Forside:Kvæfjord kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger helt vest i Troms fylke. Grensehistorikk Kvæfjord kommune hadde uendrede grenser siden Formannskapslovene 1837 og frem til år 1956 da fra en liten del av kommunen (Tennvassås) ble tilbakeført til Trondenes kommune den 25. oktober 1956 (32 innbyggere). En kunngjøring fra Justits- og Politie-væsenet i Den Norske Rigstidende torsdag 15. april 1824 forteller oss at: "Den i Qvædfjords Præstegjeld i Seniens og Tromsøes Fogderie beliggende Gaard Tenvasaasen har hidtil været henlagt under Fuskevog Thinglaug, som er indbefatted under Trondenæs Præstegjeld, og, da Gaardens Opsiddere heri have ansøgt om Forandring, saa har H. K. M. Under 29 de Marts sistleden naadigst resolveret, at denne Gaard, fra 1 te Juli d. A. at regne skal henlægges under Qvædfjords Thinglaug." Den siste endring var at bygda Godfjord ble overført til Sortland kommune fra 1. januar 2000 (102 innbyggere). Kvæfjord er den vestligste kommunen i Troms, og størstedelen av kommunen ligger på Hinnøy. Kvæfjord sokn hørte under det omfattende Trondenes prestegjeld fra omlag 1250 til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Kvæfjord prestegjeld.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. Sigurd Kulseng Hansen (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger. Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien. Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.   Les mer … Slik gikk skredene fra Sætertind mot Forøysæter i Gullesfjorden 8. desember 1955 Foto: Utlånt av Oddvar Antonsen De store snøskredene i Gullesfjorden i Kvæfjord. Dagen vi her tar for oss var torsdag 8. desember 1955. På denne tiden av året var kvinnfolka stort sett aleine heime, de var «hjemmeværende husmor» med ansvar for hus, fjøs og barn. Mannfolka var ute på arbeid av forskjellige art; noen var på fiske, andre vegarbeid, og atter andre syslet med andre arbeidsoppgaver som alle lå utafor heimen, for å holde liv i familien. Det var således mødrene og andre bygdesøstre som måtte ta den vanskelige avgjørelsen: Var det trygt å sende ungene på skolen?   Les mer … Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad. Foto: Gunnar Reppen (2006) Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg.   Les mer … Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923 Foto: Ukjent. Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 1919–1925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer … Hentet fra Studentene fra 1906 (1931). Hans Christian Bergersen (født i Kvæfjord 26. mars 1886, død 17. mai 1970) var lærer, blant annet ved Tøyen folkeskole i Oslo der han var overlærer fra 1935 til 1956. Han var også forlagskonsulent og ordbok- og lesebokforfatter. Ved siden av sitt egentlige fag var Bergersen særlig interessert i musikk. I Nord-Odal og Holmestrand var han organist ved siden av læreryrket.   Les mer … Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell. Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.   Les mer …		Se også Bibliografi: Kvæfjord kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune Borkenes ingen underkategorier Forøysæter ingen underkategorier Gullesfjord Forøysæter Hemmestad ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Kveøy ingen underkategorier Strand (Kvæfjord) ingen underkategorier   Andre artikler Borkenes Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 Erik Normann Snøskred i Gullesfjorden Avholdslaget Framtid i Gullesfjorden Sør-Troms Museum Hinnøya Jacob Norman Kveøya Kvæfjord kommune Forbrukersamvirket NORD Kvæfjord arbeiderparti Kvæfjord Fiskarlag Karl Erik Harr Hans Christian Bergersen (1886–1970) Halvard Olsen Godfjord Ludvig Adolf Bach Ole Aarstad Fjellnavn på Hinnøya Tarald Mikelborg Daniel Mikelborg (f. 1756) Inga Helene Juul Snøskred i Langvassdalen Nord-Norges Åndssvakehjem Trastad gård William Gunnesdal Avholdsrørsla i Kvæfjord Peder Leth (1718–1779) Beret Johanna Paulsdatter Dypvand (1794–1868)