lysaker gjestgiveri Wilhelmshøi Dampkjøkkenet (Trondheim) Skullerudstua Oslo Folkerestauranter Glatved Hotel Grand Hotel (Oslo) Linderudkollen (Oslo) Odd Fellow-bygningen Trudvang Hotell (Rørvik) The Scotsman Esso Taverna Kongsvinger Telegrafen (Kongsvinger) Kjøtt i mørke Svineribbe Norsk Mat   Siste endringer for Mat- og drikkekultur Kaffistova Måna redigert av Siri Iversen 2026-04-30 14:06:49 Prinsen strandrestaurant redigert av Emilhyttel 2026-04-27 06:47:16 Ringnes (Krødsherad gnr. 213) redigert av PaulVIF 2026-04-22 13:34:09 Te redigert av PaulVIF 2026-04-15 06:34:54 Barkebrød redigert av Cnyborg 2026-04-09 09:10:47 Brugata 9 (Oslo) redigert av Cnyborg 2026-04-09 09:10:04 Brugata 1 (Oslo) redigert av Cnyborg 2026-04-09 09:08:59 Ski Kjøttforretning redigert av Siri Iversen 2026-03-31 10:03:50 Alf Opsahl Kjøttforretning og pølsemakeri redigert av Siri Iversen 2026-03-31 09:49:21 Fjære fattiggaard (Søm) redigert av Jarl V. Erichsen 2026-03-28 18:29:52 Flere endringer ...