Forside:Sjøfart: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(kort-mal)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon samferdsel og kommunikasjon}}|kategori=Sjøfart}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|navigasjon={{Navigasjon samferdsel og kommunikasjon}}|kategori=Sjøfart|lengde=kort}}

Nåværende revisjon fra 15. nov. 2022 kl. 09:53

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Sjøfart
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sjøfart.
 
Smakebiter
Mannskapet på D/S "Sport" som trafikkerte Indre Oslofjord, fotografert i 1933.
Foto: Ukjent, 1933
NEG 244 Sjøfolk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Sjøfolk. Utsendar var Nettverket av sjøfartsmuseer i Norge.   Les mer …

«Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer.
Kyst- og lokalfarten hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74).   Les mer …

Styrmann på det norske skipet "Fernwave", Fredrik Haug, var blant de omkomne ved flyulykken i New York 24. juni 1975. Gravminnet hans på Tangen kirkegård i Drammen forteller om ulykken.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

24. juni 1975 styrtet Eastern Air Lines Flight 66, et Boeing 727-fly på vei fra New Orleans til Kennedy-flyplassen i New York, sannsynligvis på grunn av turbulens. Det var 124 personer om bord, inkludert mannskapet, og av disse var det flere norske avmønstrede sjøfolk som skulle hjem til Norge på ferie.

Flystyrten krevde i alt 113 dødsofre (112 døde med en gang og en noen dager senere), og var i sin tid den største enkeltstående, sivile flyulykken i USA. Av de omkomne var 16 nordmenn. De var hovedsakelig sjøfolk fra de norske skipene Fernwave, tilhørende rederiet Fernley & Eger, og Nopal Tellus, fra Øyvind Lorentzens rederi.   Les mer …

Medlemsbåten Atløy
Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende organisasjon for vernede fartøy som ble stiftet i juni 1985. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av vernede fartøy etter antikvariske retningslinjer. Norsk Forening for Fartøyvern arbeider for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet og legge forholdene til rette for det frivillige arbeidet. Per 2013 har foreningen 156 fartøy som medlemmer. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkete eller større åpne fartøyer, fra fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter til slepebåter og passasjerskip. Fartøyene er lokalisert over hele landet, og mer enn 12 000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis.   Les mer …

Berlevåg i 1928, moloene synlige i bakgrunnen
foto:Anders Beer Wilse
Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på ca 90 år etter at en storstorm i 1882 ødela store deler av Berlevågs fiskeflåte. Den første moloen som ble bygget, ble tatt av havet i 1932 og i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen ferdigstilt, og i 1973 Revnesmoloen. Moloene er konstruert av rundt 11 000 støpte betongblokker med fire ben (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Senere er bølger med en høyde på 9,8 meter registrert, men moloene er ikke skadet.Under byggingen av de eldste moloene ble stenmasse som var uegnet til bruk, deponert nedenfor Bruddet. Navnet «myggmoloer» fikk disse fyllingene av arbeiderne som humoristisk hintet til at de også bygget moloer for all myggen i området. Senere ble det meste av massen i disse fyllingene brukt som fylling i Revnes- og Svartoksmoloene. I 2009 kan fremdeles svake konturer sees der disse fyllingene lå.   Les mer …

Minnesmerke over falne i Nordsjøfarten i Scalloway på Shetland.
Foto: Knut Rage

Nordsjøfarten eller Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og Storbritannia under andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til Shetland, Orknøyene eller selve Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.


Transporten mot vest begynte allerede før felttoget i Norge var over. I mai 1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra Mørekysten. Fra 1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den 26. september 1941 innførte Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både Gestapo og den militære etteretningstjenesten Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av Henry Rinnan med hjelp av agentene Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus og med Ragnhild Strøm som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av 1942 hadde samtlige grupper utenom Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill.   Les mer …
 
Kategorier for Sjøfart
 
Andre artikler