Forside:Snublesteiner

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. aug. 2017 kl. 13:08 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Snublesteiner
Snublesteinene utenfor Gamle DrammensveiStabekk, Bærum. Annie Louise Benkow og Rebekka Cecilie Oster ble begge drept i Auschwitz.
Snublesteiner er minnesmerker som er lagt ned i fortauet utenfor eller nær bygninger hvor jøder eller andre ofre for nazismens utrydningspolitikk bodde eller arbeidet under andre verdenskrig. De er utforma som messingplater på ti ganger ti centimeter, som støpes ned i fortauet. Prosjektet ble starta av den tyske kunstneren Gunter Demnig i 1993, og har spredd seg til en rekke land. I Norge ble de første steinene lagt ned i 2010.

Det finnes pr. 2019 606 snublesteiner i Norge, fordelt mellom Oslo, Bærum, Hønefoss, Hurum, Tønsberg, Larvik, Skien, Bergen, Trondheim, Narvik, Harstad og Tromsø og flere andre kommuner. På verdensbasis er det lagt ned over 30 000 slike minnesmerker.

Jødisk Museum i Oslo har hovedansvaret for nedlegging av steiner i Norge. Det har også blitt lagt ned noen få snublesteiner for ikke-jødiske ofre for nazismen; steinen til minne om Tormod Nygaard i Oslo var den første av disse. Det internasjonale snublesteinprosjektet er definert slik at alle ofre for nazismen kan få en snublestein. Det kan også brukes for personer som overlevde, men som var ofre for konsentrasjonsleirenes grusomheter. Et norsk eksempel på dette er Herman Sachnowitz, der det står på steinen at han overlevde fangenskapet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Marie Sachnowitz.
Foto: Våre falne
Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hun var også aktiv i Larvik Turn. 26. oktober 1942 ble hun arrestert på hybelen sin på Lysaker og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».   Les mer …

Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …

Tormod Nygaard, fra Våre falne.
Tormod Nygaard (født 11. august 1904 i Sandar, død 30. oktober 1944Trandumskogen) var motstandsmann under andre verdenskrig. Han var tilknytta den kommunistiske motstandsbevegelsen og var aktiv i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og samtidig var han tilknytta Milorg D-13.

Han var sønn av hustømmermann Jacob Kristiansen (f. 1872) og Ida Tobine Kristiansen (f. 1866), og var den yngste av tre brødre.

I 1923 tok Nygaard svennebrev som gullsmed. I de vanskelige økonomiske tidene var det vanskelig å få seg jobb i dette yrket. Først i begynnelsen av 1930-åra fikk han en fast jobb på Thv. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg, og han flytta da dit. Nygaard ble raskt med i bedriftsklubben, og han representerte klubben blant annet på landsmøter i Gullsmedarbeiderforbundet der han hadde blitt medlem i 1929. Han var streikeleder under en konflikt, der arbeidsgiveren svarte med lock-out. De fleste fikk komme tilbake, men Nygaard ble svartelista og mista dermed jobben, og han fikk heller ikke jobb andre steder.   Les mer …

Moritz Rabinowitz, fra Våre falne.
Moritz Rabinowitz (født 20. september 1887 i Polen, død 27. februar 1942 i Sachsenhausen) var kjøpmann og fabrikkeier i Haugesund. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var jøde, og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.I 1933 ga Rabinowitz ut boka Verdenskrisen og vi : individuell livsplan på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i mellomkrigstida, og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at Adolf Hitler hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.   Les mer …

Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …

Annie Louise Benkow (1895–1942).
Foto: Ukjent, fra Våre falne.
Annie Louise Benkow f. Florence (f. 30. januar 1895 i Skottland, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var forretningsdrivende i Bærum. Hun var gift med fotografen Ivan Isak Benkow (1885–1955), og var mor til politiker og fotograf Jo Benkow.

Hun ble født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Familien kom til Norge i 1899, da hun var fire år gammel. I 1913 ble hun gift for første gang med Abraham Oster, og bosatte seg i Moss. Hennes første ektemann døde i 1917, og i 1920 finner vi henne som enke med dattera Rebekka Cecilie og to søstre. Hun åpna en tobakks- og sjokoladebutikk der for å forsørge seg. I 1922 møtte hun Ivan Benkow, som hadde flykta fra Russland i 1905 på grunn av pogromer der. Han var enkemann, og de ble gift i 1923. De bosatte seg først i Trondheim. Der finner vi dem i Dronningens gate 38. De hadde da to barn - et hver fra de tidligere ekteskapene. Yngstemann Josef Elias – seinere kjent som Jo – ble født i Trondheim i 1924.

I 1930 flytta de til Stabekk, og Ivan Benkow etablerte studio i Stabekkhuset ved jernbanestasjonen. Annie Louise Benkow omtales som forretningsdrivende i Våre falne, og dette viser trolig til at hun var partner i fotoforretningen.   Les mer …
 
Kategorier for Snublesteiner
ingen underkategorier
 
Andre artikler