 Folkets hus på Hamar. Her fikk arkivet lokaler i 1984. (AAH) var ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet hadde tilhold i Folkets hus på Hamar.De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken. Les mer …
Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017/18 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindelse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn. 29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Gro Jessen Foto: Ukjent, faksimile fra brosjyren Kunsthåndverk! Verkstedutsalget Gabels gate 15 år (1990). (født 28. mai 1938 i Brunlanes i dagens Larvik kommune, død 6. september 2003 i Oslo) var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, en av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign, og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Hun hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Gro Jessen var datter av skogbestyrer Hans Støkken Austeen (1897–1971) og Mary Jessen (1899–1998). Faren ble født i Fossnes, og moren ble født i Vejle i Danmark. Gro Jessen ble gift i 1962 med billedkunstner Arne Sørensen (f. 1937), ekteskapet oppløst i 1965, deretter i 1968 med forfatter Halvor Roll (1929-2008), ekteskapet oppløst i 1977. Les mer …
 Blant de 80 første medlemmene finner vi H. Hansen, T. Jacobsen, J. Jacobsen, O.Solner, O. Arnesen, J. Andersen, P. Saatvedt Foto: Statsarkivet i Oslo ble formelt opprettet 19. desember 1844, da selskapets første ordinære generalforsamling ble avholdt. Her ble selskapets lover – 15 paragrafer i alt – fremlagt, revidert og underskrevet. Fast møtested hadde selskapet allerede hatt et halvt års tid. Innlagt i forhandlingsprotokollen fins en kontrakt om leie av lokale inngått 6. mai mellom selskapets to direktører og høker E. Erichsen, som skulle være selskapets vert. Erichsen bodde på Hammersborg, grunn 353 litra F, som den gang tilhørte forstedene «paa byens Grund». Adressen ble en gang i 1850-årene endret til Nedre Hammersborggate 1. I samtiden må bygningen med sine tre etasjer ha virket både stor og staselig. Foruten mindre forganger, entréer, kott og 3 kjøkken, rommet den hele 12 værelser. Av disse leide selskapet «1 Hjørnestue paa 3 Fag og et Kammer paa 1 Fag Vinduer, alle til Gaden» for 25 spesiedaler (100 kroner) årlig. Selskapet hadde ifølge statuttene to formål, nemlig «Selskabelighed og Tidsfordriv». Medlemmenes muligheter til sosial utfoldelse ble imidlertid underlagt visse begrensninger av moralsk karakter. Sammenkomstene skulle foregå «uden Anstød imod Sædelighed». Om møtefrekvens og spesielle møtedager var statuttene tause. Les mer …
 Våningshuset på Øvre Grorud gård, nå Grorudveien 13. Foto: Stig Rune Pedersen Grorud, gnr. 94 i nåværende Oslo kommune, er en matrikkelgård i tidligere Aker herred, Østre Aker sogn. Den eksisterer ikke lenger som gårdsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller drabantbyen Grorud i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom.
Gården har gitt navn blant annet til Bydel Grorud, Groruddalen, Grorud kirke og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården.
Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. Les mer …
Aker prestegjeld var et prestegjeld i Akershus fylke. Prestegjeldet omsluttet Kristiania og måtte ved flere anledninger avgi områder til byen. 1. januar 1948 ble hele Aker innlemmet i Oslo. Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kongelig resolusjon 6. mai 1823. Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals Menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1859 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Les mer …
| 
