Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Grenland (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Erling Vegusdal. Fra Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949.
Foto: ukjent
Erling Vegusdal, tidligere kjent som Erling Vegusdal Eriksen, født 29. april 1907 i Risør, død 31. august 2002 samme sted, var prest og lokalhistoriker. Han var sokneprest i Beiarn fra 1939 til 1951, og i Langesund fra 1951 til 1974. Vegusdal fikk Beiarn kommunes kulturpris i 1982.   Les mer …

Forretningsgården til Malterud & Co.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Malterud & Co Jernvareforretning ble startet i 1886 som en filial til firmaet P. A. Malterud i Kristiansand. Forretningen var lokalisert i gården til Gjerpen Meieri. Senere flyttet forretningen til en ny forretningsgård i Kverndalsgata i Skien.

Firmaet Malterud & Co ble startet 15. september 1886. 23. september 1892 ble broren Carl Malterud (1871–1950)[1] tatt opp som kompanjong. Da P. A. Malterud døde i 1893, overtok Carl Malterud som eneinnehaver.

Forretningen startet opp i Gjerpen Meieri sin gård, men ble flyttet til grosserer Ths. Offenbergs forretningsgård i Kverndalsgata i Skien i 1897. Forretningen ble etter dette utvidet flere ganger.   Les mer …

Buss produsert på Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk ble etablert i 1894 av Chr. Bjørge. Fabrikken lå i Byfogd Paus Gate 5 i Skien.

Chr. Bjørge drev fabrikasjon av hestevogner av alle slag fra 1894. I 1922 ble driften lagt om til å også gjelde produksjon av karosserier for busser, og i 1926 ble det bygd ny verkstedbygning. Fabrikken var den første av sitt slag i Grenland.   Les mer …

Frogner herregård.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon (1949).

Frogner Småbruksskule låg på den gamle Frogner herregård i Gjerpen kommune og vart starta i 1923. Frogner herregård er blant gardane som vert omtalt i erkebiskop Øystein si jordebok frå 1100-talet. Garden har skifta eigarar fleire gonger. Bygningane vart oppført av Christopher Hansen Blom som kjøpte garden i 1820. Bygningane vart restaurert til skulebruk i 1922.

Opptakten til skulen vart gjort i 1913 av statsminister Gunnar Knudsen. Saman med ordførar Lars Eriksen, stortingsmann Nils Skilbred, bonde Hans Edv. Ballestad og herredssekretær Jakob Myhra vart Frogner kjøpt og overdrege til Gjerpen kommune utan forteneste. Einaste føresetnad var at eigendomen skulle nyttast til småbruksskule. Skulen på Frogner vart den fyrste kommunale småbruksskulen i landet.   Les mer …

Skiens Handelsfjøs
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Skiens Handelsfjøs lå ved Nylende stasjon i Skien.

Handelsfjøset ble drevet av Gjermund Naper, som i tillegg drev Jernbaneheimen. Fjøset ble opprettet i 1918 og drev kjøp og salg av nært sagt alle typer dyr. I 1927 ble det satt opp en "stor moderne" bygning som gjorde at omsetningen gikk opp. Naper drev også en utstrakt utleievirksomhet av hester fra fjøset.

Gjermund Naper var ofte på reise, både i Telemark i resten av landet, der han kjøpte opp dyr fra for eksempel Bergen og Gudbrandsdalen. Omsetningen foregikk hovedsakelig fra handelsfjøset, og løp opp i atskillige hundre dyr årlig.   Les mer …

Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen.
(1921)
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble kommune i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872.

Opprinnelig drift

Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler