 Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået. Foto: Peter John Acklam (2004) var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn. Les mer …
 Brus fra Oskar Syltes Mineralvannsfabrikk. Brus med ananassmak og Brus med pæresmak er særeigne for fabrikken, som også lager brus på lisens. Foto: Olve Utne (2009) Oskar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde vart grunnlagt i 1929. Pr. 2014 har fabrikken drygt 100 ansatte. Det produserast mineralvatn på lisens, som Solo, men mest kjent er fabrikken for Brus med pæresmak og Brus med ananassmak. Av dei seksten mineralvannfabrikkane ein hadde i Møre og Romsdal etter krigen, er det berre Oskar Syltes som har klart seg.
Oskar Sylte (1907–1976) kom til Molde som ung mann, og begynte sin yrkeskarriere som visargut. Han oppretta etter kvart eigen agentur- og kommisjonsforretning. Han dreiv med fisk, vilt og is, og leverte ferskmat til turistskipa som la til i byen. Et år makrellen svikta på Sørlandet gjorde han gode pengar, og nytte dei til å kjøpe inn maskinar til brusproduksjon. Desse fekk han satt inn i den gamle meierigarden. Etter ei tid gjekk brusproduksjonen så godt at han slutta med kjøt og fisk. I byrjinga lagde han også øl på lisens frå Frydenlunds Bryggeri. Han måtte så velje mellom øl- og brusproduksjon, og valde brusen. Les mer …
 Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav. (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/ Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814. Les mer …
 Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania før turen til Møre og Romsdal. (1908) trafikkerte strekningen mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908 og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika, kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var franskprodusert, med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på Romsdalsmuseet. Les mer … | 
