Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Kart over Vardø. Under trolldomsprosessene i Finnmark ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500-1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret.   Les mer … Bårjås er eit lulesamisk populærvitskapleg tidsskrift som blir utgjeve av det lulesamiske muséet og kultursenteret Árran (Tysfjord) på Drag (Ájluokta) i Hamarøy kommune. Tidsskriftet har komme ut sidan 1999 og kjem ut med eitt nummer i året.   Les mer … Sáme girjjebussa (lulesam.) eller Lulesamisk bokbuss er ein bokbuss som blir driven av Tysfjord folkebibliotek på Drag. Eigar av bussen og ansvarlig for personalet er Tysfjord kommune. Bøkene inkluderer generelle bøker på samisk, med hovudvekt på lulesamisk, så vel som bøker om samiske emne på både samisk og skandinavisk. Dei har ein del generell fag- og skjønlitteratur på norsk og svensk òg. I tillegg har dei informasjonsmateriell om Sametinget i Norge. Sáme girjjebussa kom i gang hausten 2001. I tillegg til at bussen dekkjer Tysfjord kommune, har han turar til Evenes, Narvik og Ballangen kommunar i Ofoten og til Hamarøy, Sørfold og Fauske kommunar i Salten. I 2004 gikk Gällivare og Jokkmokk kommunar i Norrbottens län inn i samarbeid med Tysfjord, og sidan den tid har bussen gått fire turar i året til Gällivare og Jokkmokk òg.   Les mer … Lappgeit. Foto: Jon Julius Sandal Lappgeit (svensk lappget) er ein gammal geiterase som har vorte attoppdaga i Norrland i Sverige. Dei skil seg ut frå andre skandinaviske geiterasar med at dei har litt kortare føter og ofte lengre ragg. Dei er oftast kvite. Med kring 277 alsdyr (desember 2016) blir rasen framleis rekna som kritisk truga. Blant reindriftssamar har det vore vanlig i eldre tid å mjølke reinane, og det var lite aktuelt å ha geiter. Under omlegginga frå intensiv mjølkereindrift til ekstensiv kjøttreindrift i løpet av 1800- til 1900-talet var det vanlig å skaffe seg nokon få geiter for bruk til mjølking. Ein rein gjev berre kring ein desiliter med mjølk per dag, medan ei geit gjerne gjev kring ein liter; og dessutan kunne geita mjølkast tidlig på året, medan reinkalven helst trong mjølka for seg sjølv til han vart sterk nok utpå seinsommaren.   Les mer … Ein rein spring forbi dormande pingvinar på Sør-Georgia. Foto: Liam Quinn Reinen på Sør-Georgia vart introdusert av norske kvalfangarar i 1911. Dei norske kvalfangarane som hadde base på Sør-Georgia ønska å ha tilgang til ferskt kjøtt, og i 1911 kjøpte brørne Carl Anton og Lauritz E. Larsen ti tamreinar (3 oksar og 7 simler) i Hemsedal i 1911 og sette dei ut ved Ocean Harbour på Barffhalvøya på nordsida av Sør-Georgia. Fem reinar til vart utsett av Christian Salvesen i 1912, men alle etterkommarane etter dei dyra omkom i snøras i 1918. I 1925 vart sju reinar utsett ved Husvik Harbour i Stromness Bay. Dei sistnemnte var basen for busenflokken.   Les mer … Døme på villreinfangstanlegg Gravdalen i Vågå. I framgrunnen ser vi to mura fangstgroper med ledegjerde. I søkket ned mot åa i bakgrunnen ei grop til og kjøtlager. Foto: Arnfinn Kjelland (2014) Den gamle villreinfangsten kan nyttast som fellesnemning på ei utgamal verksemd i sørnorske høgfjellsområde. Sjå om liknande verksemd u Finnmark. Ein kan til ein viss grad skilje systematisk mellom fangst i høve til jakt, ved at førstnemnde er ein metode som føreset ei form for faste anlegg, «infrastruktur», medan jakt viser til at nokon (jegeren) jagar noko (byttet) over eit areal. Slik jakt er mest aktuell i terreng der jegeren enten kan kome på kloss hald av byttet, dvs. der det er rimeleg tett vegetasjon, eller når jegerane kunne disponere effektive nok jaktvåpen. Men som vi skal sjå kan også fangst kombinerast med jaging.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk matkultur Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler Buvvda Skoltesamar Petsjenga Hattfjelldal kommune Langåsen (Hamarøy gnr. 265) Slektshistorie for Helland Østre og Helland Vestre (Hamarøy gnr. 258 og 259) Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253/1) Krokselvsletten (Hamarøy gnr. 261/2) Marit Andersdatter Spein (1821–1912) Øystein Mølmen Sametinget Sametingsvalget 2025 Misjonskollegiet Gullgammen Anna Petrine Karoline Pedersdatter (1883–1969) Beret Johanna Paulsdatter Dypvand (1794–1868) Ella Marie Hætta Isaksen (f. 1998) Samisk parlamentarisk råd Gáhkko Runebomme Anna-Lisa Öst Nordkalottfolket Henrikdaltromma Illativ Knut Bergsland Erik Nilsson-Mankok Sørsamisk drakttradisjon Bissie giebnie Lille Botn (Hamarøy gnr. 269) Akkasokka (Hamarøy gnr. 262/2)   Siste endringer for Samisk historie og kultur Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell (f. 1994) redigert av EvaRogneflåten 2026-01-19 14:59:22 Sydsamisk Teater redigert av EvaRogneflåten 2026-01-19 13:58:57 Vibeke Larsen (f. 1971) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:13:48 Venke Tørmænen (f. 1956) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:13:16 Sigbjørn Skåden redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:11:10 Sandra Márjá West (f. 1990) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:10:13 Roger Iversen (f. 1977) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:05:36 Per Andersen Bæhr (f. 1944) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 13:03:33 Maren Benedicte Nystad Storslett (f. 1996) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 12:59:17 Lene Cecilia Sparrok (f. 1997) redigert av Siri Iversen 2026-01-19 12:56:57 Flere endringer ...