Lokalhistoriewiki:Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:


{| style="border-spacing: 6px"
{| style="border-spacing: 6px"
| style="vertical-align: top; width: 50%" |
| style="vertical-align: top" |
====Bli med på wikidugnad!====
====Bli med på wikidugnad!====


Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!
Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? [[Hjelp:Min bruker|Registrer deg som bruker]] og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]!


Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:  
Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:  
* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/VideoSearch#VideoSearch/0/NLI/2/null/null/0/0 Wikiwebinarene] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.  
* [[Hjelp:NLIs_webinarer|Wikiwebinarene]] våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. '''Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.'''
* [[Forside:Hjelp|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder.   
* [[Hjelp:Brukerveiledning_%E2%80%93_Leksjon_1|Hjelpesidene]] våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.    
* [[Forside:Rettleiing og metode|Rettleiing- og metodesidene]] våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og bruke kilder.  


Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[lokalhistoriewiki.no:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[lokalhistoriewiki.no:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet.    
Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den [[Forside:Wikidugnad|digitale løvrakingen]] også. Kanskje er du god på å oppspore [[Uidentifiserte bilder|hvem, hva, hvor og når]] for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde [[Hjelp:Lenker|lenker]] blå, kan du ta en kikk på wikiens [[Lokalhistoriewiki:Bildeønskeliste|ønskelister for bilder]] og [[Lokalhistoriewiki:Ønskeliste|artikler]]. Du kan også utvide [[:Kategori:Spirer|artikkelspirer]], legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.    
   
   
| style="vertical-align: top; width: 50%" |
| style="vertical-align: top" |
{{Bildespørsmål_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}} <br />
 
|}
|}
<br clear="all" />
<br clear="all" />
Linje 31: Linje 30:
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
<div id="front-main-left-smakebiter" class="front-post">
====Smakebiter fra artiklene====
====Smakebiter fra artiklene====
{{Forside randomteaser ny|count=3|category=F2}}
{{Forside randomteaser ny|count=8|category=F2}}
</div>
</div>
</td>
</td>
</td>


Linje 40: Linje 38:
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
<div id="front-main-right-om_oss" class="front-post">
====Om {{SITENAME}}====
====Om {{SITENAME}}====
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} ''[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer...]]''
{{:Project:Hovedside/Om Lokalhistoriewiki}} <br>
''[[Lokalhistoriewiki:Hovedside/Om_Lokalhistoriewiki|Les mer om hvordan du kan bidra]].''


[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
[[Fil:NB-logo-no-farge_liten.png|150px|left]]
Linje 58: Linje 57:
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
{{Utvalgt_bilde_{{CURRENTYEAR}}-{{CURRENTWEEK}}}}
</div>
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste sider på Lokalhistoriewiki'''
<DPL>
  namespace= ¦ Bibliografi ¦ Kjeldearkiv
  ordermethod=firstedit
  order=descending
  addeditdate=true
  adduser=true
  count=10
  format  = ,\n* [[%PAGE%|%TITLE%]] av [[Bruker:%USER%|%USER%]]
</DPL>
</div>
<div id="front-main-left-ukens_artikkel" class="front-post">
'''Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki'''
{{Special:Newfiles/4}}
</div>
</td>
</tr>
</tr>
</table>
</table>

Nåværende revisjon fra 5. okt. 2023 kl. 08:51

Månedens dugnad

Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie?
Foto: K. Mittet

Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre.

Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.»

Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler.

For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taketGjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker.

Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene.
Foto: Ukjent / Oslo museum (1914)
Jubileumsutstillinga på Frogner 1914 var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiskeSkarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget.   Les mer …

Fredriksten festning omkring 1868. Fra Nordiske taflor.

Hallevägen er en historisk vandrerute som går fra Ed i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. Tistedalen Friluftslag har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute.

Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.

  Les mer …

Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik.
Foto: Pål Kjelstad (2012)

Tårnvillaen, offisielt kalt Villa Solhaug, er en av de mest kjente villaene på Gjøvik. Den ligger på Kirkeby, med adressa Sigurd Solheims veg 4.

Det var Alf Mjøen som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tida.

Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter.   Les mer …

Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982–1983)

Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.

Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen.   Les mer …

Mosse Jørgensen (t.v.) i samtale med en av sine elever, Tiril Bonnevie, i 1967, da hun var leder (rektor) for Forsøksgymnaset.
Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Mosse Jørgensen (født Margit Goll 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 samme sted) var forfatter og pedagog. Hun minnes særlig som forkjemper for en ny pedagogikk, som blant annet fikk utløp gjennom Forsøksgymnaset i Oslo og senere Nyskolen. Jørgensen var lokalpolitiker i Oslo for Sosialistisk Venstreparti og forløperen Sosialistisk Folkeparti. Hun var også den første kvinnelige studenten ved Institutt for pedagogikkUniversitetet i Oslo, og første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.   Les mer …

Gunnar Sønsteby 2008.
Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.   Les mer …

Utsnitt av maleri av Hans von der Planitz utført for Schous bryggeri i 1920 av Eilif Peterssen.
Foto: Faksimile fra minneskrift utgitt i anledning Schous bryggeris 100-årsjubileum i 1921.
Hans Eduard Moritz Edler von der Planitz (født i 9. april 1850 i Dobelhof i Württemberg, død 26. mars 1933 i Oslo) var soldat, senere kjemiker og mangeårig medeier og teknisk direktør ved Schous bryggeri i Kristiania. Før han kom til Norge i 1878, deltok han i flere europeiske kriger rundt 1870. Fra sin posisjon ved Schous bryggeri var han med på å innføre moderne bryggeriteknikk i Norge. Fra 1. april 1898 eide von der Planitz hele bryggeriet sammen med Hugo Wetlesen, med sistnevnte som merkantil direktør, og von der Planitz som teknisk direktør. Han satt i stillingen til 1916, og ble etterfulgt av Kristian Oppegaard. I styret for bryggeriet satt von der Planitz til 1932.   Les mer …

Hans Schikkelstad.
Foto: Alfa forlag

Hans Hansen Schikkelstad (fødd i Vardal i nåverande Gjøvik kommune 4. september 1789, død same stad 29. mars 1843) var gardbrukar, handverkar, industrigründer og politikar. Hans liv og næringsverksemd teiknar eit klassisk bilete av den tidlege industrialiseringa, frå handverk og heimeindustri over forlagsorganisering av produksjonen til moderne fabrikkdrift. Han grunnla Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik, som over dei neste to-tre generasjonane skulle utvikle seg til industribedrifta O. Mustad & Søn, som i dag er eit verdsomspennande konsern.

Schikkelstad var den fyrste ordføraren i Vardal frå 1838. Han var stortingsmann for Kristians Amt i 1833, i det tiåret da bondepolitikken fekk sitt store gjennombrot.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 303 artikler og 217 750 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden.
Foto: Familien (1945)
Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.

Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer...

Ukas bilde

Fevreiso? - Tana - no-nb digifoto 20160401 00063 bldsa NGU0201.jpg
På tur med lang elvebåt i Tanaelva.
Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki