Forside:Narvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark DISTRIKT: Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten KOMMUNE: Narvik • Lødingen • Evenes • Tjeldsund TIDLIGERE KOMMUNE: Ballangen • Skånland • Tysfjord Om Narvik kommune Narvik (samisk Áhkánjárgaer) en av kommunene i Ofoten i Nordland. Den grenser mot Evenes, Tjeldsund, Gratangen, Lavangen, Bardu, Ballangen og Sverige. I forbindelse med Solberg-regjeringens kommunereform ble Ballangen og en del av Tysfjord fra 1. januar 2020 innlemmet i Narvik.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten. 6. Divisjon var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret (Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009.   Les mer … Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl. Foto: Ukjent (1942) Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia. Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ.   Les mer … Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum) Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977 i Oslo) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer … Wilhelm Andreas Wexelsen Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …		Se også Bibliografi: Narvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Narvik kommune Narvik kommune Ankenes ingen underkategorier Avisklipp fra Fremover ingen underkategorier Ballangen ingen underkategorier Bjerkvik ingen underkategorier Bjørnfjell ingen underkategorier Håkvik ingen underkategorier LKAB Ofotbanen Narvik gamle gravlund ingen underkategorier Narvik nye gravlund ingen underkategorier Ofotbanen ingen underkategorier Avisklipp fra Ofotens Tidende ingen underkategorier Rombaken ingen underkategorier Slaget om Narvik ingen underkategorier Tysfjord Øst ingen underkategorier Tysfjords gårds- og slektshistorie ingen underkategorier   Andre artikler Ofoten kommune Beret Johanna Paulsdatter Dypvand (1794–1868) Alma Braathen Bjørnfjell stasjon LKAB Aashild Hanssen Terje Disington Gunerus Soot Sigrid Lind (1884–1958) Gidsken Jakobsen Hans Martin Hanssen (1912–1988) Karen Borgfjord Johs. Hansen Oddvar Kristoffersen Narvik Krigsmuseum Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 Kildahl (fotograf) Narvik prestegjeld Wollert Krohn-Hansen 6. Divisjon Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253) Slektshistorie for Sommerset (Hamarøy gnr. 271) Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/2) Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1) Nyheim (Hamarøy gnr. 279/2) Tømmerviknes (Hamarøy gnr. 251/5) Nevervik (Hamarøy gnr. 262/1) Østre Torpelvann (Hamarøy gnr. 261/1) Vestre Vasjaelva (Hamarøy gnr. 254/2) Hellmofjord (Hamarøy gnr. 256/2)