Strøk i Bærum kommune
Strøk i Bærum kommune stammer for en stor del fra gårdsgrensene, særlig matrikkelgårdene. Imidlertid er gårdsgrensene avveket flere steder der hvor utviklingen har gjort dette naturlig, eksempelvis de store Nesgårdene er delt mellom strøkene Avløs og Haslum og langt fra alle matrikkelgårder har fått et strøk oppkalt etter seg. De to sammenhengene strøkene Vøyenenga og Skui dekker alle matrikkelgårdene med nummer mellom 62 og 74 og strøket Lommedalen består av gårdene med matrikkelnummer 95 til 117.
Soknegrensene har vært mindre viktige da disse fram til utbyggingen av kommunen utover på 1900-tallet dekket ganske store områder og flere strøk.
Vestre og østre Bærum
En vanlig hovedinndeling av kommunen har vært mellom Vestre Bærum og Østre Bærum som også kom til uttrykk fra 1893 ved opprettelsen av disse prestegjeldene. Denne hovedinndelingen brukes fortsatt og følger i hovedsak grensen mellom de gamle prestegjeldene som lå på hver side av Kolsåstoppen med de tilhørende skogsområdene som topografisk deler kommunen i to. Fra Kolsåstoppen gikk skillet videre i hovedsak langs Øverlandselva til Engervannet og Sandvika ved fjorden, men dette er ikke så tydelig lenger da dette skillet ikke har noen praktisk betydning.
| Strøk | Østre/vestre | Navneopphav | Strøktype | Beskrivelse |
|---|---|---|---|---|
| Avløs | Vestre Bærum | Gården Avløs | Boligstrøk, også næringsområder | Villa- og blokkbebyggelse, sistnevnte særlig på Avløskollen og i Durud-området, som har tilhørt gårdene Solberg og Valler. Næringsområder langs Nesveien sanert fra 2019 og erstattet med boligblokker. T-banen har basestasjon ved Avløs stasjon. |
| Bekkestua | Østre Bærum | Husmannsplassen Bekken under Øvre Stabekk | Boligstrøk og senter | Tettsted og kollektivknutepunkt utviklet fra 1920/1930-tallet. Dekker i dag store områder av Nadderud. |
| Bjørnegård | Vestre Bærum | Gården Bjørnegård | Oppr. landbruks- og industristrøk | Kampebråten Kalkfabrik, Sandviken kalkfabrik og teglverk, Fabriken Tomten, Bjørnegård psykososiale senter |
| Blommenholm | Vestre Bærum | Gården Blommenholm | Boligstrøk | Villabebyggelse, eldste fra 1800-tallet, andre nyere. |
| Bryn | Vestre Bærum | Gården Bryn | Boligstrøk | Villabebyggelse, Bryn kirke og Bryn kirkegård, begge fra 1861. |
| Bærums Verk | Vestre Bærum | Jernverket Bærums Værk | Boligstrøk, handelssted | Utbygget med eneboliger, rekkehus og lavblokker fra 1980-åra |
| Dønski | Vestre Bærum | Gården Dønski | Boligstrøk, helseinstitusjoner | Helse- og omsorgsinstitusjoner siden gården ble Fattiggården på Dønski i 1878. Marie Plahtes Minde fra 1907. Boligbygging fra 1960-åra, blokkbebyggelse fra 1970-åra. |
| Egne Hjem | Østre Bærum | Egnehjem-bevegelsen | Boligstrøk | Utbygget fra 1900-1910 av Typografenes Byggeselskap med en rekke selveierboliger i småhus på Nedre Nadderud gårds grunn. |
| Eikeli | Østre Bærum | Plassen Eikeli under Grav | Boligstrøk | Utbygget fra 1960-/1970-åra. Eikeli skole fra 1960, Eikeli videregående skole fra 1962 |
| Eiksmarka | Østre Bærum | Gården Eik | Boligstrøk | Utbygget fra 1947, med særlig rekkehus og lavblokker |
| Emma Hjorth | Vestre Bærum | Emma Hjorths Hjem | Boligstrøk | Utbygget med særlig rekkehus fra 1995. Oppr. jordbruksstrøk til gårdene Grini og Østre og Vestre Tokerud. |
| Evje | Vestre Bærum | Gården Evje | Boligstrøk | Bærum sykehus fra 1924. Villabebyggelse fra flere tidsperioder, blokkbebyggelse fra 2004–2005 ved krysset Brynsveien/Evjeveien. |
| Fornebu | Østre Bærum | Gården Fornebo | Industri- og boligstrøk | Utparsellering først på Lagåsen mot Lysaker i nord fra 1873 etter at jernbanen kom, men mest fra begynnelsen av 1900-tallet. Blokk- og rekkehusbebyggelse på Rolfstangen og Holtekilen fra 1947. |
| Fossum | Østre Bærum | Gården Fossum | Industri- og boligstrøk | Arbeiderboligene på Sør-Fossum privatisert og noe utparsellering med røde småhus, rekkehus og terrasseleiligheter 1980. |
| Gjettum | Vestre Bærum | Gården Gjettum | Boligstrøk | Bygget ut med villaer og rekkehus i ulike perioder, særlig 1970- og 1980-tallet. |
| Grav | Østre Bærum | Gården Grav | Boligstrøk | Bygget ut med villabebyggelse i flere etapper siden 1910, atrium-/rekkehus i Hagabråten fra 1969/1970. |
| Grini | Østre Bærum | Gården Grini | Oppr. landbruks- og industristrøk | I dag boligstrøk, tidligere industri fra 1686 ved Lysakerelva. Boligbygging fra 1930 og fra 1951, hovedsakelig enebolig/småhus/rekkehusbebyggelse. |
| Hamang | Vestre Bærum | Gårdene Hamang og Ødehamang. | Industri-, nærings- og boligstrøk | Dominert av bedriftene Franzefoss Bruk A/S (fortsatt i drift), og den nedlagte Hamang Papirfabrikk. Fra 1980-årene oppført boligblokker i Hamang terrasse. |
| Hauger | Vestre Bærum | Gården Hauger | Næringsstrøk og idrettsanlegg | Idrettens Hus (1975–1999), Hauger kunstisbane (1987), Bærum Ishall (1993), Bærum idrettspark (2013) |
| Haslum | Østre Bærum | Haslum-gårdene | Boligstrøk | Utparsellert fra 1912, også til hytter. Boligbyggingen tok seg opp etter at Kolsåsbanen kom til Bekkestua i 1924. Godthaab Rehabiliteringssenter fra 1925. |
| Hosle | Østre Bærum | Hoslegårdene | Boligstrøk | Vestre Hosle og Østre Hosle utparsellert til husbebyggelse etter 1945. Villabebyggelse fra 1960- og 1970-årene, men også lavblokker og et stort antall rekkehusfelt. Terrasseblokker og rekkehus fra 1980 |
| Høvik | Østre Bærum | Høvikgårdene | Boligstrøk | Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men samlet utbyggelse fra 1945 til rundt 1955 med variert husbebyggelse, blokker på Høvikkollen fra 1960-årene. |
| Jar | Østre Bærum | Gården Jar | Boligstrøk | Utparsellering til hus-/villabebyggelse fra rundt 1920. Jarhuset fra 1935. |
| Jong | Vestre Bærum | Gården Jong | Boligstrøk | Utbygget særlig fra 1970-årene med nye blokker på vestsiden av Jongskollen og nye villaer flere steder. I åra 2007–2010 ble det bygget nye blokker på Søndre Jong. |
| Kolsås | Vestre Bærum | Gården Kolsberg som ga navn til Kolsåstoppen | Boligstrøk | Hovedsakelig villabebyggelse, rekkehusbebyggelse fra 1970-1980-åra, og noen lavblokker fra samme tid. Kolsås leir fra 1952. |
| Levre | Vestre Bærum | Gården Levre | Boligstrøk | Villabebyggelse fra 1950-åra og framover. Gjettum brannstasjon, Kolsås Hagesenter, Energiselskapet Asker og Bærum. |
| Lommedalen | Vestre Bærum | Elva Lomma | Landbruks- og boligstrøk | Utbygget i 1980-årene i nedre del av dalen, i områdene rundt Bærums Verk. Utbygging 1990-årene og 2000-tallet i Trulsrudmarka, lenger opp i dalen. |
| Lijordet | Østre Bærum | Jorde under gården Eik Plassen Lia under Eik |
Boligstrøk | Særlig rekkehusbebyggelse fra 1950-åra. |
| Lysaker | Østre Bærum | Gården Lysaker | Oppr. industristrøk | I dag nærings- og boligstrøk. Utparsellering til boliger fra 1896. |
| Løkeberg | Vestre Bærum | Gården Løkeberg | Boligstrøk | Dagens strøk utbygget fra 1951, først småhus, fra 1960-åra også rekkehus og noen lavblokker |
| Malurtåsen | Østre Bærum | Gården Malurtåsen | Boligstrøk | Utbygget av 1911. Strøket består utelukkende av frittliggende boliger. |
| Nadderud | Østre Bærum | Gården Nadderud | Boligstrøk | Boligbygging fra tiden rundt første verdenskrig, men særlig etter at Kolsåsbanen kom i 1924, hovedsaklig eneboliger/villaer. |
| Ringstabekk | Østre Bærum | Jens Ring, eier av Øvre Stabekk | Boligstrøk | Utparsellering etter 1895, hovedsakelig hus-/villabebyggelse. Statens lærerinneskole i husstell fra 1909. Stabekk idrettsplass fra 1914 |
| Rud | Vestre Bærum | Gården Rud | Industristrøk | Kommunen kjøpte det resterende gårdesarealet rundt 1970 og utparsellerte dette til veier, boliger og særlig industriområder. |
| Rykkinn | Vestre Bærum | Rykkinn under Berger | Bolilgstrøk | Fra 1970-årene ble Rykkinn-området sterkt utbygd med store boligblokker og rekkehus. |
| Sandvika | Vestre Bærum | Strandstedet Sandviksbukta/Sandviksgrunnene | Administrasjonssenter | Inn/utskipningssted i Sandviksbukta fra 1100-tallet. Fra 1800-tallet utfartssted om somrene for Christiania. Industrireisning med jernbanen fra 1872. Bærum rådhus fra 1927, forretningsgårder fra 1970-tallet, revet 2022 til fordel for ny sentrumsbebyggelse. Sandvika Storsenter fra 1993. |
| Skui | Vestre Bærum | Gården Skui | Boligstrøk | Skui skole fra 1901. |
| Slependen | Vestre Bærum/Asker | «Enden på slepa», slepeveien over isen til Christiania | Nærings- og boligstrøk | Strøket strekker seg historisk inn i nåværende Asker kommune, transport av jern og kalk til Christiania. Slependen stasjon i 1983. |
| Snarøya | Østre Bærum | Gården Snarøya | Boligstrøk | Snarøen Brug 1868–1907, båtslipp i brukets lokaler fra 1912. Utparsellering til sommerhus og senere hus-/villabebyggelse fra 1916, på Strømstangen og Halden, spredt, allerede fra 1882, på Vassholmene fra 1886, på Langodden fra 1935. Blokkbebyggelse på Strømstangen og Rolfstangen fra 1947. |
| Solberg | Vestre Bærum | Gården Solberg | Boligstrøk, helseinstitusjoner | Spesialsykehuset for epilepsi som startet på Solberg gård i 1905. Solbergveien avlastningshjem og Lillehagen ungdomshjem. Boligbygging fra 1930-åra og fram til rundt 1980-åra. |
| Stabekk | Østre Bærum | Stabekkgårdene | Boligstrøk | Boligbygging fra 1860-årene, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Boligbygging og forretningsgårder langs Gamle Ringeriksvei og Gamle Drammensvei er utparsellert fra Stabekk Skog. |
| Tanum | Vestre Bærum | Tanum-gårdene | Bolig- og landbruksstrøk | Tanum kirke fra 1130-årene. Flere store gårder.Ståvivannet var Sandvikas første vannkilde (1898). |
| Valler | Vestre Bærum | Gården Valler | Boligstrøk | Hovedsakelig utbygget etter krigen da det bodde 50–60 mennesker i strøket. Siden kommet 700 leiligheter i eneboliger og tomannsboliger, rekkehus og blokker i området. |
| Vold | Østre Bærum | Gårdene Øvre og Nedre Vold | Boligstrøk | Øvre Vold utparsellert fra 1927, med Øvrevoll galoppbane fra 1932. Nedre Vold omtrent samme tid. Hovedsakelig villabebyggelse. |
| Vøyenenga | Vestre Bærum | Plassen Vøienengen under Vøien | Bolig- og næringsstrøk | Boligbygging fra næringetablering fra 1880-tallet, siste store utbygging er Møllerløkka 2016-2019. |
| Østerås | Østre Bærum | Gården Østerås, Ås | Boligstrøk | utbygd rundt 1960, med hus-/villabebyggelse og boligblokker. Østerås kjøpesenter stod ferdig 1968. |
Kilder
- Artikler med tilhørende kilder til det enkelte strøk