Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2021

Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!

Januar Kommunestyret i Øvre Eiker 1952-55. Til høyre ser vi de fem kvinnelige representantene, «fru J. Koren, fru H. Sønju, fru K. Strøm, fru C. Thorgersen, fru G. Borgersen.» Foto: Erling Holden/Eiker Arkiv Månedens dugnad På lokalhistoriewiki åpner vi 2021 med å invitere til dugnad om lokalpolitikkens historie. Vi tenker først og fremst på kommunepolitikk, men fylkespolitikk kan også være et aktuelt emne. Bidra med artikler og bilder om partilag, både lokallaga til de nasjonale partiene og de litt sære by- og bygdelistene som det har eksistert mange av, som Sammen for Sarpsborg, Nei til bompenger i Tromsø og By- og bygdelista i Hamar. Den siste har styrt mjøsbyen i til sammen 17 år. Vi trenger også politikerbiografier, men ikke bare om ordførere og de andre frontfigurene i det lokale sjølstyret. Det er mange «menige» folkevalgte som bør løftes fram, og spesielt slår vi et slag for kvinnepionerene i politikken. På wikien er det allerede ei liste over de 100 første kvinnene i kommunestyrene (1901), men så seint som på 1960-tallet var under 10 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner. Vi trenger dessuten flere lister over folkevalgte. Artikler om saker som det sto strid om, er også velkomne! På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det for eksempel ei rekke lokale folkeavstemninger om oppretting av brennevinssamlag. På wikien har det tidligere ikke vært en egen bibliografi for lokalpolitikk, men i forbindelse med dugnaden er denne oppretta. Denne ønsker vi at wikibrukerne kan bidra med å utvide, med relevant litteratur for ulike kommuner og fylker. Vi har også bibliografier for politiske partier, blant annet Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, og flere er under arbeid.Les mer	Februar Kommunestyret i Øvre Eiker 1952-55. Til høyre ser vi de fem kvinnelige representantene, «fru J. Koren, fru H. Sønju, fru K. Strøm, fru C. Thorgersen, fru G. Borgersen». Foto: Erling Holden/Eiker Arkiv Månedens dugnad I februar fortsetter vi dugnaden om lokalpolitikkens historie. Vi tenker først og fremst på kommunepolitikk, men fylkespolitikk kan også være et aktuelt emne. Bidra med artikler og bilder om partilag, både lokallaga til de nasjonale partiene og de litt sære by- og bygdelistene som det har eksistert mange av, som Sammen for Sarpsborg, Nei til bompenger i Tromsø og By- og bygdelista i Hamar. Den siste har styrt mjøsbyen i til sammen 17 år. Vi trenger også politikerbiografier, men ikke bare om ordførere og de andre frontfigurene i det lokale sjølstyret. Det er mange «menige» folkevalgte som bør løftes fram, og spesielt slår vi et slag for kvinnepionerene i politikken. På wikien er det allerede ei liste over de 100 første kvinnene i kommunestyrene (1901), men så seint som på 1960-tallet var under 10 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner. Vi trenger dessuten flere lister over folkevalgte. Artikler om saker som det sto strid om, er også velkomne! På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det for eksempel ei rekke lokale folkeavstemninger om oppretting av brennevinssamlag. På wikien har det tidligere ikke vært en egen bibliografi for lokalpolitikk, men i forbindelse med dugnaden er denne oppretta. Denne ønsker vi at wikibrukerne kan bidra med å utvide, med relevant litteratur for ulike kommuner og fylker. Vi har også bibliografier for politiske partier, blant annet Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, og flere er under arbeid.Les mer	Mars Strømmen og Skjetten Sanitetsforening i full sving med å lage fastelavnsris for salg. Foto: Per Klevan (2004) Månedens dugnad Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) fyller i år 125 år, og vi markerer dette med en wikidugnad. NKS er Norges største kvinneorganisasjon og har mange tusen medlemmer og flere hundre lokallag over hele landet. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening, blant annet av Fredrikke Marie Qvam som selv var leder de første 37 åra. Hovedmålet med organisasjonen var opprinnelig å sørge for utdanning av sykepleiere til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling. Arbeidet ble imidlertid snart utvidet til mange områder: kampen mot tuberkulose, opprettelse av lokale sanitetsforeninger, førstehjelpskurs, barnehager og drift av sykehus. NKS opprettet tidlig forløperne for de kommunalt drevne helsestasjonene, noe som har betydd mye for barselomsorg og spedbarnspleie i Norge. I dag er NKS en ideell aktør og har flere virksomheter som barnehager, behandlingssentre og sykehus og flere typer lavterskeltilbud. Vi vil gjerne ha artikler om slike virksomheter og folk som står bak eller jobber der. Mange forbinder sanitetsforeningene med basarer, salg av kaffe og vafler på grendehuset og salg av fastelavnsris, maiblomster og julemerker. Donasjoner av penger til sosiale tiltak eller andre formål som kommer alle til gode er også sanitetskvinnene kjent for. Mange frivillige i NKS jobber med Sisterhood, et tilbud for unge jenter med mål om å styrke selvtillit og selvfølelse. Andre grupper som sanitetsforeningene har er Ressursvenn, Språkvenn, Lesevenn og Kløvertur som går på fysisk aktivitet i nærmiljøet. Til dugnaden ønsker vi oss flere bilder, artikler om salg av fastelavnsris og maiblomster i nabolaget og fortellinger om lokale sanitetskvinner og sanitetsforeninger. Les mer.
April Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888. Månedens dugnad Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren Hans Nielsen Hauge ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en vekkelse, og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde den haugianske bevegelsen. Vi har artikler om en del haugianere på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte. Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at konventikkelplakaten ble avskaffet i 1842 og dissenterloven vedtatt i 1845, den johnsonske, den lammerske og den læstadianske vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som Lars Oftedal, Carl Olof Rosenius, Thomas Ball Barratt og Frank Mangs, «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom Den norske kirke, mens andre – som pinsebevegelsen og den frikirkelige bevegelsen, sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel Maran Ata og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. Les mer...	Mai Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden Torsnes i Ullensvang herad er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta Galtung, som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet. Foto: Elin Galtung Lihaug (2006). Månedens dugnad Den 1. august dette året er det to hundre år siden adelsloven ble vedtatt av Stortinget. Med denne loven begynte man å avskaffe adelige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som Bolt, Benkestok og Skaktavl hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som Bjelke, Gjedde og Huitfeldt, og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på setegarder. I denne perioden ble også de to grevskapene Jarlsberg og Larvik og ett baroni, Rosendal, opprettet. I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er Hovinsholm på Helgøya, der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som Borregård i Sarpsborg, Dønnes i Dønna og Lade i Trondheim, samt ikke minst Baroniet Rosendal i Kvinnherad. Se gjerne lista vår over setegarder for inspirasjon. De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var Ulriche Antoinette de Schouboe, Julie Elise de Schouboe og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. Se gjerne lista vår over adelige personer etter 1821 for inspirasjon. Les mer...	Juni Valdresflye: Nedre Leirungen, Gjendehøe og Besseggen, sett frå Fylkesveg 51. Foto: Chris Nyborg (2015) Månedens dugnad I sommermånadene juni og juli vil dugnaden vår vera miljøvern. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er aksjonar (f.eks. mardølaaksjonen, altaaksjonen), miljøorganisasjonar (f.eks. Verdens Naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur & Ungdom, Bellona, Miljøvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Ornitologisk Forening) og verneområde (f.eks. Rondane (1962), Børgefjell (Burkije), Gutulia (1968)). Kulturlandskapsvern. På veg inn på Nedpåvollen i Gutulia nasjonalpark i Engerdal kommune. Foto: Olve Utne (2018) Viktige personar vi bør ha artiklar om inkluderer Edvard K. Barth, Sonja Barth, Erik Dammann, Mikkel Eira, Per Flatberg, Kristen Gran Gleditsch, Frederic Hauge, Rune Haaland, Ellinor Jåma, Steinar Lem, Arne Næss, Kurt Oddekalv, Hans Reusch, Sigmund Kvaløy Setreng, Niillas Aslaksen Somby, Ragnhild Sundby. Balansen mellom vern og bruk er eit sentralt spørsmål i naturvernpolitikken, noko som for eksempel kom tydeleg fram i samband med opprettinga av nasjonalparken i Burkije/Børgefjell. Viktige emne innanfor den problematikken inkluderer lynghei, reindrift, seterbruk, svedjebruk, slåttemark, myrslått. Tradisjonelle og nyare typar arealbruk som ofte blir sett på som økologisk sett meir problematiske inkluderer torvtekt, moldtaking, vegbygging, vasskraft og vindkraft. Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv på sommarferien din i år?
Juli Valdresflye: Nedre Leirungen, Gjendehøe og Besseggen, sett frå Fylkesveg 51. Foto: Chris Nyborg (2015) Månedens dugnad I sommermånadene juni og juli vil dugnaden vår vera miljøvern. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er aksjonar (f.eks. mardølaaksjonen, altaaksjonen), miljøorganisasjonar (f.eks. Verdens Naturfond, Greenpeace, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Natur & Ungdom, Bellona, Miljøvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, Norsk Ornitologisk Forening) og verneområde (f.eks. Rondane (1962), Børgefjell (Burkije), Gutulia (1968)). Kulturlandskapsvern. På veg inn på Nedpåvollen i Gutulia nasjonalpark i Engerdal kommune. Foto: Olve Utne (2018) Viktige personar vi bør ha artiklar om inkluderer Edvard K. Barth, Sonja Barth, Erik Dammann, Mikkel Eira, Per Flatberg, Kristen Gran Gleditsch, Frederic Hauge, Rune Haaland, Ellinor Jåma, Steinar Lem, Arne Næss, Kurt Oddekalv, Hans Reusch, Sigmund Kvaløy Setreng, Niillas Aslaksen Somby, Ragnhild Sundby. Balansen mellom vern og bruk er eit sentralt spørsmål i naturvernpolitikken, noko som for eksempel kom tydeleg fram i samband med opprettinga av nasjonalparken i Burkije/Børgefjell. Viktige emne innanfor den problematikken inkluderer lynghei, reindrift, seterbruk, svedjebruk, slåttemark, myrslått. Tradisjonelle og nyare typar arealbruk som ofte blir sett på som økologisk sett meir problematiske inkluderer torvtekt, moldtaking, vegbygging, vasskraft og vindkraft. Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv på sommarferien din i år?	August Søsknene Kjølaas i Kirkenes i 1939, med lekekamerater - og ansvar for minsten. Foto: Ukjent. Månedens dugnad Når vi skriver historie, er det fort gjort å glemme barna eller la dem bli bifigurer i andres liv, men i august gjør vi barna til hovedpersoner. I denne dugnaden vil vi særlig sette fokus på privatsfæren, på barnas hverdag i arbeid og lek, på deres ulike roller i familien, slekta og nærmiljøet og på hvordan oppvekstvilkår og oppdragelse har variert etter tid, sted, samfunnslag og kjønn. Vi ønsker dessuten artikler om barn som vokste opp utenfor familiens rammer. Det er også lov å skrive om barna som ikke fikk vokse opp. Den høye barnedødeligheten kan vi nemlig ikke hoppe over, for den bidro til å forme familielivet og synet på barndommen. Vi kommer ikke alltid tett på hvert enkelt barn i kildene, men voksnes beretninger om egen barndom kan brukes både i biografiske og mer generelle artikler. Tradisjonsstoff om skikker omkring fødsel og spedbarnsstell kan gi innblikk i foreldres omsorg og følelser for barna. Kilder om slikt som baby- og barneklær, spesialmøbler og -utstyr kan fortelle om hvordan barn ble oppfattet i samfunnet. Og barnas egen kultur kan si noe om hvordan barn oppfattet seg selv og oppvekstvilkårene sine. Wikien har mange bilder av barn og av gjenstander knyttet til barndom. Flere av disse mangler relevante kategorier og beskrivelser. Det gjør dem vanskelige å finne og bidrar til å gjøre barna mindre synlige i wikien. Her trenger vi flere hjelpende hender. I første omgang kan du legge relevante bilder i kategorien barndom, som vi tar sikte på å underinndele i løpet av dugnaden. I tillegg til innhold det som er lenket til over, ønsker vi oss for eksempel artikler om: Svangerskap, Fødsel og Barsel Barnedødelighet, Mødredødelighet Amming og Spedbarnsmat Tåte, tåteflasker, smokker osv. Reiving og Bleier Barnevogn, Pulk og andre transportmidler Barnemøbler som barnestoler, vugger, lekegrinder, stellebord osv. Barneasyl (rundt om i landet) Barnearbeid Barn som barnepassere, blant annet Trillepiker og barnevakter	September Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: Hans Marius Grimstadmo, nr. 4 frå venstre: Olav Viken, båe frå Skjåk. Dei andre er ikkje identifiserte. Digitalt museum/Skjåk Historielag. Foto: Ukjent. Månedens dugnad Den 17. september 1921 vart Dovrebanen offisielt opna, etter at strekninga Dombås–Støren over Dovrefjell var fullført. Seremonien fann stad på Hjerkinn stasjon med kong Haakon i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden. Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet Samkult. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda om også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og stasjonsbyar, og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar. Rallarkulturen møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vorte levandegjort hjå diktaren Kristofer Uppdal. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik Sigurd Evensmo har framstilt det i oppvekstromanen Grenseland. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie. Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
Oktober Månedens dugnad Denne flotte plansjen - som åpenbart har svensk opphav - forekommer i boka Vore beste spiselige soparter, som ble utgitt av zoologi-professoren og friluftsmannen H.H. Rasch i 1869. Kanskje er dette den første publikasjonen om matsopp utgitt i Norge. Litografi av C.G Höglind. Nyttevekster er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel korn, poteter, frukt og sopp, men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som lin, hamp og trær av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. Innenfor dette store temaet tenker vi at dugnaden kan gi bidrag til kunnskap om lokal folkemedisin, matkultur og klesproduksjon, men også en rekke andre områder der ulike typer av nyttevekster er blitt tatt i bruk. Medisinplanter er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som lusegras, ormetelg, nyseryllik, åkervortemelk og skjørbuksurt som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen vier-arter (Salix, nordsamisk sieđga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. Krydderplanter representerer en annen dimensjon i folkekulturen, reinfann, karve, malurt og pepperrot kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som bomull og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av bjørk gir gulfarge, steinlav gir mørk brunfarge og svartor – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. Sopp brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring. En pioner innenfor det beskjedne norske matsoppmiljøet på 1800-tallet var Olav Johan Sopp, som mellom 1883 og 1885 fikk bidrag fra staten for å drive opplysningsarbeid om sopp som mat. Men det var først på begynnelsen av 1900-tallet at interessen for nyttevekster og matsopp fikk et lite gjennombrudd. Nyttevekstforeningen ble stiftet allerede i 1902 av grosserer Johan Martinius Pedersen Selau. Og en første forening med navnet Norsk Sopforening så dagens lys i 1903. Initiativtaker var Vilhelm A. Aubert, redaktør av den konservative dagsavisa Landsbladet. Offiseren og politikeren Herman Løvenskiold, som senere representerte Høyre på Stortinget, var første formann i Norsk Sopforening. Trekløveret Selau, Aubert og Løvenskiold var nok typiske representanter for det sosiale laget av befolkningen som drev sopp- og nyttevekstsaken fram på begynnelsen av 1900-tallet. De fleste hadde solid bakgrunn i byenes bedre borgerskap. Nyttevekstforeningen ble en varig foreningsdannelse, i motsetning til den første utgaven av Norsk Sopforening, som fikk en kort og diffus levetid, men gjenoppsto – i det minste i navnet – etter annen verdenskrig. Norsk Soppforening ble stiftet i 1954, og eksisterte fram til 2004, da Nyttevekstforeningen og Norsk Soppforening begge gikk inn i Norges sopp- og nyttevekstforbund, som fra og med 1.1.2005 er paraplyorganisasjon for 37 (2021) lokale og regionale foreninger. Vi ønsker oss artikler om alle foreningsdannelsene. Kristiania var på ingen måte det eneste stedet sopp- og nyttevekstforeninger oppsto. Året etter at Norsk Sopforening ble stiftet – i 1904 – oppsto en tilsvarende forening i Bergen, Den norden- og vestenfjeldske Sopforening. Initiativtaker var sanitetsmajor Christen Smith (1819-1910). Foreningen fristet en noe fluktuerende tilværelse i åra som fulgte og sovnet nærmest inn i mellomkrigstida. Men Soppforeningen i Bergen – som ble stiftet i 1954 – regnet seg som direkte etterkommer av Den norden- og vestenfjeldske forening og feiret derfor sitt 100-årsjubileum i 2004. Året etter gikk også Soppforeningen i Bergen inn i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Noen år senere enn foreningsdannelsene i de andre storbyene – i 1909 – ble det også stiftet en tilsvarende forening i Trondheim, ifølge mykologen Finn-Egil Eckblad. Denne foreningen vet vi lite om, ikke engang navnet, men sannsynligvis fikk den kort levetid. Kanskje noen kjenner til den første Trondheims-foreningens skjebne?	November Månedens dugnad Matlaging på Oslo middelalderfestival. Foto: Chris Nyborg (2015) Middelalderen er en spennende periode, og sammen med vikingtida står den sentralt i «fortellinga om Norge». På Nasjonalbiblioteket er vi glade for at vi snart får litt mer av de fysiske minnene om denne tida tilbake til Norge, i form av langvarig lån av middelalderdokumenter fra Danmark. Allikevel er det mye som ikke er så kjent. Ikke minst gjelder det i lokalhistoria, for mange steder i landet er det skrevet og sagt altfor lite om denne perioden. Der det står ei stav- eller steinkirke fra middelalderen, er det gjerne gjort noe ut av det, men vi vil også ha beskrivelser av det som ikke finnes lenger - middelalderens kulturlandskap og menneskene som levde i det. Det vi ønsker oss, er flere artikler om temaer fra middelalderen, enten de er knytta til et emne eller et sted. Og vi ønsker at artikler vi allerede har, får bedre beskrivelser av middelalderen der det passer inn. Så skriv om bygninger, mennesker og slekter, gårder, byer og bygder, håndverk og alt annet du måtte være interessert i som har med middelalderen å gjøre. Og ikke vær redd for å ta en tur inn i vikingtida, for selv om den regnes med til jernalderen i Norge, legges mye av grunnlaget for utviklinga da, så i historisk sammenheng er det naturlig å se på vikingtid og middelalder sammen. Lurer du på hvor du skal starte? Se på vår ønskeliste, eller vår nye bibliografi for middelalderen med mange gode tips til litteratur og kilder.	Desember Månedens dugnad Enebakkmadonnaen i Oldsakssamlinga. Foto: Chris Nyborg (2013) Middelalderen er en spennende periode, og sammen med vikingtida står den sentralt i «fortellinga om Norge». På Nasjonalbiblioteket er vi glade for at vi snart får litt mer av de fysiske minnene om denne tida tilbake til Norge, i form av langvarig lån av middelalderdokumenter fra Danmark. Allikevel er det mye som ikke er så kjent. Ikke minst gjelder det i lokalhistoria, for mange steder i landet er det skrevet og sagt altfor lite om denne perioden. Der det står ei stav- eller steinkirke fra middelalderen, er det gjerne gjort noe ut av det, men vi vil også ha beskrivelser av det som ikke finnes lenger - middelalderens kulturlandskap og menneskene som levde i det. Når vi nevner kirkene - og har bilde av Enebakkmadonnaen med Jesusbarnet - denne dugnaden går i adventstida og julestria. Det er jo nettopp kristninga av Norge som markerer overgangen fra vikingtid til middelalder her i landet. Mange av de skikkene vi har rundt jula går tilbake til denne perioden, og til og med tilbake til førkristne skikker i noen tilfeller. Så kanskje det er noe å ta tak i, et hvileskjær mellom femte og sjette kakeslag for å skrive litt om hvordan det var i jula i riktig gamle dager? Lurer du på hvor du skal starte? Se på vår ønskeliste, eller vår nye bibliografi for middelalderen med mange gode tips til litteratur og kilder.