Emma Hjorth. Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter.
Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34. Les mer …
Utkikspost ved søndre kommandostandplass. Foto: Tommy Gildseth (2010).
Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet.
Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.
I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort. Les mer …
Knut Frøyset Foto: Fra Totens bygdebok (1953) Knut Magnusson Frøyset (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning. Les mer …
Tegning som viser scene fra slaget
Slaget ved Langnes skanse var det siste slaget som ble utkjempet mellom to skandinaviske land. Det var også det siste slaget i det norske felttoget, den kortvarige krigen som brøt ut etter at Norge hadde erklært seg selvstendig og vedtatt en egen grunnlov. Det ble utkjempet ved Langnes skanse i Askim prestegjeld den 9. august 1814, mellom omkring 2000 norske og 3000 svenske soldater. Da slaget ved Langnes skanse stod var krigen i realiteten allerede tapt for Norge. Men gjennom forsvaret av brua hadde den norske hæren vært i stand til å trekke seg tilbake, og moralen var hevet etter å ha slått tilbake svenskene. Dette gav en bedre posisjon i forhandlingene med svenskene, som ikke hadde blitt i stand til å kreve betingelsesløs kapitulasjon. I så måte kan slaget ha bidratt til at det i Mossekonvensjonen av 14. august 1814 ble slått fast at Norge skulle beholde Grunnloven i en personalunion med Sverige.
Les mer …
|