| Om Steinkjer kommune
|
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
 Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.
Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Musikkpaviljongen på Torvet i Steinkjer. Paviljongen på Torget i Steinkjer ble bygd og montert i 1911. Det var leseselskapet / herreklubben «Stenkjær og Omegn Athenæum» som fikk musikkpaviljongen opp å stå på Torget.
Byggverket var ikke bare et markert innslag på Torget, men og et samlingspunkt for byens folk og besøkende før andre verdenskrig. Fra 1911 til 1940, i samfulle 29 år sto musikkpaviljongen på Torget i Steinkjer. Stenkjær og Omegn Athenæum ble i følge Steinkjerboka fra 1957 stiftet i 1869. Formålet var «at befordre dannende Underholdning ved gavnlig Læsning og Selskabelige Sammenkomster». Hver tirsdag mellom kl. 18 og 19 kunne man få låne bøker fra selskapets eget bibliotek. Og i selskapets lokaler var det lagt ut aviser og tidsskrifter. Allerede i 1879 abonnerte de på 17 forskjellig aviser og tidsskrift. De hadde sine lokaler i brennevinshandler Frøseths gård på Nordsia. Men det er Olav L’Orange som i grove trekk forteller historikken omkring dette særdeles elite- og herreklubb-pregede leseselskapet. Selskapet hadde gjennom det meste av sin tid mellom 15 og 20 medlemmer av kategoriene offiser, fogd, rittmester, lege, lensmann, handelsborger og sakfører. Etter hvert økte foreningens boksamling til mer enn 800 bind, som skal ha overlevd bybrannen i 1900.
Stedets kondisjonerte herrer møttes gjerne her for å drøfte store og mindre viktige saker, men også for å ta en varm toddy eller mer. Som for eksempel 17. mai 1879, da måtte politiet rykke ut for å roe ned de feststemte som hadde besluttet å avslutte dagen og kveldens festligholdelse med en prosesjon gjennom byen til Torget. De ble stanset og bedt om å avvikle toget med musikken i tet. Les mer …
 Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902. Les mer …
 Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918. (1955) var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet. Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Steinkjer kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
