Forside:Østlandet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Austlandet»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold

Om Østlandet
Østlandet eller Austlandet er en av Norges fem landsdeler. Den omfatter åtte av de nitten fylkene og hadde pr. 2008 49,6 % av landets befolkning.Østlandet kan deles inn i to hoveddeler. Oslofjordområdet omfatter fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold, mens det Indre Østlandet omfatter Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Trygve Leivestad.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1925 (1950)
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti. Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø.   Les mer …

Sjektehavna i Stavern.
Foto: Per Hillesund (2011)
Sjekte, også kalt snekke og kogg, er benevnelse på en åpen spissgattet robåt og en tyngre åpen, spissgattet båt for seil, årer og motor. Den var på rundt 15 til 20 fot, utstyrt med 2 til 4 årer og hadde ofte en liten seilrigg, bestående av spriseil og fokk. Senere ble sjekta utstyrt med motor og ble kjent under benevnelsen motorsjekte. Sjekta er klinkbygd, og stevnen er som regel reist rett på kjølen, forsterket av et krumvokst kne, kalt stavnkne. Sjektene stives av tverrskips ved å feste en eller flere tofter til bordgangene på hver side med tofteknær. Spantene eller bandene er som oftest delt. Sjektene var mest utbredt på Sør- og Østlandet.   Les mer …

Fra Uppenbarelsekyrkan i Saltsjöbaden. Knut og Alice Wallenberg er gravlagt her.
Foto: Wikimedia Commons (brukeren «Ankara»)

Alice Olga Constance Wallenberg (født Nickelsen 4. juli 1858 i Christiania, død 1. mars 1956 i Stockholm) var kona til finansmannen og politikeren Knut Wallenberg (1853–1938). I 1917 oppretta paret Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, etter å ha donert 20 millioner svenske kroner. I Norge er ekteparet blant annet kjent for å ha finansiert glassmalerier i Trefoldighetskirka i Oslo. Eplesorten «Alice» er oppkalt etter Alice Wallenberg. Hun vokste opp i Christiania, som datter av kjøpmann Nicolai Nickelsen og Sophie. Faren var født i hovedstaden, mens mora var fra Altona ved Hamburg. Ifølge folketellinga for 1865 bodde Nickelsen-familien i Store Strandgate 9. De var velstående, og hadde på dette tidspunktet tre tjenestejenter. Nicolai Nickelsen og broren hadde arva den store formua til faren, som hadde vært en av Kristianias større redere og kjøpmenn. Nicolai Nickelsen begynte imidlertid å spekulere i kaffebransjen, og i 1866 gikk han konkurs. Nickelsen tok deretter livet av seg.

Enka Sophie måtte stole på økonomisk hjelp fra venner av familien. Med generalkonsul Peter Petersen i spissen ble det sørga for at Alice Nickelsen fikk ta sangutdanning. I 1875 bodde hun sammen med mora i Pilestredet 20 og ble titulert som «operasangerinde». Kort tid seinere flytta hun til Paris for å studere sang. På en sammenkomst hos den norsk-svenske militærattacheen Ferdinand Staff møtte hun 3. januar 1878 Knut Wallenberg, en av sønnene til den rike bankmannen André Oscar Wallenberg.   Les mer …

Lindeman og Ole Bull
Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser som kom i 1853. Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var Anne Severine Hickman og Ole Andreas Lindeman, som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.   Les mer …

Fra arrestkortet i 1945.
(1945)

Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer …

Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.
Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling
Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Majorstuen stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til Holmenkollen i 1898 og ble i 1916 forlenget til Frognerseteren under betegnelsen Tryvannsbanen. Dette navnet er ikke lenger i bruk. Ved banens etablering lå hele strekningen i Aker kommune, som i 1948 ble innlemmet i Oslo kommune. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos bydel Vestre Aker, med tre unntak: Majorstuen ligger i bydel Frogner, og Voksenkollen og Frognerseteren ligger begge innenfor Marka. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen. Tidligere gikk den til Ellingsrudåsen.   Les mer …

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …

Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer har tilhold der, nemlig Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum. Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Østlandet
 
Andre artikler