Forside:Setesdal

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Iveland • Valle

Om Setesdal
Valle frå Åmli.
Foto: Siri Johannessen
(2008)
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.

Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Systog 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Systog er eitt av bruka på Trydal i Bykle kommune, og truleg det opphavlege hovudbølet. I avsnittet om det udela Trydal kom me til at brørne Tarald og Svenke Torgrimssøner truleg dela garden ikkje lenge etter at dei hadde overteke han i 1578, og at Svenke var den fyrste kjende oppsitjaren på det austlegare av dei to bruka, altså i Systog.

Om familiane til Tarald og Svenke vantar det ein del opplysningar, men etter det Alfred Ryningen har funne ut, var dei søner åt Torgrim Ulvsson på Brottveit (jfr. Valle III, 315 f). Når det gjeld Svenke, veit me ikkje kven han var gift med, men me kjenner til at han hadde iallfall ein son, og eit brev frå 1597 tyder på at denne sonen har vore oppsitjar på eit bruk i Trydal alt ved det leitet. Om dette er rett, har han nok overteke bruket åt faren fyre dette året, og då vil me tru at Svenke har vore død.

  • Svenke Torgrimsson Brottveit, til stades 1578, d fyre 1597(?)
g m ukj. Born, iallfall:

Bykle hotell i 1980-åra. Det kvite bygget på hitsida av vegen er hotellannekset. Ovanfor hotellet ser ein Samyrkelaget, slik det såg ut fyre brannen i 1986. Husa i framgrunnen er Lislestog. Bilete frå samlinga til Tore K. Mosdøl.

Bykle hotell sto på tomta Solhaug i Bykle. Når det gjeld namnet her, fortel både den gamle gards- og ættesoga og folk i Bykle i dag, at hotelltomta heitte Solhaug. Men i matrikkelen les me at hotellet sto på ei tomt som heitte Solbakken (bnr 11). Solhaug var, etter same kjelda, namnet på forretningstomta ved sidan av hotellet (bnr 25). Det er berrsynt at det her på eitt eller anna nivå har gått fyre seg ei forveksling av namna på dei to grannetomtene, men her skal me i alle høve halde fast ved den innarbeidde namnebruken i bygda.

Hotellet låg like ovanfor kyrkja, rett nedanfor der Bykle Samyrkelag ligg i dag. Det var Thina Lund som kaupte denne tomta hjå Gunvor D. Mosdøl på Kultro i 1908, og fekk seg opp hus same året (skøyte vart skrive og tinglyst i 1910). Det Thina i utgangspunktet esla seg til å drive med var landhandel, men så vart altså kråmbua hennes sidan av uti hotell.

Thina var dotter åt lensmann Ole Juelsson Lund i Valle, og kona, Heloise Margrethe Johanne, fødd Sverdrup (jfr. Valle IV, 550). Etter at Thina hadde sett opp hus her, gifte ho seg med Ånund J. Bratteli.   Les mer …

Austistog 31.1.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Austistog er i dag den vestlegaste av Byklumgardane i Bykle kommune, men denne plasseringa er ei fylgje av utskiftinga i 1906-07. Fyre denne tid hadde det lege lengst aust i fellestunet i Tuptine.

Etter det me kom til i bolken om den udela garden var det den yngste av dei tre sønene åt Åsmund Kjetilsson som var den fyrste oppsitjaren på dette bruket. Me set opp fødselsåret hans etter ei oppgåve i manntalet frå 1666.

  • Knut Åsmundsson Byklum, f ca 1601, d ca 1678
g (2.?) m Margit (?), n m.a. 1683, 1703. Born iallfall:
  • Tarjei, f ca 1632-38, g m Margit Øyulvsdtr. Sagneskar, sjå Utistog, bnr 2
  • (?) Gunnar, (ug?), n 1645, 1670, seinare lagnad ukj., sjå Vatnedalen, gnr 6
  • Torbjørn, n 1664, d ca 1711, g 1. m ukj., d ca 1660, g 2. m Margit Knutsdtr.(Vatnedalen ?), sjå Vatnedalen, gnr 6
  • Knut, f ca 1648, g m ukj, sjå nedanfor, jfr. Uppigard Hoslemo
  • dotter NN, g m Bjørgulv Knutsson (Rike ?)
  • dotter NN, g m Bjørgulv Sveinsson
  • dotter NN, g m em Bjørgulv Taraldsson (Viki ?)
Me veit ikkje visst kven kona var, men i koppskattelista frå 1645 står oppført «Knut og hans hustru», og sidan finn me to eller tre ektefødde søner og tre døtrer, og difor veit me sikkert at Knut var gift. Vidare veit me at han var død i 1678, men 5 år seinare dukkar det opp ei enke Margit jamsides Knut Knutsson på bruket. Me gjet på at dette har vore enka etter Knut Åsmundsson, men om dette er rett, har han truleg vore tvigift, ettersom Margit helst var ein god del yngre, ho livde framleis i 1703.   Les mer …

Det finst ikkje bilete av tunet i Systog, men det låg mellom Sygard og Der heime, som er dei to næraste gardane på biletet her. Det er teke på 1960-talet i samband med den planlagde neddemminga, og kjem frå arkivet til Vest-Agder Elektrisitetsverk via Setesdalsmuseet.

Systog, også kalla Neire Sygard, var ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Han vart matrikulert til eit eige bruk i 1798. I bolken om Sygard er det fortalt at Gunnar Knutsson overtok det bruket etter broren, Bjørgulv i Der heime ca 1793. Nokre år seinare selde han halvparten til Knut Olavsson, son åt Olav Knutsson, det må ha vore i 1797 eller 1798. Dermed sat han att med ei skyldeige på 3 kalveskinn i Sygard-eigedomen, dvs. den halvparten som skulle verta Systog. Dette er då bakgrunnen for matrikuleringa.

Dei 3 skinna, dvs. Systog, overdrog Gunnar ca 1805 til sonen Knut, som gifte seg ved det leitet.

  • Knut Gunnarsson Nesland, f 1771, d 1821
g 1805 m Birgit Åvoldsdtr. Trydal, f 1784, d 1821. Born:
  • Gunnar, f 1807, g 1837 m Birgit Olavsdtr. Holen, sjå nedanfor
  • Ingebjørg, f 1809, g 1843 m Olav Åsmundsson Hisdal, sjå Haugen Hisdal, gnr 20, bnr 3
  • Gunhild, f 1812, d fyre 1821
  • Åvold, f 1814, d 1845, ug
  • Vetle, f 1816, g 1846 m Åsne Torleivsdtr. Trydal, sjå Moen under Mosdøl, gnr 13, bnr 8, jfr. Hisdal, gnr 20, bnr 3
  • Bjørgulv, f 1820, g 1845 m Anne Ånundsdtr. Bratteland, til Amerika 1846 sjå nedanfor, jfr. Bratteland
Birgit Åvoldsdotter kom frå Nordstog Trydal. Foreldra hennes var Åvold Torleivsson Trydal og kona, Ingebjørg Gunsteinsdotter, fødd Berdalen.   Les mer …

Harald B. Knutsen (fødd i Hallingdal i 1970) er ein norsk folkemusikar og spelemann som er busett i Setesdal. Han har leia Agder Folkemusikkarkiv sidan det blei oppretta i 1999. Det kan seiast å vera eit framhald av arbeidet han tok til med då han som 19-årig lærarvikar byrja leite etter gamle opptak, tradisjonar og historier. Harald B. studerte ved Høgskulen i Telemark si folkemusikkavdeling på Rauland, og enda det studiet i 1992 med ei oppgåve om å spela på kappleik, før han gjekk vidare og studerte kulturfag i . I 1993 fekk han Sagaprisen, og med den Magne Myhren som lærar. I åra 1997-98 arbeidde han som folkemusikkonsulent i Buskerud. Harald B. har og vore i styret for Norsk Folkemusikk og -Danselag i to periodar.   Les mer …

Den gamle og nye soknekyrkja i Bykle sokn sett frå Jarevegen.
Foto: Siri Johannessen (2020)

Bykle sokn er eit av Den norske kyrkje sine sokn. Det ligg i Bykle kommune i Setesdal, og har Bykle kyrkje som soknekyrkje. Bykle gamle kyrkje og Fjellgardane kyrkje ligg óg i soknet.

Soknet var tidlegare del av Valle prestegjeld. Etter at prestegjelda vart avvikla i 2000-åra har det vært einaste sokn i Bykle kyrkjelege fellesråd, som ligg under Otredal prosti i Agder og Telemark bispedøme.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Setesdal
 
Andre artiklar