Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
(48 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sletta1.jpg|Krøkebærsletta fangeleir i Troms, fotografert omkring 1947.}} | {{Forside|andre verdenskrig}} | ||
'''[[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig]]''' assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom [[Sipo]]s arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra [[Sovjetunionen]] og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. | {{thumb|Sletta1.jpg|[[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta fangeleir]] i Troms, fotografert omkring 1947.}} | ||
{{thumb|Berg interneringsleir 1945.jpg|[[Berg interneringsleir]] i 1945.|Interessegruppen Berg interneringsleir|1945}} | |||
{{thumb|Etterstadleiren.jpg|[[Etterstadleiren]], ''Lager Etterstad'' på Etterstad, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen ''Nachschub-Batallion'' tilhørende [[Wehrmacht]], i tilknytning til hadde [[Schutzstaffel|SS-Totenkopf-Verbände]] en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]].|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1949}} | |||
{{thumb|Grini fangeleir kart.png|Kart over landets største fangeleir [[Grini fangeleir|Grini]] ved krigens slutt. Leiren var hele tiden i utvikling, i takt med det økende fangeantallet. Den opprinnelige fengselsbygningen og den mindre isolatavdelingen (i leirtiden kalt «Tubben») er murbygninger og merket med svart. |fra ''Griniboken'', bind I, side 165}} | |||
'''[[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig]]''' assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av [[andre verdenskrig|krigsårene]], det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom [[Sipo]]s arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra [[Sovjetunionen]] og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. | |||
Etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren [[1940]]. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i [[konsentrasjonsleir]]ene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og [[krigsfangeleire|krigsfange-]] og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til. | Etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren [[1940]]. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i [[konsentrasjonsleir]]ene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og [[krigsfangeleire|krigsfange-]] og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til. | ||
En del av fangene ble videresendt til [[tukthus]] eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten [[1944]] var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet. | En del av fangene ble videresendt til [[tukthus]] eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten [[1944]] var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet. | ||
Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av [[rettsoppgjøret]], og | Etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av [[rettsoppgjøret]], og etter hvert | ||
som dommene kom, var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble [[Grini fangeleir]] til [[Ila landsfengsel og sikringsanstalt|Ila landsfengsel]], [[Falstad fangeleir]] huser nå [[Falstadmuseet]], og [[Berg interneringsleir]] er [[Berg fengsel]]. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen. | |||
==Fengsler og leire== | ==Fengsler og leire== | ||
Linje 47: | Linje 52: | ||
|[[Asker kommune|Asker]] | |[[Asker kommune|Asker]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
| | |1943–1945 | ||
| | |Tvangsarbeidere og frivillige for [[Organisation Todt]], arbeidet på [[Skaugum]]. | ||
| | |Innkvartert på [[Jansløkka skole]] | ||
|- | |- | ||
|[[Aukra fangeleir]] | |[[Aukra fangeleir]] | ||
Linje 68: | Linje 73: | ||
|[[Målselv kommune|Målselv]] | |[[Målselv kommune|Målselv]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1944–1945 | ||
| | |500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen 650 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] og 100 fra [[Falstad fangeleir|Falstad]] | ||
| | |Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]]. Arbeidet med utvidelse av flyplassen. | ||
|- | |- | ||
|[[Beisfjord fangeleir]] | |[[Beisfjord fangeleir]] | ||
Linje 82: | Linje 87: | ||
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] | |[[Tønsberg kommune|Tønsberg]] | ||
|[[Vestfold]] | |[[Vestfold]] | ||
|1942–1945 | |||
|Åpnet høsten 1942 som transittleir for [[jøder]] under [[jødeaksjonen]], deretter politisk fengsel | |||
|Eneste norskdrevne interneringsleir. Nå [[Berg fengsel]]. | |||
|- | |||
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Bergli fangeleir]] | |||
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | |||
|[[Akershus]] | |||
| | | | ||
| | |Krigsfanger. | ||
| | |Strengt bevoktet arbeidsleir med russiske fanger. | ||
|- | |- | ||
|[[Bjerka fangeleir]] | |[[Bjerka fangeleir]] | ||
|[[ | |[[Hemnes kommune|Bjerka]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 108: | Linje 120: | ||
|- | |- | ||
|[[Bjørnelva fangeleir]] | |[[Bjørnelva fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 122: | Linje 134: | ||
|- | |- | ||
|[[Bolna fangeleir]] | |[[Bolna fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 143: | Linje 155: | ||
|- | |- | ||
|[[Brennhei fangeleir]] | |[[Brennhei fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 170: | Linje 182: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Drevjamoen fangeleir]] | ||
|[[Vefsn kommune|Vefsn]] | |[[Vefsn kommune|Vefsn]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
Linje 201: | Linje 213: | ||
|[[Bergen kommune|Bergen]] | |[[Bergen kommune|Bergen]] | ||
|[[Hordaland]] | |[[Hordaland]] | ||
| | |1943–1945 | ||
| | |Først transittleir til [[Grini fangeleir|Grini]], deretter fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
| | |Landsvikfengsel til 1948, deretter fengsel for alle tyskere med langtidsdom fram til 1952. | ||
|- | |||
|[[Etterstadleiren]] | |||
|[[Oslo]] | |||
|[[Oslo]] | |||
|1942–1945 | |||
|Fangeleir for sovjetiske krigsfanger | |||
|Revet etter krigen for bygging av boliger | |||
|- | |- | ||
|[[Fagerlimoen fangeleir]] | |[[Fagerlimoen fangeleir]] | ||
|[[Hemnes kommune| | |[[Hemnes kommune|Korgen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | |1942–1944 | ||
| | |Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger fra 13/14 år og oppover. | ||
| | |Slavearbeid på Blodveien, det som skulle bli den nye riksveg 50 over Korgfjellet (Vesterfjellet) i Nordland. | ||
|- | |- | ||
|[[Falstad fangeleir]] | |[[Falstad fangeleir]] | ||
|[[Levanger kommune|Levanger]] | |[[Levanger kommune|Levanger]] | ||
|[[Nord-Trøndelag]] | |[[Nord-Trøndelag]] | ||
| | |1941–1945 | ||
|Fengsel | |Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
| | |Etablert i [[Falstad skolehjem]]. Rettersted. ''Innherad tvangsarbeidsleir'' for landssvikdømte 1945-1949. | ||
|- | |- | ||
|[[Fauske fangeleir]] | |[[Fauske fangeleir]] | ||
Linje 225: | Linje 244: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Fornebu fangeleir]] | |||
|[[Bærum kommune|Bærum]] | |||
|[[Akershus]] | |||
|Høsten 1941–1945 | |||
|Først krigsfangeleir, dernest [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | |||
|Først for russiske krigsfanger, fra 29. mai 1944 underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | |||
|- | |- | ||
|[[Grini fangeleir]] | |[[Grini fangeleir]] | ||
|[[Bærum kommune|Bærum]] | |[[Bærum kommune|Bærum]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
| | |1941–1945 | ||
|Fengsel | |Fengsel. [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Krigsfangeleir | |Krigsfangeleir april–juni 1940, [[Wehrmacht]] juni 1940–juni 1941, sivil leir resten av krigen, største fangeleir i Norge. Rettersted. | ||
|- | |- | ||
|[[Grokjønnenget fangeleir]] | |[[Grokjønnenget fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune|Rana]] | |||
|[[Nordland]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Guldsmedvik fangeleir]] | |||
|[[Rana kommune|Rana]] | |[[Rana kommune|Rana]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
Linje 289: | Linje 322: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Hestbrinken fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Storjord]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 304: | Linje 337: | ||
|- | |- | ||
|[[Hjartåsen fangeleir]] | |[[Hjartåsen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 334: | Linje 367: | ||
|[[Tromsø kommune|Tromsø]] | |[[Tromsø kommune|Tromsø]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1942–1945 | ||
|Krigsfanger | |Krigsfanger | ||
| | | | ||
Linje 351: | Linje 384: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Kjeller fangeleir]] | |||
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | |||
|[[Akershus]] | |||
| | |||
| | |||
|Norske tvangsarbeidere og russiske fanger. | |||
|- | |- | ||
|[[Kobbvatn fangeleir]] | |[[Kobbvatn fangeleir]] | ||
Linje 376: | Linje 416: | ||
|[[Tromsø kommune|Tromsø]] | |[[Tromsø kommune|Tromsø]] | ||
|[[Troms]] | |[[Troms]] | ||
| | |1942–1945 | ||
| | |[[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leir. | ||
|Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]]. | |Avløste Sydspissen fangeleir, hovedsakelig transittleir. Også brukt som [[rettersted]]. | ||
|- | |- | ||
Linje 407: | Linje 447: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Tyske fangeleire i Skedsmo|Leiraveien fangeleir]] | |||
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]] | |||
|[[Akershus]] | |||
| | |||
| | |||
|Russiske og polske krigsfanger. | |||
|- | |- | ||
|[[Lillehammer fangeleir]] | |[[Lillehammer fangeleir]] | ||
Linje 421: | Linje 468: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Ljanskollen leir]] | |||
|[[Oslo]] | |||
|[[Oslo]] | |||
|1944–1945 | |||
|Arbeidsleir, politiske fanger | |||
|Underleir av [[Grini fangeleir|Grini]] | |||
|- | |- | ||
|[[Lund fangeleir]] | |[[Lund fangeleir]] | ||
Linje 446: | Linje 500: | ||
|[[Nøtterøy kommune|Nøtterøy]] | |[[Nøtterøy kommune|Nøtterøy]] | ||
|[[Vestfold]] | |[[Vestfold]] | ||
| | |Høsten 1943 | ||
| | |Arbeidsleir for sovjetiske krigsfanger for utbygging av [[Bolærne fort]], fra desember 1944 leir for dødssyke sovjetiske fanger. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 469: | Linje 516: | ||
|Ikke tatt i bruk | |Ikke tatt i bruk | ||
|Konsentrasjonsleir | |Konsentrasjonsleir | ||
| | |Under oppbygging av en utekommando fra [[Grini fangeleir|Grini]] da krigen sluttet. | ||
|- | |- | ||
|[[Mørsvikbotn fangeleir]] | |[[Mørsvikbotn fangeleir]] | ||
|[[ | |[[Sørfold kommune|Sørfold]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 486: | Linje 533: | ||
|- | |- | ||
|[[Nabbvollen fangeleir]] | |[[Nabbvollen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 500: | Linje 547: | ||
|- | |- | ||
|[[Nevernes fangeleir]] | |[[Nevernes fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 521: | Linje 568: | ||
|- | |- | ||
|[[Osen fangeleir]] | |[[Osen fangeleir]] | ||
|[[Vefsn kommune|Vefsn]] | |[[Vefsn kommune|Knutlia,Vefsn]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | |1942–1943 | ||
| | |Tilintetgjørelsesleir for jugoslaviske krigsfanger, Det var tyskerne som ga det misvisende navnet Osen, da leiren ligger i Knutlia,i den tidligere [[Elsfjord kommune]]. Leiren lå ved foten av den sørlige delen av Korgfjellet i Nordland. | ||
| | |Jugoslavene ble brukt som slaver på den nye og kommende riksveg 50 over Korgfjellet (Blodveien) | ||
|- | |- | ||
|[[ | |[[Persaunet fangeleir]] | ||
|[[Trondheim kommune|Trondheim]] | |[[Trondheim kommune|Trondheim]] | ||
|[[Sør-Trøndelag]] | |[[Sør-Trøndelag]] | ||
Linje 534: | Linje 581: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Polarsirkelen | |[[Polarsirkelen Lager]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 554: | Linje 601: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Rauer (Onsøy)#Fangeleir|Rauer fangeleir]] | |||
|[[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] ([[Onsøy]]) | |||
|[[Østfold]] | |||
| 1944–1945 | |||
| Krigsfanger. | |||
| Hovedsakelig sovjetiske ingeniøroffiserer. På slutten av krigen ble en stor gruppe krigsfanger flyttet hit fra Nord-Fosen. | |||
|- | |- | ||
|[[Rotelva fangeleir]] | |[[Rotelva fangeleir]] | ||
|[[Saltdal kommune| | |[[Saltdal kommune|Saltfjellet]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 647: | Linje 701: | ||
|- | |- | ||
|[[Storvollen fangeleir]] | |[[Storvollen fangeleir]] | ||
|[[Rana kommune| | |[[Rana kommune|Dunderlandsdalen]] | ||
|[[Nordland]] | |[[Nordland]] | ||
| | | | ||
Linje 701: | Linje 755: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |||
|[[Veidal fangeleir]] | |||
|rowspan=2 align=left|[[Kvænangen kommune|Kvænangren]] | |||
|rowspan=2 align=left|[[Nord-Troms]] | |||
|rowspan=2 align=left| | |||
|rowspan=2 align=left|Krigsfanger, senere arbeidsleire underlagt [[Wehrmacht]]/[[Organisation Todt|OT]] | |||
|rowspan=2 align=left|Underleire av [[Grini fangeleir|Grini]] for utekommandoen Kvænangenkommandoen | |||
|- | |||
|[[Veiskaret leir]] | |||
|- | |- | ||
|[[Vollan fengsel]] | |[[Vollan fengsel]] | ||
Linje 737: | Linje 800: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Åkebergveien kretsfengsel]] | |[[Bayer'n|Åkebergveien kretsfengsel]] | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
|[[Oslo]] | |[[Oslo]] | ||
Linje 754: | Linje 817: | ||
|[[Nittedal kommune|Nittedal]] | |[[Nittedal kommune|Nittedal]] | ||
|[[Akershus]] | |[[Akershus]] | ||
| | |1941 | ||
|Fengsel | |Fengsel | ||
|Første leir i Osloområdet, avløst av Grini. | |Første leir i Osloområdet, avløst av [[Grini (tysk fangeleir)|Grini]]. | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Linje 762: | Linje 825: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{ | * {{Norsk krigsleksikon|http://mediabase1.uib.no/krigslex/f/f2.html#fengsler-fangeleirer|Fengsler/fangeleirer}} | ||
* {{Elvemo 2013}} | * {{Elvemo 2013}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig| ]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig assosieres først og fremst med politiske fanger. Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert i løpet av krigsårene, det vil si rundt 1,3% av befolkningen. Det eksakte tallet er ukjent, ettersom Sipos arkiver ble brent på slutten av krigen. De fleste av dem var, sett fra et norsk ståsted, politiske fanger. Den delen av historien som tidligere var lite omtalt annet enn lokalt der leirene lå, var krigsfangeleirene hvor det først og fremst var fanger fra Sovjetunionen og andre land i Øst-Europa. Disse var nærmest for dødsleire å regne, med ekstremt hardt arbeid, brutale regimer og lite mat - og påfølgende høye dødstall. Etter invasjonen tok okkupasjonsmakten over de norske fengslene. Disse ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble reist flere leire på forskjellige steder i landet, og enkelte eksisterende bygninger ble tatt i bruk som fengsler. Forholdene i fengsler og fangeleire var brutale, men allikevel langt bedre enn i konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Det er viktig å skille mellom fengselssystemet der nordmenn havnet, og krigsfange- og arbeidsleire som utenlandske fanger ble sendt til.
En del av fangene ble videresendt til tukthus eller konsentrasjonsleir i Tyskland. Fra høsten 1944 var dette ikke lenger mulig, og leirene ble overfylt. Det ble derfor tatt i bruk en rekke improviserte fengsler i forsamlingshus, skoler og andre bygninger over hele landet.
Etter frigjøringen ble flere av leirene tatt i bruk som fengsler i påvente av rettsoppgjøret, og etter hvert som dommene kom, var det mange som måtte sone i en av leirene. Senere har de blitt tatt i bruk til forskjellige formål, for eksempel ble Grini fangeleir til Ila landsfengsel, Falstad fangeleir huser nå Falstadmuseet, og Berg interneringsleir er Berg fengsel. En del av leirene var mer provisoriske, og ble mer eller mindre fullstendig fjerna etter krigen.
Fengsler og leire
I tabellen nedafor vil man raskt legge merke til at hovedtyngden av leirene lå fra Trøndelag og nordover, med Nordland som det fylket som hadde flest. Dette henger først og fremst sammen med tyskernes behov for arbeidskraft på store anlegg som Nordlandsbanen og Blodveien.
En del av leirene i denne oversikten er utstyrt med mer eller mindre improviserte navn, av typen «Asker fangeleir». Leirene hadde offisielle, tyske navn - gjerne bestående av en standardbetegnelse og et nummer - men da disse i liten grad er kjent, og kunne bli endra underveis, virker det mer hensiktsmessig å bruke mer forklarende navn. I noen tilfeller finnes det lokale navn som er mer presise enn de som er brukt her, og disse bør heller brukes, men var ikke kjent da lista ble laget.
I typebetegnelsen er «fengsel» brukt på de anstaltene hvor norske fanger ble plassert. Fengselsbegrepet var noe annet enn dagens, så dette omfatter også internerte, gisler og andre som i kortere eller lengre tid ble holdt som fanger.
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Elvemo, Jarle: Dødsleirene på norsk jord. Utg. Norgesforlaget. Porsgrunn. 2013.