 Jostedal kyrkje i 1926. Originalen finst hos Norsk Folkemuseum. står ved Jostedøla i Jostedalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det er ei langkyrkje i tre som stod ferdig i 1660. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti, og var tidlegare hovudkyrkje i Jostedal prestegjeld. 1660-kyrkja er den andre kjende kyrkja på staden. Den fyrste var truleg ei stavkyrkje som vart bygd i mellomalderen, kanskje på 1200-talet. Mellomalderkykja er kjend frå to dokument daterte til 1318/19 og 1322/23 som fortel at Jostedalen hadde kyrkje og prest. Ein gong etter Svartedauden vart Jostedalen lagt øyde, og bygda vart truleg ikkje teken opp att før i andre halvdel av 1500-talet. Les mer …
 Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg, og stemmene ble renset på slutten av 1870-åra av Emil Knudsen da han vikarierte som organist. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
 Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune. Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri.
Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig. Les mer …
Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.
Det kan ha vore ein førkristen kultstad i området her, for Prestgarden ligg like nedafor den noverande kyrkja og like nord (vest) for den gamle kyrkjestaden.
Byggmeister for den nye kyrkja var Ola Fredriksson frå Nistugu Sør-Hole i Lesja (ca 1711-1769), og ho vart dekorert av den landskjende treskjeraren Jakob Bersveinsson Klukkstad opphavleg frå Lom. Han kom til Lesja for å skjere preikestol kring 1742, og er rekna som den som skapte den nye akantusskurden i Gudbrandsdalen. Prekestolen var han ferdig med i 1745. Betalinga var 40 riksdalar. Samstundes starta bygginga av den nye kyrkja, og Jakob fekk oppdraget med å skjere altartavla. Den var han neppe ferdig med før nokre år etter kyrkja var vigsla – han fekk i alle fall ikkje betalinga, 35 dalar, før i 1766. Jakob skar også korskiljedekorasjonane i kyrkja. Les mer …
| 
