lokalhistoriewiki.no

Skolehistorie i Skedsmo

Omgangsskolen

Ordningen med omgangsskole kom etter at den første norske skoleloven ble innført i 1739, «Forordning, om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde». Det offisielle navnet var allmueskole, og det ble skiftet ut med folkeskole da «Lov om folkeskolen» ble innført i 1889.

Omgangsskoleordningen ble organisert slik at hvert prestegjeld ble delt inn i distrikt, og hvert distrikt ble delt inn i roder. Skedsmo prestegjeld ble delt inn i fire omgangsskoledistrikt, søndre, østre, nordre og vestre, og hvert distrikt hadde fire roder. En rode besto av flere gårder som lå noenlunde samlet, og læreren gikk fra rode til rode der han underviste i stua eller kjøkkenet på en av rodens gårder. Nittedal, Hakadal og Lørenskog hørte til Skedsmo prestegjeld på dettet tidspunktet.

Hvert distrikt hadde en lærer som ble kalt omgangsskolelærer eller omgangsskoleholder, helst bare skoleholder. Han ble valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene, og deretter fikk han grundig opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. Så var han klar til å holde skole på omgang mellom rodene i sitt distrikt, og derav kommer navnet omgangsskole.

Allmueskolen var først og fremst en kristendomsskole, og den skulle forberede barna for konfirmasjonen. Derfor bestod undervisningen hovedsakelig av å høre elevene i kristendomskunnskap. Noen lærte også å lese, skrive og regne, avhengig av om læreren var kompetent til å undervise i disse fagene. Elevene fikk ca. to måneders undervisning i året.

Fram til omkring 1850 var det ikke nevneverdig framskritt i allmueskolen, men deretter gikk den inn i en sterk utvikling ved at det ble opprettet fastskoler ved loven av 1827, nye skolelover ble innført og lærerskoler (seminar) ble opprettet. Skedsmo fikk flere nye kommunale fastskoler. I 1844 kom Sten skole, i 1863 Lillestrøm Brugsskole, Asak skole i 1863, Kirkegatens skole i 1867 og Tærud skole kom i 1868. Dessuten fantes det to bruksskoler: Saugdalen Brugsskole fra 1760 og Lillestrøm Brugsskole fra 1868.

Skoleloven av 1827 fastslo også at det skulle opprettes lærerskoler, eller seminar som de ble kalt, og de skulle gi opplæring til lærerne. Det første seminaret kom i 1819, og fram til 1850 fantes seks slike seminar i landet. Likevel fortsatte lærerutdanningen mange steder på samme måte som før sjøl om seminaret ble drevet for offentlige midler og var gratis for elevene.


Tabell 1. Omgangsskolelærere.

Navn Skolehold Merknader
Hans Rasmussen Glad Han ble ansatt i 1741, og holdt skole i Lørenskog, Gjelleråsgrenda og Jaren. Glad ble rost for sin dyktighet og flid
Ole Buue Han ble ansatt i Skedsmo i 1741, men eieren av Hakadals Verk overtalte han i stedet til å ta skoleholdet ved verkets skole der han ville få kost og losji. Han underviste både brukseierens og allmuens barn.
Preben Daugaard (1688-1748) Daugaards skoledistrikt var hele hovedsoknet øst for Nitelva. Han ble omtalt som en meget dyktig skoleholder.
Anders Sørensen Beskøtter (1696-1772) Han ble ansatt som skoleholder i Nittedal i 1741. Den skoleinteresserte soknepresten og skolekommisjonens mangeårige leder, Anders Mørch, roste Beskøtter som skoleholder.
Ole Jensen (1708-1780) Han var en tid omgangsskolelærer i Skedsmo prestegjeld.
Jens C. Wærhaug (1746-1809) Var skoleholder i Skedsmo omkring 1790.
Peder Olsen Haugli (1752-1827) Han ble ansatt som skoleholder i 1780, og sluttet i 1823. I 1821 fikk han klokkerstillingen i Skedsmo kirke. Ifølge folketellingen 1801 bodde han på en jordløs husmannsplass under Nordre Berger.
Jacob Paulsen (1737- 1817) Paulsen sluttet som lærer i 1813. Han bodde da på husmannsplassen Møieneie.
Johan Eriksen Enger (1773-?) Eriksen var lærer fra 1820 til 1824. Han var også børsemaker. Han bodde på husmannsplassen Engereie.
Michel Hansen (1793-1843) Han ble ansatt i 1815, og virket lengst som skoleholder i Vestre distrikt.
Amund Christensen Nøglebye Nøglebye var vikar i 1843 for Michel Hansen. Han var fra Hakadel.
Jacob Christophersen I 1845 ble han pålagt å arbeide med større nidkjærhet. Han ble avsatt i 1847.
Anders Amundsen (1804-1870) Han var omgangsskolelærer i Lørenskog i 40 år.
Nils Larsen Nittebergskleven (1802-1887?) Han var lærer i Nordre distrikt fra 1824. Larsen ble ansatt som tjener hos sokneprest Carl Hanssen i 1818. Betingelsen var at han skulle undervises av presten og utdannes til omgangsskolelærer. Presten fikk ikke tid til å undervise han, og etter seks år måtte han overta Nordre distrikt med de kunnskapene han hadde tilegnet seg sjøl. Det ble strid om han som lærer, men han fikk både støtte og motstand fra bygdefolket. I 1843 ble han avskjediget av skolekommisjonen fordi han forsømte skoleholdet. Deretter levde han av småjobber på gårdene, og fordi han fikk litt fattighjelp og en liten pensjon fra kommunens skolekasse, slapp han dø som fattiglem.
Berthel Svendsen Svendsen overtok Nils Larsens stilling i 1843. Han var seminarist fra Sørum.
Jakhellen Ribe (1795-1845) Han var født i Ribe i Danmark. Han hadde studert teologi, og i 1825 ble han ansatt som skoleholder i Søndre distrikt. Han var en dyktig lærer. På grunn av sykdom måte Ribe slutte som lærer i 1844.
Gunder Hansen (1810-1867) Han ble ansatt som skoleholder i 1845. I 1849 ble han ansatt som lærer ved Den Hogstadske skrive- og regneskole.
Hans Olsen Høgh (1826-1867) Han ble ansatt som skoleholder i Vestre distrikt i 1848. I 1865 søkte han avskjed og pensjon pga. dårlig helse. Han fikk pensjon fra Skedsmo skolekasse og Opplysningsvesenets fond.
Christopher Larsen (1829-1883) Han var omgangsskolelærer fra 1853 til 1865. I 1865 ble han ansatt som lærer ved Asak skole (Skedsmo) som var den andre fastskolen i kommunen.


Klokkere holdt omgangsskole.

Å livberge seg som allmueskolelærer var så å si umulig. Til det var lønna altfor lav. Kombinasjonen lærer og kirkesanger var derfor vanlig.

Tabell 2. Lærer og kirkesanger.

Navn Skolehold Merknader
Hans Jacobsen Holm (1740-1903) Holm ble ansatt som klokker og skoleholder i 1771. Han bodde på Tærud. Sokneprest Niels Høegh roste han for hans arbeid.
Jacob Holm (1779-1807) Før han fikk klokkerstillingen i Skedsmo, var han skoleholder i Fet. Han var sønn av Hans Jacobsen Holm.
Lars Holter (1766-1821) Han ble ansatt som forsanger og skoleholder i Skedsmo i 1807, men var også forsanger i Lørenskog kirke. Holter ble utdannet til skoleholder av prost Otto Ottesen i Fet.
Ole Hansen (1787-1849) Han ble ansatt som kirkesanger ved Skedsmo og Lørenskog kirke i 1821. Før han kom til Skedsmo, var han skoleholder i Sørum i ni år før. Hansen var skoleholder i 22 og kirkesanger i 28 år. Skoledistriktet hans var noen gårder på vestsida av Leira. Han eide Søndre Ullreng gård.
 
Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole i 1888. Sophie Radich sitter midt i andre rekke mellom skolestyrer Nils Kristensen og lærer Henrik Dæhli. Jentene har forklær. Foto: Akershusmuseet/MiA.


Bruksskoler

Den første faste skolen i Skedsmo, Saugdalen Brugsskole, ble bygd så tidlig som i 1760. Sokneprest Anders Mørch oppfordret sagbrukseierne ved Sagelva i Sagdalen til å bygge en skole for sagbruksarbeidernes barn. Skolen ble reist på husmannsplassen Flækken, og brukseierne drev skolen og lønnet lærerne. Dette er den eldste faste skolen både i Skedsmo og i Akershus amt.[1]. Skolen ble overtatt av Skedsmo kommune i 1889.

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av eierne av Brandvalsaga og Ekelund dampsag. Sagbrukseierne bygde ny skole som sto ferdig i 1876. Undervisninga foregikk i Brandvaldsagas bestyrerbolig til skolen sto ferdig. Lillestrøm kommune overtok skolen i 1919.

Prost og sokneprest, Frederik Ingier, som selv hadde vært lærer, var opptatt av å styrke skolen i kommunen, og det jobba han særlig med da han var leder for skolekommisjonen. Det sterkt økende tallet på barn i skolepliktig alder i Lillestrøm var årsak til at han tok initiativet til å opprette en bruksskole her.

 
Sten skole var den første fastskolen i kommunen. Den sto ferdig i 1844.Tegning av Harald Farup.

Kommunale fastskoler

Skoleloven av 1827 bestemte at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld, og i 1844 ble Sten skole som den første faste kommunale skolen tatt i bruk. Den lå like ved Skedsmo kirke. Skoleloven av 1860 påla kommunene å holde skole i faste lokaler, og etter at ny kretsregulering var vedtatt i 1861, ble bygging av nye skolehus straks satt i gang. Asak skole sto ferdig i 1865, Gjellerås skole i 1867, Tærud skole i 1868 og Kirkegatens skole i 1887.

I 1853 utarbeidet Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet en statistisk oversikt over fastskoler. I Skedsmo var det oppført to faste skoler, og det var Sten skole og Saugdalen Brugsskole. Det opplyses at de to skolene hadde en seminarutdannet lærer hver. Til fastskolene soknet det 125 skolepliktige barn, men tre av disse gikk ikke på skolen. Kilden forteller videre at 121 fikk undervisning i skriving, det samme antallet i regning og tre fikk i tillegg undervisning i geografi og historie. Bare en av skolene hadde særskilte lesebøker. Samlet årlig undervisningstid på de to skolene var 82 uker. [2]

Utdanning for ungdom

Omkring 1860 fantes det ikke utdanning etter folkeskolen for bygdas ungdom. I 1866 ble det dannet en forening som skulle opprette husflidsskoler i kommunen. Prost Frederik Ingier (1805-1882) var initiativtaker og drivkraft. Foreningen fikk i gang et håndarbeidskurs for jenter i 1870 med opplæring i søm, strikking og stråfletting. For gutter ble det flere steder i kommunen holdt blikkenslagerkurs og andre håndverkskurs. Akershus Landhusholdningsselskap bevilget penger til disse kursene som det var stort behov for.

Det første kveldsskolekurset, eller aftenskolekurs som det ble kalt, ble satt i gang sommeren 1873 med fagene norgeshistorie, geografi, norsk, skriving, regning og litteraturhistorie. Kurset varte i fire uker. I 1875 ble det satt i gang et 20 ukers kurs med undervisning i de samme fagene fire timer to kvelder i uka. Behovet for kurs var stort, og i 1878 ble det holdt fire slike kurs i kommunen. Frederik Ingier som også her var en pådriver, uttalte om kveldskolene: ”De er i høy grad påkrevet. Den konfirmerte ungdom kan derved få utviklet seg til noe bedre enn å kaste bort tiden til sysler og uskikker som nedbryter sedeligheten.” [3].

Et kombinert folkehøyskole- og landbruksskolekurs for jenter og en vinterlandbruksskole for gutter ble holdt i Lillestrøm av agronom Asbjørn Olavson 1881-1882.

 
Elever og lærere ved Lillestrøm middelskole i 1892.
Foto: Akershusmuseet/MiA.

Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i Lillestrøm i 1910 og i Strømmen i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved Strømmens Værksted. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på Kjeller foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.

Den første høyere skolen kom med Lillestrøm middelskole i 1884. Skolen ble drevet privat fram til 1923 da den ble kommunal. I 1941 fikk skolen gymnas som senere fikk navnet Lillestrøm videregående skole. I 1969 ble Skedsmo videregående skole opprettet som handelsskole. I 1986 flyttet den inn i egne lokaler og fikk flere studieretninger.Strømmen videregående skole tatt i bruk i 1951 som Strømmen yrkesskole.

Legater for barn og ungdom

Prokurator Anders Pedersen Hogstad (1729-1794) opprettet i 1788 Det Hogstadske legat til Skedsmo og Lørenskog på 2000 riksdaler sølv. Legatet var delt i tre fond, og renta fra det ene skulle benyttes til skrive- og regneundervisning for fattige barn i Skedsmo prestegjeld. En kjenner til at det ble holdt skole for 15 elever i 1845 og 25 i 1847. Skolen ble kalt Den Hogstadske skrive- og regneskole. I 1883 ble det bestemt at legatets renter også skulle benyttes til å støtte håndarbeidsskoler, småbarnsskoler og kveldsskoler.[4]

Det Pindske legat til Skedsmo sogn ble opprettet i 1812 av fogden på Nedre Romerike, Carl Fredrik Pind, og legatets størrelse var på 1200 riksdaler sølv. Det var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen.[5]

Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse ble opprettet i 1918 med midler fra salget av Lillestrøm Brugsskole. Brukseierne som eide skolen, solgte den for kr 100 000 til Skedsmo kommune. Legatet var særlig rettet mot ungdom som skulle søke videreutdanning i praktiske fag, men flere som har tatt annen utdannelse, har også fått innvilget sine søknader. Se egen artikkel om legatet: Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse.

Skoler i 2019

I 2019 har kommunen en godt utbygd skolesektor med ni barneskoler, tre ungdomsskoler, tre kombinerte barne- og ungdomsskoler der den ene er et skole- og ressurssenter med spesialundervisning, et voksenopplæringssenter og musikk- og kulturskole. I tillegg er det tre videregående skoler i kommunen.

Skoler i Skedsmo kommune fra 1760 til 2019

Tabell 3. Bruksskoler.

Skole Opprettet Nedlagt Adresse Merknader
Lillestrøm Brugsskole 1863 1918 Lillestrøm
Saugdalen Brugsskole 1760 Sagdalen Overtatt av kommunen i 1889, og omdøpt til Sagdalen skole.


Tabell 4. Grunnskoler.

Skole Opprettet Nedlagt Adresse Merknader
Asak skole 1865 Leirsund
Brånås skole 1998 Kjeller
Bråtejordet skole 2014 Strømmen Før 2014 kjent som Stalsberg skole.
Frydenlund skole og ressurssenter Strømmen
Gjellerås skole 7. november 1867 Skjetten
Kirkegatens skole 1887 1922 Lillestrøm
Kjeller skole 2010 Kjeller
Kjeller småskole 1919 1940 Kjeller
Kjellervolla ungdomsskole 1964 Lillestrøm
Korshagen skole 1976 1990 Skedsmokorset
Melby skole 2007 Skjetten
Sagdalen skole 1760 Strømmen Tidl. Saugdalen Brugsskole. Kommunal siden 1889.
Skjetten skole 1956 Skjetten
Stalsberg skole 5. desember 1969 2014 Strømmen Flyttet og omdøpt til Bråtejordet skole i 2014.
Stav skole 1970 Skjetten
Sten skole 1844 1919 Skedsmokorset
Sten-Tærud skole 1953 Skedsmokorset
Sørum skole 5. januar 1902 1957 Lillestrøm
Tærud skole 1868 1953 Skedsmokorset
Tæruddalen skole 1998 Skedsmokorset
Vardeåsen nærmiljøsenter 1998 Skedsmokorset
Veslestua skole 1977 2002 (eller senere) Strømmen
Vigernes skole 1957 Lillestrøm
Volla skole 1922 Lillestrøm
Åsenhagen skole 4. januar 1970 Skedsmokorset


Tabell 5. Musikk- og kulturskoler.

Skole Opprettet Nedlagt Adresse Merknader
Skedsmo musikk- og kulturskole 1986 Lillestrøm
BraWo musikkskole Lillestrøm Privatskole


Tabell 6. Videregående skoler.

Skole Opprettet Nedlagt Adresse Merknader
Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole 1989 Lillestrøm Avdeling ved Skedsmo videregående skole
Lillestrøm framhaldsskole 1946 Lillestrøm
Lillestrøm kommunale arbeidsskole 1930-åra Lillestrøm
Lillestrøm middelskole 1884 1941 Lillestrøm Drevet privat fram til den ble kommunal 1922.
Lillestrøm private vinterlandbruksskole 1880 1882 Solheimsgata
Lillestrøm private landbruksskole for jenter 1880 1882 Solheimsgata
Lillestrøm Språkskole 1936 Lillestrøm Privatskole
Lillestrøm Tekniske Aftenskole 1911 1962 Lillestrøm Privatskole. Hadde lokaler på Volla skole i Lillestrøm.
Lillestrøm Tekniske Institutt 1.mars 1946 Lillestrøm Privatskole
Lillestrøm videregående skole 1941 Lillestrøm
Molstad og Moens handelsskole Lillestrøm Privatskole
Norges Byggskole (Norges Trelastskole) 1953 Lillestrøm Statlig drevet fram til 1990, deretter stiftelse.
Skedsmo kommunale framhaldsskole 1935 Strømmen og Skedsmokorset
Skedsmo videregående skole 1968 Lillestrøm
Skedsmo voksenopplæringssenter 2008 Skedsmokorset
Strømmen Tekniske Aftenskole 3. mars 1936 Strømmen Privatskole
Strømmen videregående skole 1961 Strømmen
Strømmens Værksteds fagopplæring Privatopplæring

Kilder og litteratur

Fotnoter

  1. ↑ Loven om fastskoler kom i 1827, og lov om å opprette bruksskoler i 1860
  2. ↑ Statistiske Tabeller, vedkommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge i Aaret 1853, udgivne efter Foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke-og undervisningsvæsenet. Christiania 1857-58.
  3. ↑ Sitert etter Haavelmo 1937 s. 183
  4. ↑ Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Hogstadske legat
  5. ↑ Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Pindske legat
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skolehistorie_i_Skedsmo&oldid=2111123»