Hans Nielsen Hauge
Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 på Hauge, Rolvsøy ved Fredrikstad, død 29. mars 1824 i nåværende Oslo kommune) var vekkelsespredikant, kjøpmann, næringslivsgründer og samfunnsreformator. Hans tilhengere blir kalt haugianere og hans lære omtalt som haugianisme.
Hans Nielsen Hauge var bondesønn, født inn i en religiøs familie. Tjuefem år gammel, den 3. april 1796, hadde han sin åndelige opplevelse mens han pløyde på jordet i Rolvsøy. Denne opplevelsen preget han resten av livet, og allerede samme år dro han ut for å forkynne - først til Kristiania, der han fikk utgitt de to første bøkene sine, Evangeliske Levnets-Regler og Betragtning over Verdens Daarlighed. I løpet av livet skrev Hauge hele 17 bøker, som kom i voldsomt store opplag og hadde stor påvirkning på det folkelig-religiøse liv i Norge.
Konventikkelplakaten forbød legfolk å samle til religiøse møter, og Hauge ble arrestert gjentatte ganger. Første gang var tredje juledag 1797.
På tross av de stadige arrestasjonene, konfiskering av all eiendom i 1804 og mange bøter, klarte Hauge å nå svært mange mennesker. Han reiste stort sett til fots - fra Danmark til Tromsø. Tilhengerskaren hans ble stor, og på Riksforsamlinga på Eidsvoll ble det valgt inn tre haugianere.
Hauges reiser
Spredningen av Hauges budskap, dannelsen av «vennesamfunn» og oppstart av en mengde nææringsvirksomheter i regi av Hauge og hans medarbeidere, skjedde med eksplosiv fart i det første snaue tiåret fra han for alvor begynte sin forkynnelse i 1796. Det skyldes ikke minst Hauges egen reisevirksomhet. Opplysningene i den følgende kronologiske oversikten er i hovedsak hentet fra Halvdan Kohts artikkel om Hauge i Norsk biografisk leksikon (1931). Det kan være uoverensstemmelser i detaljer mellom denne og andre framstillinger. Dokumenterte tilføyelser og korrigeringer er ønskelig. Ikke minst oppfordres til å påføre flere navn på steder som Hauge har besøkt.
- 1796: Et kortere opphold i Christiania midtsommerstid, tre måneders opphold på høsten.
- 1797 (julen 1796 og tidlig nyttår 1797): Nabobygdene i Østfold (Glemmen, Råde, Rygge) og Moss, Christiania og Drammen.
- 1797 vår: De nordlige Østfold-bygdene, Fredrikstad, Follo.
- 1797, sommer: Holmestrand, Tønsberg, Drammen og Kongsberg.
- 1798: Christiania i februar. Derfra la han ut på sin første større oppbyggelsesreise, til Hedmark. Forkynte bl.a. under Grundsetmarkedet ved Elverum. Så tilbake til Christiania.
- 1798, sommer: Til Drammen. Derfra med skipsskyss til Bergen i juni, der han oppholdt seg i tre-fire måneder.
- 1798, seinhøstes: Forlot Bergen. Fra Stavanger gikk han landeveien til Christiania, der han ankom midt i desember. Nyttårsaften var han hos bonden Christopher Hoen i Eiker, der han ble forsøkt arrestert, men slapp unna.
- 1799, mars: Oppbyggelser på Romerike, Hedmarken og Solør.
- 1799 vår/forsommer: Landeveien til Bergen. Passerte blant annet Eiker, Veggli i Numedal og Hardanger.
- 1799 sommer: Midt i juli nordover fra Bergen gjennom Fjordane og Møre. Kom til Trondheim i august. Var i november i Leinstranda, der han ble arrestert. Løslatt våren 1800.
- 1800, vår: Fra Trondheim over Dovrefjell, gjennom Gudbrandsdalen og Hedmark til Christiania.
- 1800, vår-sommer: København, 4-5 måneders opphold der.
- 1800, høst: Hedmark, Fåberg, Gausdal, Biri, Land, Hadeland, Eiker. På Biri satt han arrestert på lensmannsgarden Svennes.[1]
- 1801: Først på året opp gjennom Hallingdal. Arrestert i Ål og ført til Ringerike. Etter løslatelsen opp gjennom Valdres, til Sogn og Voss, og kom til Bergen i mars.
- 1801, sommer: Tok borgerbrev i Bergen 9. juli. Kjøpte jekt og seilte til Sunnfjord og kjøpte sild til avhending i Christiania.
- 1801, høst: Til fots Christiania-Trondheim.
- 1802 først på året: I Uttrøndelag.
- 1802, våren: Med jekt til fiskeværet Gjæslingan i Vikna. På denne reisen fikk han blant annet reist en vekkelse i Hemne i Sør-Trøndelag. Tilbake til Trondheim hvor han ble arrestert og sendt til Bergen, der han oppholdt seg en måneds tid.
- 1802, sommer: Fra Bergen til Sogn (bl.a. Luster). Fra Sogn gjennom Hallingdal og Numedal og videre til Christiania, der han også satt en kort tid i arrest.
- 1802, høst: Østfold, Vestfold, Telemark, over fjellet til Ryfylke og videre til Bergen på slutten av året.
- 1803: Den store Nordlands-reisen. Tidlig på året 1803 dro Hauge med fire skuter fra Bergen til Gjæslingan. Fra Gjæslingan til Bardu. På vegen var han bl.a. i Brønnøy, Alstahaug og Rana, gikk fjellveien til Salten og derfra sjøveien til Steigen og handelsstedet Lovøya. Så til Bardudalen. På vei derfra gjennom Målselv og Balsfjord til Tromsø. Derfra til Lofoten og så sørover igjen til Gjæslingan. I Namdalen i august.
- 1803, høst: Sørover fra Namdal og Trondheim, da han måtte forlate stiftet under trussel om arrestasjon. I Nord-Østerdalen bl.a. i Vingelen. I september 1803 dro han over Dovre til Gudbrandsdalen, bl.a. Skjåk. Besøkte ellers etter eget sigende «de fleste Sogne og Byer i Christiania Stift». Etter et opphold på Eiker dro han hjem til sine foreldre i Tune.
- 1803-1804 (rundt årsskiftet): Fra Tune til Skien, Vest-Telemark og Setesdal, bl.a. Evje. Til Kristiansand først på året 1804. Derfra til Eigersund, Stavanger og sjøveien derfra til Bergen, der han ankom i mars.
- 1804, vår: I Sunnfjord.
- 1804, sommer og høst: I førstningen av juli fra Bergen til Kristiansand (til fots?), og derfra til Jylland, der han konfererte med legmannsbevegelsen «de stærke jyder» og besøkte det herrnhutiske Christiansfeld i Sønderjylland. Deretter til Fyn og Sjælland og fra København til Halden og barndomshjemmet i Tune, der han ankom i begynnelsen av oktober.
- 1804, oktober: Til Drammen og omliggende bygder. Ble arrestert på Eiker den 24. oktober 1804, og dette betydde i realiteten slutten på Hauges mange og lange reiser.-
Næringsvirksomhet
Hauge drev en utstrakt økonomiske virksomhet, dels i eget navn, dels ved å tilskynde og hjelpe venner og tilhengere til å sette i gang. Det ble etablert et utstrakt økonomisk fellesskap i bevegelsen, av myndigheter og motstandere referert til som «en hellig Casse». Fellesskapet var basert på broderlig tillit, og kan betegnes som iallfall et tilløp til kristen kommunisme, som Hauge også eksplisitt hadde som program i følge skriftet Christendommens Lærdoms-Grunde. Overskuddet av næringsvirksomheten skulle gå til religiøs virksomhet. I de første åra av 1800-tallet ble bevegelsen noe fastere organisert, blant annet ved at et trettitalls personer, kvinner og menn, fikk lederansvar i bevegelsen, åndelig, men ikke minst som bestyrere for den verdslige virksomheten. Disse ble gjerne plassert på helt andre steder i landet enn de kom fra, ut fra hva som tjente saken best.
Av bedrifter og annen økonomisk virksomhet kan nevnes:
- Trykkeri Kristiansand. I 1803 fikk Hauge sin venn og tilhenger Hans Thorsen Bacherud fra Helgøya til å kjøpe et boktrykkeri i Kristiansand. Da Bacherud døde i 1814 ble trykkeriet drevet videre av hans enke Lucine Nesterud og hennes nye ektemann Ole Pedersen Moe, som også var en fremtredende haugianer.
- Papirfabrikk på Eiker. Denne ble planlagt på slutten av året 1800 og igangsatt i 1802, på garden Hedenstad ved Vestfossen. Igangsettelsen ble forsinket bl.a. fordi to nøkkelpersoner, derav Hauges bror Michel, satt arrestert. Hauge hadde lært papirproduksjon i Danmark. Han skjøt inn kapital fra inntektene av boksalget, og det ble dannet et kompani av seks venner. En av disse var Hauges bror Michel. Av de fem andre var to fra Eiker, en fra Østfold, en fra Gausdal og en fra Numedal.
- Nordlandshandel. Hauge tok borgerbrev som «Kiøbmand og Bondehandler» i Bergen 9. juli 1801. Han kjøpte jekt og seilte til Sunnfjord og kjøpte sild til avhending i Christiania. I de følgende åra drev Hauge med venner forholdsvis stort med nordlandshandel (fisk fra nord mot korn og andre forbruksvarer nordover) med egne fartøyer.
- Fiskeværet Gjæslingan i Vikna. I 1803 kjøpte Hauge dette for sin venn kjøpmann Arnt Solem fra Klæbu.
- Handelsstedet Lovøya i Steigen var til salgs da Hauge besøkte stedet i 1803, og han fikk ordnet det så en venn fra Snertingdal, Christoffer Brateng, kjøpte stedet.
- Gjestgiveriet Survika i Namdalen med sag og møllebruk. På reisen i 1803 kjøpte Hauge dette for Ottar Carlsen Bacherud fra Helgøya i Hedmark.
- Vingelen koppergruve. På Hauges tilskyndelse gjenopptok i 1804 et lokalt haugiansk vennesamfunn den tidligere nedlagte koppergruva i Vingelen i nåværende Tolga kommune. I spissen for dette stod den lokale haugianske lederskikkelsen Sara Oust.
- Fennefoss papirmølle. Ved sitt besøk i Evje (Setesdal) rundt årsskiftet 1803-1804 kjøpte Hauge garden Fennefoss på vegne av venner, og satte i gang papirfabrkk der
- Svanøy. Hauge kjøpte i 1804 Svanøy-godset i Bru i Sunnfjord for vennen Ole Torjussen fra Hallingdal. Det ble bygget mølle, saltkokeri, skipsbyggeri o.a. der.
- Strusshamn. Hauge kjøpte i 1804 garden og havnestedet Strusshavn i Askøy ved Bergen, opprinnelig til Ole Berg fra Hedmark, deretter overlatt til Hauges svoger bøkkermester Johan Nikolai Loose i Bergen og Peder Aalrust fra Hemsedal. Det ble igangsatt mølle og annen fabrikkdrift.
- Teglverk på Eeg i Kristiansand. Hauge fikk i 1804 Ole Eyelsen fra Åmli til å kjøpe dette teglverket fra 1760.
- Saltkokerier i krigstida. Etter beslutning av den norske regjeringskommisjonen 23. februar 1809 ble Hauge midlertidig løslatt fra sitt langvarige fengselsopphold for på offentlig bekostning å anlegge saltverk fra havet. Han anla da ett verk på Kjeholmen ved Lillesand, ett ved Stavanger, og han fikk forbedret det som allerede var på Svanøy.
- Bakke mølle i Christiania ble grunnlagt av Hauge i 1811.Den ble solgt til hans venn P. Hansen i 1824.
- Solberg spinneri i Nedre Eiker. En forløper til dette var Drammens Bomuldsspinderi, som ble grunnlagt av fire haugianske Drammens-kjøpmenn - Hovel Helseth, Hans Strand, Iver Olsen og Tollef O. Bache. Ved et opphold i traktene i 1820 ble Hauge interessert i mulighetene for vannkraft i Solbergelva, og dette var trolig foranledningen til at spinneriet ble flyttet dit.
Slekt og familie
Han var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Det var ti unger i flokken, hvorav ni vokste opp. Flere av hans søsken ble involvert i vekkelsen, og særlig viktige var Michel Nielsen Hauge og Karen Nielsdatter Hauge.
Hauge giftet seg 27. januar 1815 med Andrine Andersdotter Nyhus (1784–1815) fra Nyhus i Udnes, Nes på Romerike.[2] Hun fødte et guttebarn 12. desember, men døde i barselseng. Gutten ble kalt Andreas.
Han giftet seg på ny med Ingeborg Marie Olsdotter (1791–1872). De fikk en sønn og ei datter sammen, men denne sønnen døde bare fire år gammel, noe som gikk hardt inn på Hauge. Datteren døde også kort tid etter sin far.
Bakkehaugen og Bredtvet
Hauge bodde etter at han hadde sluppet ut fengslet i 1811 på Bakkehaugen, en gård som broren Michel Nielsen Hauge eide, og startet Bakke mølle i nærheten. I 1817 fikk han kjøpt gården Bredtvet i Groruddalen ved hjelp av venner. Gården ble helt sentral for haugianerbevegelsen. I 1977 ble Bredtvet kirke bygget på gårdens grunn.
Hans Nielsen Hauge døde 54 år gammel 29. mars 1824. Han ble begravd på Gamle Aker kirkegård hvor det er reist et minnesmerke på graven.
Mange oppfordret Hauge til å starte sin egen menighet. Det ville ikke Hauge, for han mente at folk skulle være i kirken, men han ville forandre kirken.
Flere veger og gater er oppkalt etter Hauge, se blant annet
Referanser
Kilder og litteratur
- Breistein, Dagfinn: Hans Nielsen Hauge «Kjøbmand i Bergen». Kristen tro og økonomisk aktivitet, John Griegs forlag, Bergen 1955. Digital utgave ved NBdigital
- Hauge, H.N. v/Heggtveit, H.G. og Kolsrud, O. Hans Nielsen Hauges Reiser og vigtigste Hændelser beskrevet af ham selv, 3. utg., Grøndal 1914. Digital utgave ved NBdigital
- Horgen, Jan Erik: Midtbygda, bind 2 av Sørum bygdebok. Bosettings- og næringshistorie. Utg. Sørum kommune, 2005.
- Koht, Halfdan: «Hans Nielsen Hauge», i Norsk biografisk leksikon, 1931.
- Langseth, Asbjørn G.: «Hans Nielsen Hauges virksomhet på Opplandene», i Årbok for Gjøvik 3/1982, s. 88-94.
- Aarflot, Andreas: «Hans Nielsen Hauge», i Norsk biografisk leksikon II
- Hans Nielsen Hauge i Historisk befolkningsregister.
Videre lesing
- Dørum, Knut og Helje Kringlebotn Sødal (red.): Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon, Cappelen Damm Akademisk 2017.
- Gundersen, Trygve Riiser: Haugianerne : Enevelde og undergrunn, Cappelen Damm, 2022.