Forside:Varteig

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog • Varteig Om Varteig Varteig kirke står sentralt i den gamle bygda. Foto: Siri Johannessen Varteig er ei bygd i Sarpsborg kommune i Østfold. Varteig kommune ble utskilt fra Tune i 1861, og ble innlemma i Sarpsborg i 1992. Varteig er delt inn i tre bygdelag, nemlig Neaskogs (Vestaskogs), Ovaskogs og Østaskogs. Varteig sokn var i middelalderen et annekssogn i Tune prestegjeld. Varteig prestegjeld ble utskilt fra Tune i 1860, året før området ble egen kommune. Prestegjeldet besto fram til avviklinga av prestegjeldene i 2000-åra kun av Varteig sokn. Det er i dag et sokn under Sarpsborg kirkelige fellesråd. Navnet uttales lokalt [vˈartə], og antas å ha vært navnet på en nå ukjent gård med norrøn form Varteigr. Det første leddet kjenner man ikke betydningen av, mens det andre er teig, «jordstykke».   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Ise stasjon i 2016 Foto: Siri Johannessen Ise stasjon på Østfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer … Bruk 2 og 7 på Brunsby, som ble prestegård i 1860-åra. Foto: Chris Nyborg (2016). Brunsby er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den hadde tidligere gårdsnummer 7 i Varteig kommune, og har nå gårdsnummer 3007 i Sarpsborg. Bruksnummer 2 på gården ble prestegård i 1860-åra. Navnet skal komme fra mannsnavnet Brunn, sammensatt med by som betyr 'gård'. Olav Spydevold mente at den kunne være utskilt fra den forsvunne storgården Varteig. Fra omkring 1600 er det nevnt i kildene at gården var delt i østre og vestre bruk. Dette var tilstanden også i 1801. Før 1838 hadde vestre bruk blitt delt i to, slik at det i 1838-matrikkelen var tre bruk. I 1887 og 1903 er det nevnt ti bruksnummer.   Les mer … Olav Spydevold. Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig. Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer … Bergerud sett fra kirkebakken. Foto: Siri Johannessen (2016) Bergerud er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den var prestegård i middelalderen, og har derfor vært kjent under navnet Prestegården gjennom flere århundrer, selv om det er lenge siden den opphørte å være prestebolig. I nyere tid er det Brunsby som har vært prestegård. Første gang gården nevnes er i Biskop Eysteins jordebok (1397–1400), der det fortelles av den tilhører prestebordet. Før 1667, da den hadde skyld på 1 skippund, hadde den blitt delt i to bruk. Det samme var tilfelle i 1723 og 1801. I matrikkelen 1838 nevnes tre bruk, og senere har flere andre bruk blitt utskilt.   Les mer … Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930. Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling) Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden. Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november. Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf.   Les mer … Arnoldus Marius Hille. Foto: Hentet fra Studentene fra 1939 (1964) Arnoldus Marius Hille (født 27. desember 1919 i Varteig, død 4. februar 2002 i Oslo) var professor i engelsk ved Universitetet i Bergen og under okkupasjonen 1940–1945 medlem av Hjemmefrontens ledelse. Han var sønn av Henrik Greve Hille og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i 1934 biskop av Hamar. Også bestefaren Arnoldus Hille, som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren Georg Hille (født 1923) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.   Les mer …		Se også Bibliografi: Varteig   Kategorier for Varteig Varteig ingen underkategorier   Andre artikler Varteig kommune Varteig Historielag Arnoldus Hille (1919–2002) Henrik Greve Hille Harald Hille Varteig Nils Tomte Bergerud (Sarpsborg gnr 3008) Varteig sokn Olav Spydevold Simen Mathisen Brun Trygve Lavik (f. 1898) Karl Vold (1875–1948) Jens Jonas Elstrand Jansen (1844–1912) Frederik Sigismund Schiørn (1830–1908) Anders Andersen (1812–1868) Varteigsangen Bygdedagen i Varteig Filadelfia (Varteig) Mingevannet Varteig Indremisjon Varteig Bibelforening Tune og Varteig Traktatforening Varteig Indremissionsforening Neaskogs søndagsskole Kitty Williamsen (1864–1912) Hilda Kjernsbekk Belsbyveien (Sarpsborg) Gater og veier i Sarpsborg kommune Inga fra Varteig