Forside:Kvæfjord kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Kvæfjord kommune
1911 Kvafjord komm.png
Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger helt vest i Troms fylke.

Grensehistorikk

Kvæfjord kommune hadde uendrede grenser siden Formannskapslovene 1837 og frem til år 1956 da fra en liten del av kommunen (Tennvassås) ble tilbakeført til Trondenes kommune den 25. oktober 1956 (32 innbyggere).

En kunngjøring fra Justits- og Politie-væsenet i Den Norske Rigstidende torsdag 15. april 1824 forteller oss at: "Den i Qvædfjords Præstegjeld i Seniens og Tromsøes Fogderie beliggende Gaard Tenvasaasen har hidtil været henlagt under Fuskevog Thinglaug, som er indbefatted under Trondenæs Præstegjeld, og, da Gaardens Opsiddere heri have ansøgt om Forandring, saa har H. K. M. Under 29 de Marts sistleden naadigst resolveret, at denne Gaard, fra 1 te Juli d. A. at regne skal henlægges under Qvædfjords Thinglaug."

Den siste endring var at bygda Godfjord ble overført til Sortland kommune fra 1. januar 2000 (102 innbyggere). Kvæfjord er den vestligste kommunen i Troms, og størstedelen av kommunen ligger på Hinnøy.

Kvæfjord sokn hørte under det omfattende Trondenes prestegjeld fra omlag 1250 til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Kvæfjord prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad.
Sigurd Kulseng Hansen (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.

Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.

Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.

  Les mer …

Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem.
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer …

Erland Evensen ble avholdslagets første formann
Foto: Ukjent

Avholdslaget Framtid i Gullesfjorden ble stiftet den 17. november 1968. Det Norske Totalavholdsselskap, som var blitt stiftet i Stavanger i 1859, fikk altså en avlegger i Gullesfjorden i Kvæfjord i Troms 109 år seinere.

Jermunn Lanes ble valgt til sekretær på Avholdslaget Framtid sitt konstituerende møte. Med sin sirlige handskrift forteller Lanes at reiseinstruktør Ola Ødegaard, på en agitasjonsturne for D.N.T. gjennom Troms, hadde gjestet bygda for å fritte ut om det var grunnlag for et lag her. 17. november 1968 var han igjen på plass, denne gang for å bistå med å starte et avholdslag i bygda.   Les mer …

Slik gikk skredene fra Sætertind mot Forøysæter i Gullesfjorden 8. desember 1955
Foto: Utlånt av Oddvar Antonsen

De store snøskredene i Gullesfjorden i Kvæfjord. Dagen vi her tar for oss var torsdag 8. desember 1955.

På denne tiden av året var kvinnfolka stort sett aleine heime, de var «hjemmeværende husmor» med ansvar for hus, fjøs og barn. Mannfolka var ute på arbeid av forskjellige art; noen var på fiske, andre vegarbeid, og atter andre syslet med andre arbeidsoppgaver som alle lå utafor heimen, for å holde liv i familien. Det var således mødrene og andre bygdesøstre som måtte ta den vanskelige avgjørelsen: Var det trygt å sende ungene på skolen?   Les mer …

Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad.
Foto: Gunnar Reppen (2006)
Sør-Troms MuseumTrondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg.   Les mer …

Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919.
Jacob Peder Kristian Norman (født 30. mars 1897Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kvæfjord kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler