 Hans Herman Hansen med familie. Foto: Muligens Hagbart Hansen (født 1843, død 8. mai 1904), kjent som «Hansen på Nord-Herøy», var sønn av Maren Ås og hennes første ektemann Hans Hermann Christensen (død 1843) på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Hansen kjøpte begge brukene på denne gården av Alexander Walnum i 1870. Hansen var gift med Sofie Kristoffersen fra Søvik eller Alstahaug, og hadde mange barn. De reiste stort sett ut, etter hvert som de ble voksne. Hansen, som hadde vært styrmann i sin ungdom, drev stort som jekteeier og notreder i forbindelse med sildefiskeriene på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket klippfisk, tørrfisk, rogn, tran og saltsild. Ved Nord-Herøyvågen førte han opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Les mer …
 Foto: Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Hersleb Walnum, Nord-Herøy. (Ukjent) (født 1799, død 1888) var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meyer Herslebs femten barn. Proprietærfamilien på Nord-Herøy gård var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne («Hanna») ble gift med Hans Holst, fogd i Salten, to år etter at Walnum ble gift med Holsts søster, Christiane, i 1830.
J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827, med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Les mer …
 Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. Foto: B. Evensen er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" ( 1521), "Endenn", "Tennen" ( 1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" ( 1614), "Tenden" og "Tænden" ( 1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune. Les mer …
 Vefsnholmen i Sandsundvær Foto: Børge Evensen, 2006 er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor Skibbåtsværet nordvest i Herøy kommune på Helgeland. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og Skarholmen er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste. Les mer …
 Silvalen på 1920-tallet. Butikken til Marius Moe i midten. Foto: H. Benonisen Nord-Herøy er den største øya i Herøy kommune i Nordland. Arealet er 8,9 km2.
Mot sørvest ligger Herøysundet med Herøysundet bru til Herøyholmen på Sør-Herøy. Mot sørøst ligger Alstenfjorden og Alstahaug. Mot øst-nordøst ligger Hjartøya. Mot nord ligger Dønnessundet og Dønna. Mot nordvest ligger Hestøya, med vei- og bruforbindelse videre til Indre og Ytre Øksningan, Staulen, Seløy og Dønna. Kommunesenteret Silvalen ligger på Nord-Herøy, ved Herøysundet.
Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på Helgeland. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens sysselmann på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av unionen med Danmark i 1564 ( flere detaljer her). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for fogdene, senere også tilholdssted for godsforpaktere, proprietærer, storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. Les mer … | 
