Nationaltheatret: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(37 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
{{Thumb|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
'''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene, og har adresse [[Johanne Dybwads plass]] 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet [[1. september]] [[1899]] i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].
'''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene, og har adresse [[Johanne Dybwads plass]] 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet [[1. september]] [[1899]] i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].


Linje 16: Linje 16:
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.


Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som tiltrådte i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. I denne perioden finner man noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]].  
Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som avløste [[Vilhelm Krag]] i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art sørget scenografen [[Oliver Neerland]] for at det i 1918 ble installert dreiescene noe som bidro til at norsk teater holdt følge med den scenetekniske utviklingen i europeisk teater.
 
I denne perioden finner man også  noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]].


== Opera/ballett ==
== Opera/ballett ==
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. Mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  
{{thumb|Nationaltheatrets orkester, mars 1905 - no-nb digifoto 20140430 00125 bldsa fFA00277.jpg|[[Nationaltheatrets orkester]], med [[Johan Halvorsen]] sittende på midten.|[[Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1905}}
{{Utdypende artikkel|Operahistorie i Norge}}
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.  


De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.
De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.


Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]].
Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]].


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Linje 29: Linje 33:


==Andre scener==
==Andre scener==
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.


Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Linje 36: Linje 40:


== Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 ==
== Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 ==
{{thumb|Faksimile Aftenposten Nationaltheatrets åpning 1899.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. september 1899; utsnitt av omtale av Nationaltheatrets åpning.}}
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899,  hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]],  [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] og arkitekt [[Henrik Bull]] mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære.
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899,  hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]],  [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] og arkitekt [[Henrik Bull]] mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære.


Linje 41: Linje 46:


{{sitat|For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes  - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige  og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. …  Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den.}}
{{sitat|For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes  - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige  og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. …  Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den.}}
== Teatersjefer ==
{| class="wikitable"
|+ Teatersjefer
|-
! Navn !! Fra !! Til
|-
| [[Bjørn Bjørnson]] || 1899 || 1907
|-
| [[Vilhelm Krag]] || 1907 || 1911
|-
| [[Halfdan Christensen]] || 1911 || 1923
|-
| [[Bjørn Bjørnson]] || 1923 || 1927
|-
| [[Einar Skavlan]] || 1928 || 1930
|-
| [[Halfdan Christensen]] || 1930 || 1933
|-
| [[Anton Rønneberg]] || 1933 || 1934
|-
| [[Johan Henrik Wiers-Jenssen|Johe. Wiers-Jenssen]] || 1934 || 1935
|-
| [[Axel Otto Normann]] || 1935|| 1941
|-
| ''[[Gustav Berg-Jæger]] (innsatt av NS-myndighetene)|| 1941 || 1945''
|-
| [[Axel Otto Normann]] || 1945 || 1946
|-
| [[Knut Hergel]] || 1946 || 1960
|-
| [[Carl Fredrik Engelstad]] || 1960 || 1961
|-
| [[Erik Kristen-Johanssen]] || 1961 || 1967
|-
| [[Arild Brinchmann]] || 1967 || 1978
|-
| [[Toralv Maurstad |Toralv Maurstad]] || 1978 || 1986
|-
| [[Kjetil Bang-Hansen]] || 1986 || 1988
|-
| [[Ellen Horn]]/[[Ole-Jørgen Nilsen]]/[[Sverre Rødahl]] || 1988 || 1990
|-
| [[Stein Winge]] || 1990 || 1992
|-
| [[Ellen Horn]] || 1992 || 2000
|-
| [[Erik Stubø]] || 2000 || 2009
|-
| [[Hanne Tømta]] || 2009 || 2020
|-
| [[Kristian Seltun]] || 2021 ||
|}


==Galleri==
==Galleri==
 
=== Bygningen ===
<gallery>
<gallery>
Fil:Faksimile Aftenposten Nationaltheatrets åpning 1899.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. september 1899 om Nationaltheatrets åpning
Fil:104 Oslo. Nasjonalteatret - no-nb digifoto 20151202 00212 bldsa PK09844.jpg|Sett fra [[Stortingsgata]]{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:8 Kristiania. Karl Johansgate - no-nb digifoto 20151211 00140 bldsa PK00778.jpg|Karl Johans gate og Nationaltheatret{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:8 Kristiania. Karl Johansgate - no-nb digifoto 20151211 00140 bldsa PK00778.jpg|Karl Johans gate og Nationaltheatret{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-4.jpg|Fasaden. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-4.jpg|Fasaden. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Linje 59: Linje 117:
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-74.jpg|Grunnplan tredje etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-74.jpg|Grunnplan tredje etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-75.jpg|Snitt av bygningen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-75.jpg|Snitt av bygningen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899.
Fil:Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}}
Fil:Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Aftenposten-artikkel fra 1935 om at søstrene [[Ada Kramm]], Aud Richter og Gøril Havrevold spilte i samme stykke på Nationaltheatret.
Fil:Stortingsgata sett fra Nationaltheatret 2013.jpg |Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Stortingsgata sett fra Nationaltheatret 2013.jpg |Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret Laura Gundersen statue 1901.jpg |Statue av skuespilleren [[Laura Gundersen]] i Nationaltheatret.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret Laura Gundersen statue 1901.jpg |Statue av skuespilleren [[Laura Gundersen]] i Nationaltheatret.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Wenche Foss statue av Ung ved Nationaltheatret.JPG|Statue av [[Wenche Foss]] ved Nationaltheatret, utført av [[Per Ung]].
Fil:Wenche Foss statue av Ung ved Nationaltheatret.JPG|Statue av [[Wenche Foss]] ved Nationaltheatret, utført av [[Per Ung]].
Fil:Nationaltheatret fasade mot vest riksvåpen.jpg|[[Riksvåpen|Riksvåpenet]] på Nationaltheatrets fasade mot vest.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
=== Virksomheten ===
<gallery>
Fil:Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}}
Fil:Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Aftenposten-artikkel fra 1935 om at søstrene [[Ada Kramm]], [[Aud Richter]] og [[Gøril Havrevold]] spilte i samme stykke på Nationaltheatret.
Fil:Ekman Bye Foss.jpg|Gösta Ekman, [[Aase Bye]] og [[Tore Foss]] i ''Petter Petter''. {{byline|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1935}}
Fil:Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra 1971 med [[Per Aabel]] og [[Stein Grieg Halvorsen]].{{byline|Frits Solvang }}
Fil:Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra 1971 med [[Per Aabel]] og [[Stein Grieg Halvorsen]].{{byline|Frits Solvang }}
Fil:Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra Ibsen-forestilling i 1979 med Husebø, Haugen og [[Arne Bang-Hansen|Bang-Hansen]].{{byline|Frits Solvang }}
Fil:Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra Ibsen-forestilling i 1979 med [[Knut Husebø|Husebø]], [[Per Theodor Haugen|Haugen]] og [[Arne Bang-Hansen|Bang-Hansen]].{{byline|Frits Solvang}}
Fil:Nationaltheatret fasade mot vest riksvåpen.jpg|[[Riksvåpen|Riksvåpenet]] på Nationaltheatrets fasade mot vest.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nationaltheatret Kirsebærhagen 1988.jpg|[[Rut Tellefsen]] og [[Espen Skjønberg]] i forbindelse med en oppsetning av ''Kirsebærhagen''.{{byline|DEXTRA/[[Norsk Teknisk Museum]]|1988}}
Fil:Billett Nationaltheatret 1993.JPG|Billett fra Nationaltheatret 1993.  
Fil:Billett Nationaltheatret 1993.JPG|Billett fra Nationaltheatret 1993.  
Fil:Lillebil Ibsen faksimile 1981.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 22. oktober 1981: annonse for [[Lillebil Ibsen]]s 70-års jubileumsforestilling på Nationaltheatret.
</gallery>
</gallery>


Linje 73: Linje 139:
* Aftenposten 2. september 1899, omtale av Nationaltheatrets åpning.
* Aftenposten 2. september 1899, omtale av Nationaltheatrets åpning.
*[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Nationaltheatrets_historie/ Nationaltheatrets historie] på Nationalteatrets hjemmeside
*[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Nationaltheatrets_historie/ Nationaltheatrets historie] på Nationalteatrets hjemmeside
* Trond Olav Svendsen: [http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder], ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]
* Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 3–19, ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr, 2 - 2008, [[Oslo Museum]]. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981020_001|side=3}}.
* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007102900027|side=123}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 82: Linje 149:
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Studenterlunden]]
[[Kategori:Studenterlunden]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}}
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:05

Nationaltheatrets fasade (Henrik Bull, 1899)
Foto: Danoz73
Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927).
Foto: Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).

Nationaltheatret er et teaterhus i Oslo, regnet som landets nasjonalscene, og har adresse Johanne Dybwads plass 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet 1. september 1899 i en bygning tegnet av Henrik Bull. Den første teatersjefen (1899–1907) var Bjørn Bjørnson (1859-1942), sønn av Bjørnstjerne Bjørnson.

Bakgrunn

Det var mot slutten av 1800-tallet et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. Christiania Theater hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden 1829, og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne.

Bygningshistorikk

Bygningen ble oppført etter datidens moderne byggeteknikk, med bruk av betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål. Oppføringen i Studenterlunden vis-à-vis Universitetet krevde Stortingets tillatelse, og denne ble gitt til Arbeidskomitéen for Nationaltheatret i 1888. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av arkitekt og stadskonduktør i Kristiania, G. A. Bull, men uten Stortingets godkjennelse av tomten. Opprinnelig var tomten etter Linstows plan fra 1838 tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass.

Bygningen, inklusive de to granittsøylene med statuene av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, herunder hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og detaljer, ble fredet av Riksantikvaren 25. mai 2018.

Teatervirksomheten

Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt Holberg-program 1. september, Ibsens En folkefiende 2. september og Bjørnsons Sigurd Jorsalfar den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.

Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i 1906 ble det krise. Jubelen etter unionsoppløsningen hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i 1928 kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I 1975 utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både Oslo kommune og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.

Under teatersjef Halfdan Christensen, som avløste Vilhelm Krag i 1911 startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art sørget scenografen Oliver Neerland for at det i 1918 ble installert dreiescene noe som bidro til at norsk teater holdt følge med den scenetekniske utviklingen i europeisk teater.

I denne perioden finner man også noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: Gustav Thomassen, Ragna Wettergreen, Hauk Aabel, August Oddvar, Ingolf Schanche og ikke minst Johanne Dybwad. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er Johanne Dybwads plass 1.

Opera/ballett

Nationaltheatrets orkester, med Johan Halvorsen sittende på midten.

Utdypende artikkel: Operahistorie i Norge

Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i Stockholm og Det Kongelige Teater i København. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef Bjørn Bjørnson fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.

De dårlige økonomiske tidene under og like etter første verdenskrig første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen Opera Comique i Stortingsgata 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.

Teatret hadde fra 1910 til 1922 eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for Operaballetten. I samme periode, i 1919, ble teatrets orkester omdannet til Kristiania Filharmoniske Orkester.

Andre verdenskrig

Under okkupasjonen holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i 1943, uten at det ble store ødeleggelser. En brann i 1980 gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.

Andre scener

Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i 1963 av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i Soria Moria-bygningen på Torshov, ble opprettet i 1977 som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.

Jernbane- og T-banestasjonen Nationaltheatret stasjon ligger rett ved og har navn etter teatret.

Foran teatrets hovedinngang står Stephan Sindings bronsestatuer av Ibsen og Bjørnson, skjenket av forretningsmannen Axel Heiberg, medgrunnlegger av Ringnes bryggeri.

Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899

Faksimile fra Aftenposten 2. september 1899; utsnitt av omtale av Nationaltheatrets åpning.

Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899, hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong Oscar II, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Edvard Grieg og Arne Garborg. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef Bjørn Bjørnson og arkitekt Henrik Bull mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære.

Aftenposten refererte fra åpningen i sin utgave dagen etter (utdrag):

For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. … Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den.

Teatersjefer

Teatersjefer
Navn Fra Til
Bjørn Bjørnson 1899 1907
Vilhelm Krag 1907 1911
Halfdan Christensen 1911 1923
Bjørn Bjørnson 1923 1927
Einar Skavlan 1928 1930
Halfdan Christensen 1930 1933
Anton Rønneberg 1933 1934
Johe. Wiers-Jenssen 1934 1935
Axel Otto Normann 1935 1941
Gustav Berg-Jæger (innsatt av NS-myndighetene) 1941 1945
Axel Otto Normann 1945 1946
Knut Hergel 1946 1960
Carl Fredrik Engelstad 1960 1961
Erik Kristen-Johanssen 1961 1967
Arild Brinchmann 1967 1978
Toralv Maurstad 1978 1986
Kjetil Bang-Hansen 1986 1988
Ellen Horn/Ole-Jørgen Nilsen/Sverre Rødahl 1988 1990
Stein Winge 1990 1992
Ellen Horn 1992 2000
Erik Stubø 2000 2009
Hanne Tømta 2009 2020
Kristian Seltun 2021

Galleri

Bygningen

  • Sett fra Stortingsgata Foto: Nasjonalbiblioteket
    Sett fra Stortingsgata
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • Karl Johans gate og Nationaltheatret Foto: Nasjonalbiblioteket
    Karl Johans gate og Nationaltheatret
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • Fasaden. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Fasaden. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Situasjonsplan. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Situasjonsplan. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Hovedsalen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Hovedsalen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Oppgangen til første rad. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Oppgangen til første rad. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Den store foajéen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Den store foajéen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Trapp til kongelosjen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Trapp til kongelosjen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Skuespillernes foajé. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Skuespillernes foajé. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Bygningen fra nordøst. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Bygningen fra nordøst. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Grunnplan første etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Grunnplan første etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Grunnplan andre etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Grunnplan andre etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Grunnplan tredje etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Grunnplan tredje etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Snitt av bygningen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

    Snitt av bygningen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.

  • Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata. Foto: Stig Rune Pedersen
    Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Statue av skuespilleren Laura Gundersen i Nationaltheatret. Foto: Stig Rune Pedersen
    Statue av skuespilleren Laura Gundersen i Nationaltheatret.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Statue av Wenche Foss ved Nationaltheatret, utført av Per Ung.

    Statue av Wenche Foss ved Nationaltheatret, utført av Per Ung.

  • Riksvåpenet på Nationaltheatrets fasade mot vest. Foto: Stig Rune Pedersen
    Riksvåpenet på Nationaltheatrets fasade mot vest.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022. Foto: Stig Rune Pedersen
    Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022.
    Foto: Stig Rune Pedersen

Virksomheten

Kilder

Eksterne lenker

Koordinater: 59.9144367° N 10.7340899° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nationaltheatret&oldid=2101003»