 Arne Falk på kontoret ved gruvene i Rana. Foto: Ukjent (født 1886, død 1973) var journalist, mållags- og norskdomsmann. Han vokste opp på Nordhus i Herøy på Helgeland, men levde og virket mesteparten av livet sitt i Oslo. Falk ble født den 15. september 1886 på bruket Nordhus på Sør-Herøy, opprinnelig en plass under prestegården. Foreldrene var skipper Peder Falk (Pettersen), født i Sandvær i 1852 og hustru Elisabeth (født Grønbech, samme år) fra Tenngården.Faren står i folketellinga fra 1910 oppført som gårdbruker, fiskeoppkjøper og «rigsforsikringstilsynsmand».Arne Falk giftet seg med Ingeborg Scheie i Trondheim i 1921. De hadde ingen barn. Falk døde som 87-åring i 1973. Les mer …
Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland fylke. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på Vardøya (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er Silvalen på Nord-Herøy. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen Dønna i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot Alstahaug kommune. I sør og sørvest grenser Herøy mot Vega kommune. Les mer …
 Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet. Foto: Ukjent var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899 kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår. Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette. I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun». Les mer …
 Kristine og Henning Edvardsen - sistnevnte i lensmannsuniform (?). Foto: Brødrene Coldevin. (født på Storhaugskjær 30. januar 1886, død 6. desember 1954) var gårdbruker, snekker og legeskyss i Herøy og ordfører i Herøy kommune fra 1946 til 1952.I unge år arbeidet Henning Edvardsen som lensmannsbetjent hos lensmann Havig og som betjent hos svogeren, handelsmann Helmer Tømmervik. Han skal også ha drevet handel selv noen år, da han solgte matvarer til fiskerne i Skibbåtsvær på vinterstid. Han leide da en bygning eid av lensmann Havig til bruk som butikklokaler.Senere bygget han hus for folk, etter egne tegninger. Den særpregede Braseth-gården i Silvalen er et av husene hans. I tillegg drev han doktorskyss med motoråttringen "Eilif". Som doktorskyss hadde han ansvaret for å frakte legen rundt mellom øyene på sykebesøk, samt frakting av pasienter til sykehuset i Sandnessjøen. Vakten var døgnkontinuerlig, og han måtte rykke ut med legeskyssbåten på kort varsel uansett vær eller årstid. Les mer …
 Foto: Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Hersleb Walnum, Nord-Herøy. (Ukjent) (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane, i 1830.
J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827, med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Les mer …
 Sandsundvær, noen år etter ulykka. Foto: Ukjent inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy. Les mer … | 
.jpg)
