Forside:Gauldalen

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Gauldalen Gauldalen er et dalføre i Trøndelag. Dalen har navn etter elva Gaula, som renner fra Gaulhåen og ned til Trondheimsfjorden ved Gaulosen. Den er et av de lengste dalførene i Norge, og strekker seg gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Tidligere utgjorde de fire kommunene Guldalens fogderi, og de utgjør fortsatt sammen med Rennebu og Oppdal Gauldal prosti i Den norske kirke. Næringslivsmessig er distriktet delt, da Holtålen og Røros tilhører Fjellregionen mens Melhus og Midtre Gauldal er i Trondheimsregionens regionråd. I 1345 ble dalen ramma av Gauldalskredet, et ras som utløste en flodbølge som strømma gjennom en strekning på fjorten kilometer og ødela det meste i sin vei. Over femti gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt, og rundt 500 mennesker skal ha omkommet. Omkring halvparten av de omkomne skal ha vært veifarende, antagelig pilegrimer.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Drøye viadukt. Maleri av Kristin Skjevik. Drøye viadukt på Rørosbanen sto ferdig i 1877, og var da Nord-Europas høyeste trebru. Den ble bygd for å kunne forsere den bratte Drøydalen og elva Drøya i Haltdalen under byggingen av Størenbanen. Da den nye linja ble koblet inn på den gamle i 1925, ble Drøye viadukt revet, så bare fundamentene og deler av brukarene står igjen. Drøye viadukt var 130 meter lang, 40 meter høy og gikk i en sving i nordenden. Brua besto av 8 bruspenn, der det lengste målte over 30 meter og raget ca. 43 meter over dalbunnen. Spennene var utført som fagverks-konstruksjoner, med trykkdeler i tre og strekkdeler i metall og de var understøttet av 7 pæleåk som ble oppført på fundamenter av store steinblokker. En massiv og solid byggemåte. Det største fundamentet var 4 meter bredt, 4 meter høyt og 11 meter langt. Et imponerende arbeide med datidens redskaper.     Les mer … Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje. Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd. Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla. Under andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for Heimefronten i øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.   Les mer … Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv. Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer … Haltdalen stavkirke på Sverresborg. Foto: Olve Utne (2008) Haltdalen stavkirke er den eneste bevarte stavkirken av typen øst-skandinavisk enkeltnavskirke. Den står i dag på Trøndelag Folkemuseum / Sverresborg i Trondheim. Mesteparten av bygningen er den opprinnelige Haltdalen stavkirke, men vestveggen og portalen er fra Ålen stavkirke. På grunn av denne sammenbygginga blir den noen ganger kalt Holtålen stavkirke, det gamle tinglags- og prestegjeldsnavnet man brukte da Haltdalen og Ålen kommuner ble slått sammen til Holtålen kommune. Endringene som er gjort gjennom århundrene gjør det vanskelig å datere kirken sikkert. Dendrokronologiske og stilmessige undersøkelser peker mot at den kan ha blitt bygd mot slutten av 1100-tallet. I 1704 skal den ha blitt flytta noen hundre meter fra sin opprinnelige plass, og den sto etter det omtrent der Haltdalen kirke står i dag.   Les mer … Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer … Røros kirke var prestegjeldets hovedkirke. Foto: Chris Nyborg (2014) Røros prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Sør-Trøndelag. Røros sokn ble oppretta i 1650, og i 1662 ble det utskilt fra Haltdalen prestegjeld (Holtålen) som et eget prestegjeld. Ved avviklinga av prestegjeld i 2000-åra tilhørte det Gauldal prosti i Nidaros bispedømme, og hadde de fire sokna Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdalen. Dette tilsvarte Røros kommune, og alle soknene ligger nå under Røros kirkelige fellesråd.   Les mer …		Kategorier for Gauldalen Gauldalen Holtålen kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Røros kommune   Andre artikler Sørsamar Sørsamisk drakttradisjon Anders Hanssen Bernhoft (d. 1666) Hessdalen kirke Amund Bentzen (1903–1969) Rokkproduksjon i Gylland Kolbrandstad stavkyrkje Gravfunnene i Melhus fra ca. 400 e.Kr. Bydelsmødre Midtre Gauldal kommune Enlidstabburet Jon O. Sundlihaug Soknedal kommune Sogneprester i Støren Arne Hugo Stølan Singsås museum og historielag Støren Museum og Historielag Hans Henrik Thaulow Petersen Johan Fløttum Svein Mælen (1889–1968) Røros kommune Kristofer Hansteen Iver Olsen (1827–1884) Kjerkgata Slagghaugene på Røros Daniel Mortensson Olava Olsen Ditlef Andersen Strømmen Peder Pedersen Aune Theodor Wilhelm Holmsen (1902–1993)