Forside:Kirker fra nyere tid: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kirker_fra_1800-tallet¦Kirker_fra_1900-tallet¦Kirker_fra_2000-tallet|navigasjon={{Emne Kristendom}}}})
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kirker_fra_1800-tallet¦Kirker_fra_1900-tallet¦Kirker_fra_2000-tallet|navigasjon={{Emne Kristendom}}}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kirker_fra_1800-tallet¦Kirker_fra_1900-tallet¦Kirker_fra_2000-tallet|navigasjon={{Emne Kristendom}}|categorytree=Kirker_etter_periode|kategorisering=Kirker}}

Nåværende revisjon fra 4. feb. 2014 kl. 09:17

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra nyere tid
Piperviken småkirke i Oslo var en av de første arbeidskirkene, og varsla en ny tidsalder i kirkearkitekturen.

Med kirker fra nyere tid tenker vi på kirker som ble reist etter 1814, da dansketida endte. Det var særlig i andre halvdel av 1800-tallet at det ble oppført mange kirker. Dessverre hadde dette sin pris, for ofte ble den eldre kirken revet for å gi plass til den nye.

På 1900-tallet kom en ny trend i kirkebygginga. Man forlot de tradisjonelle langkirkene med tårn i vestenden som vi ser så mange steder, og begynte i stedet å prioritere arbeidskirker. Dette hadde sitt utspring i småkirkebevegelsen, som i utgangspunktet jobba for å få reist kirker i underpriviligerte områder i byene. Kirken ble kombinert med aktivitetsrom, hybler og kontorer. Denne typen kirker ble en periode nær sagt enerådende.   Les mer ...

 
Smakebiter
St. Olave's Church Hart Street. I forgrunnen ses kirkegården, som fortsatt har noen eldre bevarte gravminner.
(2016)

St. Olave's Church Hart Street er en anglikansk kirke i London som på flere måter er tilknytta Norge. Først og fremst er den viet til den norske helgenkongen Olav den hellige. Den ble derfor et viktig symbol på det frie Norge under andre verdenskrig. Kirken ble ødelagt av tyske bomber, og da den ble gjenoppbygd i 1954, la kong Haakon VII ned en grunnstein som var henta fra Nidarosdomen.

Kirken ligger i City of London, på hjørnet av Hart Street og Seething Lane ikke så langt fra Fenchurch Street jernbanestasjon. Den er en av de minste kirkene i City, Londons historiske sentrum, og en av de få kirkene fra middelalderen som overlevde den store bybrannen i 1666.   Les mer …

Lillestrøm kirke i 2009.
Foto: Bjoertvedt
Lillestrøm kirke ble bygd i basilikastil i 1935. En lav fløy med menighetssal og noen birom binder kirkerommet sammen med et 35 meter høyt prismeformet tårn. Et lite kapell er innredet i tårnfoten. Det har glassmalerier som er laget av kunstneren Finn Krafft. De to kirkeklokkene er fra Lillestrøm bedehus som fungerte som kirke i Lillestrøm fra 1889. Klokkene har inskripsjonen L D & H som er initialene til giveren av klokkene: Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Kirken er soknekirke for Lillestrøm sokn, og var tidligere hovedkirke for Lillestrøm prestegjeld.I 1914 tilbød Lillestrøm Torvstrøfabrik kommunen gratis tomt der kirken nå ligger. Et annet gratistilbud kom fra Hans Sørensen, eieren av Vestre Sørum gård og den største eiendomsbesitteren i tettstedet. Han tilbød tomt på Nesa, i den østlige delen av nåværende Sørumsgata.   Les mer …

Greverud kirke.
Greverud kirke i Oppegård er bygd i mur og betong i en moderne og kubisk stil. Arkitekt er Harald Hille, som også har tegnet bl.a. Bøler kirke (interimskirken som ble revet i 2009), Stovner kirke og Lambertseter kirke. Grunnsteinen ble lagt ned 7. september 1966 på tomta Høgdatoppen, utskilt fra gården Østre Greverud. Kirken ble vigslet av biskop Johannes Smemo 27. august 1967 etter 50 år med arbeid for å få reist en kirke for Oppegård syd.   Les mer …

Heggedal kirke.
Foto: Karl Braanaas
(2006)
Heggedal kirke i Heggedalsbakken 8 i Asker er soknekirke for Heggedal sokn. Den er en langkirke i tre med takrytter med nybarokt spir, bygd i 1931 (ark. Fritz Holland). Kirken har en spesiell forhistorie. Heggedal vel tok i 1914 opp tanken om å få et gudshus i kretsen. Det var velets formann, Julius Christiansen, som tok initiativet. Han og flere av vellets styremedlemmer var sosialister, men en kirke ville de ha. Saken måtte bero på grunn av krigsutbruddet, men ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1920-årene. Mange foreninger arbeidet etter hvert for saken, og arkitekt Holland ble engasjert til å tegne bygget. Det ble reist i årene 1929–30.   Les mer …

Holmen kirke romjula 2012.

Holmen kirke, Nesbruveien 55 i Asker, er kirke for Holmen menighet, vigslet 28. november 1965. Kirken ligger på et høydedrag vest for E 18, sør for Billingstad, den ble reist med stor egeninnsats av Holmen kirkelag og med betydelig kommunal støtte. Arkitekt Knut Knutsen fikk etter en arkitektkonkurranse oppdraget å tegne kirken med tilhørende bygninger samt kirkesølv.

Kirken er bygd i betong, den har et korparti som er bredere enn kirkeskipet, taket er høyt og bratt med takrytter med kirkeklokkene. Messehagler i de fire liturgiske fargene ble tegnet av arkitekten og vevet av Randi Muren. Orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal har 16 stemmer. Altertavle med motiver fra Jesu liv, utført av Karl Høgberg. I tilslutning til kirken er menighetssalen plassert i vinkel. Kirken har 330 sitteplasser, menighetssalen 220 og kirkestuen i samme etasje har 50 plasser. Her er veggtepper av Victor Sparre/Molle Cecilie Major. I underetasjen er det ungdomssal, speiderhule og garderobe med egen inngang.   Les mer …

Klund kirke sett fra sydøst.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Klund kirke ligger i Marker kommune i Østfold, omtrent 5 km nord for Ørje ved RV21 på østsiden av Rødenessjøen. Den er en del av Marker fellesråd, Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme. Kirken ble innviet 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Bygningen er en langkirke i tre, oppført i bindingsverk på en mur av gråstein med tre spissbuede vinduer på hver langside. Den har to sakristier som ble tilføyd i 1930. Kirkegården som ligger ved, men ikke rundt kirken, ble tatt i bruk i 1894. Etter andre verdenskrig ble det på kirkegården reist en bauta til minne om Alf Høgås som falt i Askim i 1940. Ved kirken ligger et bårehus med toaletter og et sosialrom.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra nyere tid
 
Andre artikler