Forside:Varteig

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Varteig Varteigs kommunevåpen viste Inga fra Varteig. Varteig kommune er en tidligere kommune i Østfold. Kommunen ble opprettet i 1861, da den ble skilt ut fra Tune. I 1992 ble både Varteig, Tune og Skjeberg slått sammen med Sarpsborg. Østfoldbanens østre linje går gjennom tettstedet Ise øst i kommunen, med den tidligere Ise stasjon. Rundt Varteig kirke ligger blant annet Bygdehallen, Varteig Meieri, Varteig Bygdemuseum og Varteig skole. Kommunen tilsvarte Varteig prestegjeld, som ble opprettet i 1860. Prestegjeldet hadde bare ett sokn, Varteig.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer … Lensmann Martin Olaus Larsen var foreningens første formann. Foto: Agnes Nielsen Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets. Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet.   Les mer … Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). Varteig Bygdelag ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.   Les mer … Olav Spydevold. Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig. Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer … Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930. Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling) Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden. Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november. Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf.   Les mer … Arnoldus Marius Hille. Foto: Hentet fra Studentene fra 1939 (1964) Arnoldus Marius Hille (født 27. desember 1919 i Varteig, død 4. februar 2002 i Oslo) var professor i engelsk ved Universitetet i Bergen og under okkupasjonen 1940–1945 medlem av Hjemmefrontens ledelse. Han var sønn av Henrik Greve Hille og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i 1934 biskop av Hamar. Også bestefaren Arnoldus Hille, som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren Georg Hille (født 1923) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.   Les mer …		Se også Bibliografi: Varteig   Kategorier for Varteig Varteig ingen underkategorier   Andre artikler Arnoldus Hille (1919–2002) Henrik Greve Hille Varteig prestegjeld Aashild Bergby Øivind Westgaard Nils Tomtes vei Bergerud (Sarpsborg gnr 3008) Simen Mathisen Brun Brunsby (Sarpsborg gnr 3007) Birger Sinding (1890–1944) Trygve Lavik (f. 1898) Frederik Sigismund Schiørn (1830–1908) Anders Andersen (1812–1868) Breidablikk (Varteig) Robert Olsen Bakkene Bygdedagen i Varteig Varteig Bygdelag Varteig Bygdemuseum Varteigs forsamlingshus Sarpsborg prosti Barneforeningen Blåveisen (Sarpsborg) Varteig Indremisjon VI-Normisjon Tune og Varteig Traktatforening Varteig Indremissionsforening Neaskogs søndagsskole Glennetangen lense Gater og veier i Sarpsborg kommune Klara Westgaard Inga fra Varteig