 «Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer. hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). Les mer …
 Styrmann på det norske skipet "Fernwave", Fredrik Haug, var blant de omkomne ved flyulykken i New York 24. juni 1975. Gravminnet hans på Tangen kirkegård i Drammen forteller om ulykken. 24. juni 1975 styrtet Eastern Air Lines Flight 66, et Boeing 727-fly på vei fra New Orleans til Kennedy-flyplassen i New York, sannsynligvis på grunn av turbulens. Det var 124 personer om bord, inkludert mannskapet, og av disse var det flere norske avmønstrede sjøfolk som skulle hjem til Norge på ferie.
Flystyrten krevde i alt 113 dødsofre (112 døde med en gang og en noen dager senere), og var i sin tid den største enkeltstående, sivile flyulykken i USA. Av de omkomne var 16 nordmenn. De var hovedsakelig sjøfolk fra de norske skipene Fernwave, tilhørende rederiet Fernley & Eger, og Nopal Tellus, fra Øyvind Lorentzens rederi. Les mer …
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet.
Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis. Les mer …
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:
Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.
Tenk perpendikulærene og at bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten. Les mer …
Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på ca 90 år etter at en storstorm i 1882 ødela store deler av Berlevågs fiskeflåte. Den første moloen som ble bygget, ble tatt av havet i 1932 og i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen ferdigstilt, og i 1973 Revnesmoloen. Moloene er konstruert av rundt 11 000 støpte betongblokker med fire ben (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Senere er bølger med en høyde på 9,8 meter registrert, men moloene er ikke skadet.Under byggingen av de eldste moloene ble stenmasse som var uegnet til bruk, deponert nedenfor Bruddet. Navnet «myggmoloer» fikk disse fyllingene av arbeiderne som humoristisk hintet til at de også bygget moloer for all myggen i området. Senere ble det meste av massen i disse fyllingene brukt som fylling i Revnes- og Svartoksmoloene. I 2009 kan fremdeles svake konturer sees der disse fyllingene lå. Les mer …
| 
