Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker.
Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.
Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.
Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt. Les mer …
Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume.
Drangedal kirke slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke. Les mer …
Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.
Det kan ha vore ein førkristen kultstad i området her, for Prestgarden ligg like nedafor den noverande kyrkja og like nord (vest) for den gamle kyrkjestaden.
Byggmeister for den nye kyrkja var Ola Fredriksson frå Nistugu Sør-Hole i Lesja (ca 1711-1769), og ho vart dekorert av den landskjende treskjeraren Jakob Bersveinsson Klukkstad opphavleg frå Lom. Han kom til Lesja for å skjere preikestol kring 1742, og er rekna som den som skapte den nye akantusskurden i Gudbrandsdalen. Prekestolen var han ferdig med i 1745. Betalinga var 40 riksdalar. Samstundes starta bygginga av den nye kyrkja, og Jakob fekk oppdraget med å skjere altartavla. Den var han neppe ferdig med før nokre år etter kyrkja var vigsla – han fekk i alle fall ikkje betalinga, 35 dalar, før i 1766. Jakob skar også korskiljedekorasjonane i kyrkja. Les mer …
Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.
Christian IV beordret bygging av en ny domkirke i Christiania.
Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.
Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye. Les mer …
|