 Arne Kristoffersens tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago». og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til Harstad by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.Alt på 1300-tallet kom kongens sysselmenn, Vegar Veradal og Anders Skjoldabrand, til Harstad og Harstadhamn. Anders tok bolig i Harstadhamn og Vegar trolig på selve Harstadgården, hvor kongen og kirka i lang tid var eiere. På slutten av 1700-tallet ble Harstad nordre (med Harstadhamn) egen matrikkelgård. Etter året 1800 har det vært mange eiere og uklare forhold med eiendomsgrenser og utskiftninger. Noen eide både i Harstadhamn og langs det som senere er blitt Hamnegata. Les mer …
 Anna Bertheussen var Harstad Meieris første bestyrer og fra 1912 kasserer i Harstad Sparebank. (født 14. desember 1861 på Skog i Ibestad, død 15. februar 1925) var bestyrer for Harstad meieri og senere kasserer i Harstad Sparebank.
Hun tok utdannelse ved Tromsø Amtsskole på Ibestad og Handelsskolen i Harstad. En tid var hun butikkdame hos Evertsen på Evenskjer. Derfra kom hun til kjøpmann Elias Hoel i Harstad og var der et års tid. Så fikk hun plass hos Job Thode Holst i Samasjøen. Hos ham var hun i over 16 år. Etter det reiste hun til Melbu, der hun arbeidet et års tid på meieriet. Så for hun til Mosjøen. Her var hun en kortere tid for å studere meieridrift. Det er uvisst om hun gikk på Statens Meieriskole her.
Det var heller uvanlig at kvinner fikk ledende stillinger i næringslivet. Hun var unntaket, og i all sin tid en kjent og aktet person. Det var en godt erfaren kvinne som ble den første forretningsleder av Harstad meieri. Det er ingen tvil om at hun la ned et stort arbeid for meieriet i de første og vanskelige årene. Bunn hederlig og folkelig var hun, og hun kunne arbeidet sitt fullt ut. Les mer …
 Anders Kristiansen. Foto: Sør-Troms Museum. Anders Kristiansen (født 7. juli 1882, død 10. februar 1966) var lærer og klokker i Trondenes og Harstad. Som den yngste av åtte søsken vokste han først opp på Vestnes i Bjarkøy. Etter at faren, fisker og småbruker Kristian Andersen, døde da han var åtte og moren, Ellen, f. Eriksdatter, døde da han var 16 år, bodde han mye hos sin eldste søster Antonette Benjaminsen i Horsevik. Han var gift med lærerinne Gina Wulff fra Kasfjord. De hadde fem barn.
Først og fremst var Anders Kristiansen – «klokker Kristiansen» – en avholdt og kunnskapsrik lærer ved Harstad barneskole. Men han vil av mange også være husket som klokkeren med den kraftige, klangfulle og litt skjelvende stemmen. På grunn av sin personlighet og innlevelse i kirkelig opplesning og sang, ble han lagt merke til av alle som kom til Trondenes kirke eller til Bethel i Harstad. Klokkerstillingen hadde han i hele 34 år – fra 1924 til 1958. Grunnen til at han ble sittende så lenge etter pensjonsalder (1952) i klokkerstillingen, var at prost Ole K. Steinholt ønsket å ha ham ved sin side til han skulle gå av. Men Steinholt døde plutselig under et besøk i Oslo i 1955. Anders Kristiansen ble som en følge av dette bedt om å fungere i klokkerstillingen i enda noen år. Les mer …
 Wickstrøm-brygga til venstre og Gamnesbrygga til høyre. er gamle handelssteder og karakteriseres med sine tre gamle brygger og bryggehus. Disse bygningene oppfattes gjerne som en enhet, men skillet mellom gårdene Gamnes og Vika går i et bekkefar mellom dem.
Se også Gamnes (Harstad) Les mer …
 Oluf Galschiødt. Foto: Bildet er utlånt fra familien.  Oluf Galschiødts kone: Ellen Rustad Galschiødt ( 1896- 1981) var fra Drammen, datter av grosserer Anton Rustad og hustru Ragna. Ellen tok examen artium ved Latinskolen i Drammen. Etter noen års studier, reiste hun til Sjøvegan i Troms og tok jobb som guvernante hos apotekeren der. Her møtte hun Oluf Galschiødt fra Tromsø og de giftet seg i 1920. En tid bodde de i Marburg i Tyskland, hvor Oluf studerte sosialøkonomi. I 1935 flyttet de til Harstad med sine fire barn: Bredo, Odd, Beate og Merete. I 1944 kom yngstemann Stein Ivar. Ellen Galschhiødt var i foreningslivet, både mens de bodde i Tromsø og i Harstad – blant annet i Røde Kors og særlig i Harstad barnehjemsforening. Hun skrev alltid dagbøker, hvor særlig livet i Harstad under okkupasjonstida i Harstad er av lokalhistorisk verdi. Foto: Bildet er utlånt fra familien. Oluf Galschiødt (født 27. desember 1893 i Tromsø, død 7. april 1961 i Harstad) var dampskipsekspeditør, forsikringsagent, konsul og styreformann i Harstad Tidende. Han var gift med Ellen Galschiødt, f. Rustad (1896-1981). Etter at de var gift i 1920, bodde de en tid i Marburg i Tyskland mens Oluf studerte sosioaløkonomi. Deretter bosatte de seg først i Tromsø og fra 1935 i Harstad.
Etter endt utdannelse ble han ansatt i Finnmark Fylkesrederi og deretter i Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab. I 1918 ble han ansatt som kontorsjef i Troms Fylkes Dampskipsselskap ( TFDS), og var styremedlem i dette selskapet i 1928, fra 1944 til 1948 og fra 1950 til 1961. Han ble valgt inn i bystyret i Tromsø og var varaordfører i 1931. I 1935 overtok han som ansvarlig for selskapets ekspedisjon i Harstad. Ved siden av å betjene TFDS’ båter utvidet Galschiødt virksomheten til å ekspedere flere fraktrederier og i tillegg drev han assuranseforretning med tilknytning til flere av de mest kjente assuranseselskapene. For Lloyds var han agent fra 1936. Firmaet hans het D/S Ekspeditør O. Galschiødt og holdt til i ekspedisjonsbygningen på Rikard Kaarbøs kai (også kalt Dampskipskaia). Les mer … | 
