Forside:Namsos kommune

Sideversjon per 17. jan. 2011 kl. 14:08 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namsos • Nærøysund • Leka • (Bindal)
TIDLIGERE KOMMUNE: FosnesNamdalseid

Om Namsos kommune
1703 Namsos komm.png
Namsos er en by og kommune som ligger i Trøndelag fylke, innerst i Namsfjorden, ved utløpet av elva Namsen, en av de mest betydningsfulle lakseelvene i Norge. Denne elva var fram til 1960-tallet også en viktig fløtningselv. Byen har sitt navn fra elva, altså Namsens os. Namsos ble grunnlagt som ladested i 1845, fikk status som egen kommune (herred) i 1855 og bystatus i 1964.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 2020, da Fosnes og Namdalseid ble innlemma. Namsos grenser i nord mot havområdet Folda og kommunene Nærøysund og Høylandet, i øst mot Overhalla, i sør mot Steinkjer, i sørvest mot Åfjord og i vest mot Osen og Flatanger.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Paulus Johannes Tranaas.
Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.

Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim.

Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926.   Les mer …

Aleksander Holmstad - yngre utgave
Aleksander Holmstad (født 30. september 1879 i Straumen i Fosnes, død 28. juni 1961 i Kvam i Nord-Trøndelag) var en gardbruker som i utgangspunktet var eslet til å bli en havets mann. Da han kom til innlandskommunen Stod i 1922, ble det likevel bruk for hans kunnskaper om sjølivet. Seinere ble han en av de gode pådrivere for å få forbrukerkooperasjonen opp å stå igjen blant sine nye sambygdinger i Kvam.Han gjorde innherredsbygg av seg i 1922. Etter dette var han bare korte turer på besøk hos familien i Straumen. Da tok han på seg mørkdressen sin og skipperlua, og tok bussen til Fosnes. Aleksander kom til Stod hvor han fikk arbeid som skipper på D/S «Bonden», tilhørende Snaasen dampskibssamlag, og som gikk i fast rutetrafikk over Snåsavatnet fram til i 1926. Etter ei stund fant han fram til Berthe Vennes fra Veines på Kvamssida. De satte bo på et lite småbruk på Stod-sia.Butikken til M. O. Schjei brant ned i 1942. Han så ikke råd for å bygge opp igjen det som i sin tid hadde starta som bygdas første samvirkelag i 1877; Kvam Forbrugsforening. Da så freden kom, fikk Aleksander det for seg at det skulle bygges opp nytt forbrukersamvirke i bygda. Det klarte han; riktig nok ikke helt alene, men etter mange tunge tak, noe framgang og litt motgang, men i godt samvirke med andre sto Kvam Samvirkelag der; omtrent på samme plassen som M. O. Schjei sitt landhandleri hadde stått. Aleksander ga seg ikke med det; han ble også lagets første styreformann, en posisjon han hadde til i 1950 da Kalf Aune overtok stafettpinnen. Dette laget eksisterer fortsatt i 2013 – fra 2004 som en avdeling under Coop Steinkjer, det som i sin tid het Samvirkelaget Steinkjer. Bygdelaget aksjonerer for å bevare «Coop'en», som de ser som en viktig livsnerve i bygda. Mon ikke Aleksander ville ha vært en drivende kraft i et slikt arbeid?   Les mer …

Ove C. Bugges gravminne på Klæbu kirkegård.

Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på FosnesJøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.

Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen   Les mer …

Sjø-Sara
Jøa Kystlag er en frivillig kulturvernorganisasjon som har som formål å ta vare på kystkultur og historie. Lagets hovedparole er vern gjennom bruk. Jøa Kystlag har ca. 140 medlemmer, og hovedaktiviteten er bruk og vedlikehold av M/K Straumingen. Laget er lokallag i Namsos kommune for den landsomfattende organisasjon Forbundet KYSTEN, som har over hundre kystlag og ca. 10.000 medlemmer. Kystlaget ble etablert i 2008.   Les mer …

Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954.
Foto: Ukjent
Hans Andersen Barlien (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837.   Les mer …

Historielagets logo.

Botnan og omegn historielag i Namsos kommune i Trøndelag ble stiftet 16. desember 1979 som Botnan historielag. Laget utgir årsskriftet Atterljom, og gjennom en årrekke har Grethe Aneng vært leder av redaksjonskomiteen for dette. Siden 1994 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Historielagets leder pr. 2020 er Nils Roger Duna.

Laget har som formål å «samle inn alt av historisk interesse innen lagets virkeområde, herunder alle spor etter menneskelig virksomhet, historiske hendelser, sagn, tradisjoner og naturformasjoner det knytter seg sagn eller historier til. Videre gamle skrifter, bilder, stedsnavn, dialektord, dikt, viser og musikk». Nye vedtekter ble vedtatt i 2017. Før den tid var det mer en form for arbeidsinstruks.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Namsos kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler