lokalhistoriewiki.no

Bruker:Axel Scheel/Joachim Ernst Scheel

Joachim Ernst Scheel (1675-1707) var en sønnesønn av oberst Heinrich Scheel (+ 1634) og Magdalene Reimers, som kan ha vært en søster av Heinrich Reimers (6/10 1600 Großenwiehe-4/3 1657 Lindeved gods, Flensburg)[1], forvalter, godsinsp. på godset Rantzau, hvis mor var Wiebke (Wibecke) Pflueg, og som i 1631 i Kiel ble gift med Anna Hannemann (1602 Krempe-74 Breitenburg), grevelig rantzausk hoffmesterinne. Se under «Sophie Amalie Hausmann (ca. 1650-1682)» i Hausmann (utdypende artikkel). Hans foreldre var gartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, til slutt vollmester i København, Joachim SCHEEL (1632-85) og Margrethe Cathrine Folckersahm (Fölckersa[h]m) (1641 Kiel-83), datter av Hans FOLCHERSAHM (1600 Kiel-69) og Catharina Langemach (Langemak) (1624 Kiel-ca. 1660)[2] (se mere om slekten Langemach i Scheel (utdypende artikkel)) - både i stamtavlen og flere steder i litteraturlisten. Dessuten bedrer det forståelsen av Joachim Ernst SCHEELS forhold til Christian Gyldenløve, hvis mor var Sophie Amalie Moth, bl.a. å betenke - ikke bare Vibeke KRUSES og de GABELS genealogi - men også, at denne grevinne til Samsøes far, livlegen Poul Moth, var en halvbror av Marg. Kirstine Moth, hvis sønn, Rasmus Thestrup (+ 1685 Mesinge)[3], ble gift i 1674 med Sille Riisbrich (ca. 1650-etter 1707), som i 1686 ble gift i Mesinge med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1707), enkemann etter Cath. Magd. Scheel (ca. 1657-81?), datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Olesen:1978! Se også i litteraturlisten her nedenfor under DAA:1930 i forbindelse med GLUD/MOTH-genealogi dér samt henvisning til nettopp denne genealogiske oversikt «REIMERS» B 10 referert til under omtale av Kirstine MOTHS sønn Rasmus Thestrup!

I motsetning til sin eldre bror, Hans Heinrich Scheel, forlot Joachim Ernst Fortifikasjonsetaten i 1702 og ble ansatt som major og overkvartermester i staben[4] i Det danske hjelpekorps, som under kommando av feltmarskalk Christian Gyldenløve bisto den østerrikske keiser Leopold I[5] i den spanske arvefølgekrig[6]. I Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, 5. bind, s. 75, skriver Jørgen Scheel: «Sommeren 1702 deltok korpset i beleiringen av byen Mantua[7] i Nord-Italien.» - Og videre skriver Jørgen Scheel i Scheel:1963, s. 75, at «K. C. Rockstroh beretter i sin krigshistoriske bok [Rockstroh: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» av 1895] side 52, at den lange uvirksomhet ga fritt spillerom for officerenes private stridigheter og det forefalt ikke så få dueller, av hvilke den mellom majorene Rantzau[8] og Scheel ga anledning til en del omtale utover det sedvanlige, idet duellene, når ikke en av partene ble på plassen, ellers i almindelighet dulgtes. S. og R. hadde i noen tid vært uvenner. S. ble så utfordret av R., som like i forveien hadde søkt sin avskjed. / Slektshistorien av 1757 beretter, at uenigheten var en bagatell. Ingen av partene ville i grunnen duellere. De ble derfor enig om å skyte med pistol for å såre hverandre, men ikke for å drepe. R. såret S. i låret og S. som siktet for lavt såret R. i kneet. Ulykken ville imidlertid, at R. ble dårlig behandlet og fikk feber. Man ville ikke desto mindre ha reddet ham ved å sette av benet. Dette motsatte imidlertid R. seg, idet han foretrakk å dö fremfor at det ble gjort. Tross dette forlot de hverandre forsonet og som venner. R. lot endog S. underrette om at döden nærmet seg for at han i tide kunne ta sine forholdsregler.»


•••#NB 1: Duellanten Rantzau var ikke den Frantz RANTZAU som døde i JUNI 1702 i Mantua, men dén Frantz Rantzau - av Estvadgård - som døde i JULI dette år (født. o. 1662), sønn av Frantz RANTZAU til Estvadgård[9] og Bratskov[10] (o. 1620-1676) (gift 1. gang i 1649 med Lisbet Rosenkrantz til Bramslykke[11] [1631-57], datter av hr. Palle ROSENKRANTZ til Krenkerup[12] [se Rosenkrantz (utdypende artikkel) og Lisbet Lunge) og 2. hustru Helle Jørgensdatter Urne[13] (se også PT «Et Epitafiummaleri af Jørgen Urne (1598–1642), hans Hustru, Margrete Marsvin (1606–1650) og deres Børn.»[14] Ved Aug. Fjelstrup[15], nederst på s. 194 [= s. «2 av 3»])! Helle URNE ble gift 2. gang med Morten Skinkel (+ 1679) til Østrupgaard og 3. gang med Hans Arenfeldt (+ 1689)[16] til Rugaard etc., hoffjegermester 1666. Se forøvrig Thisets artikkel i PT (1890), s. 202ff, om slekten Arenfeldts stamfar[17]; se også HOLBEK[18]! Se dessuten HOLBEK[19]; - denne siste nettsiden viser forbindelsen til v. BÜLOW/GIORD ANDERSEN-genealogi: se flere steder, fx. Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under generalløytnant Hans Heinrich de Scheel (1668–1738)! Og se skogeier, skipsreder og generaltollforvalter etc. Giord Andersen (1651–1720). Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 4. NB! Hvor den «i NB 3 omtalte Søster IVERS = Sostrata Jungesdatter Ivers (Ivaria) (1574 Oldenswort, Ejderstedt-1614 Kbh.)[20]» omtales. Hun ble nemlig gift med prof., lege og matematiker Thomas Fincke (mor: Anna Thomasdatter TorSmede), hvis datter, Drude Thomasdatter Fincke (1604 Kbh.-71), ble gift med Hans Rasmussen Brochmand (1594 Køge-1638 Kbh.), hvis datter, Bodil Hansdatter Brochmand (1624 Kbh.-70 Aalborg), ble gift med ingen andre, enn biskop Mathias Nielsen Foss (1637 Lund-1683 Aalborg Vor Frue sogn), sønn av Niels CHRISTENSEN FOSS (1588 Viborg-1645 Kbh)[21] og Catharina Mathiasdatter Jacobæa (1605 Randers-1664 Lund) og mor til Drude Mathiasdatter Foss (1658-84), som ble gift i 1679 med Peder Nielsen Benzon til Ågård, Aggersborggård og Korsørgård (1652 Aalborg-1701 Havnø hovedgård), som ble gift 2. gang den 9. aug. 1688 på Estvadgård med Margrethe Frantzdatter Rantzau (1664 Estvadgård-1. juni 1699 Havnø hovedgård) (mor: Helle Jørgensdatter Urne!), hvis bror, Frantz v. Rantzau (1662 Estvadgård-«July 1702»)[22] = dén Frantz Rantzau, som ble drept i duell i Mantua av Joachim Ernst Scheel!


•••#NB 2: Duellen Rantzau/Scheel er godt bevitnet, bl.a. gjennom Gyldenløves nådesansøkning på drapsmannens vegne til Kongen. (Men på tross av bl.a. denne dokumentasjon begår Danmarks Adels Aarbog den villedende - for å si det mildt - feilopplysning, som fremgår på skuffende vis her nedenfor i litteraturlisten under DAA:1930! Man kan spørre: på HVILKET GRUNNLAG denne feil er blitt begått? Og man kan selvfølgelig OGSÅ spørre: hvorfor denne grove feilen aldri er blitt KORRIGERT?) Men Frederik IV svarte negativt, da dette var den ANNEN mann, som Scheel hadde drept i duell, og antagelig siktes det da til, at dén Frantz Rantzau, som døde i JUNI i 1702, må ha vært den første - ikke bare døde mann i duell med Scheel, men den første RANTZAU, som ble drept ved hans hånd. Og dette bare én måneds tid før denne nye Rantzau, som tilhørte den aller mektigste slektskrets i Schleswig-Holstein, den rantzauske fra Breitenburg, døde. Derfor var kongen opprørt, og ville ha Scheel ut av den danske hær. (Men egentlig vet man slett ikke hvem denne i juni drepte Frantz Rantzau [1673-1702 Mantua, ifølge noen nettopplysninger i JUNI, men som oftest bare nevnt som død i året 1702[23]] var i duell med. Og var det ikke med Joachim Ernst, så møttes allikevel hans og denne RANTZAUS familier på annen måte: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), hvor det fremgår, at Frantz Rantzau (1673-1702) var en farbror til riksgreve og høygradsfrimurer - stormester i St. Johanneslogen Zorobabel i Kbh.[24] - Christian Emil v. Rantzau til Rastorf, hvis svoger, Fr. v. Buchwaldt til Gudumlund, var svigersønn av statsminister H. H. Römeling og Edele Dorothea Scheel her ovenfor, Joachim Ernst SCHEELS brordatter.)


•••#NB 3: Joachim Ernst SCHEEL var en yngre bror av Hans Heinrich v. Scheel (1668–1738), generalløytnant, kommandant på Citadellet Frederikhavn og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, som hadde flere barn (se Scheel (utdypende artikkel) med Benedicte Dorothea Giords, en datter av skogeier og generaltollforvalter Giord Andersen (1651–1720) og Elisabeth Samuelsdatter Trane (se Thrane), bl.a. datteren Margrethe Elisabeth Scheel, som i 1733 ble gift med Ulrich Christian Piper 1744 adlet v. Løwencron: se Løwencron (Piper)! Se også nærværende litteraturliste her nedenfor under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 2. NB! - Finn Holbek går drastisk til verks i sin sterkt beskårne fremstilling av generalløytnantens familie[25]: Med sin hustru, Margarerha Catharina von Fölckersahm[26], fikk han 11 barn, hvorav Holbek bare nevner 3. Halvparten av flokken døde jo i ung alder, men adelshistorikeren finner det rimelig å UTELATE det eldste barnet Margrethe Elisabeth Scheel (1705-), som ble gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet 1744 med sin farbrors navn og våpen v. Løwencron (se Løwencron (Piper)) og Vibeke Scheel (1615-årsskiftet 1759/60), som ble gift i 1747 med den i 1748 adlede (men av ukjent herkomst!) Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen (1699 Thurup-1763 Itzehoe), oberst. Og vel så ille går det med sønnen Hans Jacob v. Scheel til Frogner og (~ 28. jan. 1745) Catharine Christine Brügmans (v. Brüggemanns) 13 barn, hvorav Holbek nøyer seg med å nevne 2 (og altså heller ikke Frederik Otto Scheel (1748–1803), amtmann i Stavanger, som ble gift i 1786 i Arendal med Dorothea Falk Dedekam)! (Se da også denne eldre versjon[27], som ennå rommer en viktig/nødvendig kritisk fremstilling av Tor Weidlings sterkt vill-ledende genealogi ved i sin oppslagsbok om norske embedsmenn å oppføre Scheel som en Skeel!) Forøvrig finnes det INTET I KILDENE om at Hans Heinrich v. Scheel skulle har deltatt i noen som helst duell. Så denne nye påstand på nettet ved F. HOLBEK om at hán - Hans Heinrich! - skulle ha vært den éne part i denne fatale duell i Mantua med Frantz v. Rantzau[28] (nettsiden besøkt - denne gang så sent som den 27. feb. 2024), må derfor tilskrives Finn Holbeks spekulative fantasi alene (alternativt: bevisste forvrengning av fakta)! Se litteraturlisten nedenfor under Danmarks Adels Aarbog:1930, selve hovedteksten.


•••#NB 4: Den i duell drepte Frantz v. RANTZAUS helsøster var Elisabeth Sofia Rantzau til Tandrup (1663 Bratskov-29. mars 1726 Tandrup, Bedsted, Hassing, Thisted)[29] (~ 2. gang med Hans v. Eiffler, brigadier), som 1. gang hadde vært gift med oberst Erasmus Casimir v. Bassen (mor: Boel Rutilla Sinclair!), hvis mormor var Anne Måneskiöld (1595-), hvis FASTER, Sigrud Knudsdatter Måneskiöld, i sitt ekteskap med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (i sitt 1. ekteskap med Gyrid Olavsdatter Holter far til Oluf Pedersen Kalips, Norges rikes kansler 1565-68) ble mor til Anne Pedersdatter Kalips, som i sitt 2. ekteskap med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1549-83 Oslo) ble mor til Eline Sven(d)sdatter (ca. 1583 Stavanger, Rogaland-okt. 1649 Nes, Romerike), som ble gift med Povel Christensen Thrane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes, Romerike), sogneprest til Nes og rektor ved Katedralskolen i Oslo (se norsk Wikipedia «Thrane»[30]), hvis sønnedatter, Elisabeth Samuelsdatter Trane (25. juni 1650 Vang-1. nov. 1713 på gården Bang) (mor: Bente Jacobsdatter Hiort [1621 Furnes, Vang, Hedmark-91 Nes, Akershus]: se Hjort (slekt)), ble gift med Giord Andersen (1651–1720), hvis svigersønner var den - i ekteskapet - barnløse stiftamtmann F. O. von Rappe og den barnerike, senere generalløytnant H. H. v. Scheel, eldre bror av duellanten: Se litteraturlisten her nedenfor under Scheel:1963 = Jørgen Scheel: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel» i PT av 1963. Over 60 år senere er denne artikkel stadig neglisjert - i flau stillhet - av Danmarks Adels Aarbogs redaksjon og OGSÅ av den av samme årbok - i en mail til SCHEEL påståtte - «uavhengige» genealog Finn Holbek, som endatil har mottatt beskjed om de sanne forhold av nærværende artikkelskribent A. Scheel, hvis bevislig korrekte opplysninger han, Holbek, DERETTER (!) har formidlet videre ut til offentligheten på en falsk og fullstendig fordreiet måte: se HOLBEKS nettside[31] (besøkt for n’te gang den 9. okt. 2024).


L I T T E R A T U R

•••••• •••••• •••••• ••••••


  • °°°Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som er mest aktuelle for nærværende artikkel om duellanten Joachim Ernst Scheel. - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel), som det særlig vises til her ovenfor; og Scheel (utdypende artikkel); og altså endelig til nærværende art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Og den danske Wikipedia-slektsartikkel Wilster[32]!


ALFABETISK ORDNET LITTERATURLISTE:


  • °°°Achelis, Th. O.: «Haderslev Bys Borgmestre»[33], i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), Årg. 53, 1932, 9. Række, 5. Bind, 2. Hefte! Se tysk Wikipedia «Thomas Otto Achelis»[34].


  • °°°Achelis, Th. O.: «Matrikel der schleswigschen Studenten 1517-1864 • I 1517–1740» (G. E. C. Gads Verlag Kopenhagen 1966)[35]! S. 118: «Vossius, Johannes Holsatus Sonderburg 2369 / * 1629; Rostock ?/9 1634 (non iuravit), Kopenhagen 8/4 1650 (Sunderburgo-Slesvicensis), Utrecht ?/8 1656, iur. Leiden 20/3 1658, 30 (annos natus, Holsatus), Heidelberg 12/12 1661 (Holsatus). — 1679 Assessor im Højesteret. † 1687» (Forts.)


  • °°°Bagge, Povl, Jep Lauesen Frost, Bernt Hjejle: «Højesteret 1661-1961», Bind 2 (Kbh. 1961)[36]! - S. 14f: «Da [A. W.] Scheel[37] tog spørgsmålet om højesteretspræjudikaternes bindende kraft op til [s. 15:] behandling efter grundloven af 1849, var der ikke meget af Ørsteds ærbødighed over for disse præjudikater tilbage. Ifølge Scheel kan hensynet til rettssikkerheden kun retfærdiggøre stadighed, ikke uforanderlighed af de af Højesteret afsagte domme. ‘Danner der sig en almindelig overbevisning [!!] om en ældre menings urigtighed, lader det sig ikke forsvare fremdeles at gøre samme gældende, da dette måtte erkendes at være uret.’ De af Scheel fremførte betragtninger har i det hele været grundlaget for den i de sidste menneskealdre herskende opfattelse af betydningen af Højesterets præjudikater.» Denne holdning til «en ældre menings urigtighed» bør naturligvis også gjøre seg gjeldende i genealogiens verden! Et godt eksempel på en sunn og realistisk holdning til de grunnleggende genealogiske fakta fremviser Store norske leksikon i artikkelen «Danneskiold»[38] under overskriften «Danneskiold-Samsøe», nemlig når man dér IKKE lar seg affisere av Danmarks Adels Aarbogs URIMELIGHETER og heller sier rett ut den opplagte sannhet: at Dorothea Krag ikke bare fikk 2, men 3 barn med Christian Gyldenløve, nemlig OGSÅ comtesse Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe (2. okt. 1699 «formentlig på Akershus»—1744), som senere ble gift - i 1720 på slottet i København - med hertug Christian August av Augustenborg (1696-1754)![39] (Hun ble oppdratt hos Christian GYLDENLØVES bror, sjøoffiseren Ulrich Christian Gyldenløve [1678-1619][40]!) (Og alle indisier peker dessuten i denne retning: At samme ektepar - ja, endatil ETTER at de hadde giftet seg, fikk et 4. barn, det 2. i rekkefølgen, men det 1. født i ekteskapet: se artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, nemlig under «Av II: Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss)»!) Nå er selvfølgelig ikke nevnte årbok det samme som dansk høyesterett, men i praksis forholder dessverre svært mange genealoger og historikere seg til aktuelle årbok som en altfor stor AUTORITET på området adelshistorie, og i denne forbindelse er det på sin plass å minne om, at HOLDNINGEN til Danmarks Adels Aarbogs skribenter/redaksjon stiller seg i veien for den FRIE historiske FORSKNING på en svært så pinlig berørende måte, særlig for årboken selv - eller altså for denne publikasjons anseelse - og for de ansvarlige utgivere av årboken, nemlig i den grad disse, ja, den hele årboks redaksjon, stadig nekter - jfr. den nye stamtavlen «Danneskiold-Samsøe» av: 1997-99! - å innta en mindre historiefiendtlig stilling til sannheten. Med sannheten på bordet ville også FORSTÅELSEN av diverse historiske hendelser ha blitt mye lettere tilgjengelig, ikke bare som en slitsom mistanke om noe dulgt i bakgrunnen av «det hele», men som en klar og ren tanke, en gave. (Nå er jo den fulle og hele sannhet for en historiker bare en ideell målsetning, men på VEIEN mot en større historisk forståelse av en KOMPLISERT sammenheng, er det jo lite redelig - for ikke å si gavmildt eller hjelpsomt - å direkte ville skjule denne historiske, kronglete sti, som til enhver tid tråkkes opp av både forskere og lesere som ønsker å FORSTÅ mest mulig uten å snuble på sin vei. I hvert fall ikke for ofte! Eller sagt på en enda mere billedlig måte: For en klatrer er det lite morsomt å nå opp til en fjelltopp, hvor den vakre utsikt er blitt ødelagt av visse spøkefugler, som har rigget opp noen elendige kulisser å se på for den slitne fjellklatrer! Nei, fjellklatreren ønsker FRI utsikt; og den historiske FORSKER bryr seg ikke om teater! Ei heller om rituelle substitutter. Tomme titler. Det er virkeligheten som etterforskes.) Og i dette tilfelle blir jo den godtroende regelrett spent ben for, antagelig fordi genealogisk opptatte frimurere og visse andre «utvalgte», liksom fortjener eller burde være alene om å kjenne til DEN RETTE SAMMENHENG? (Med derav følgende - avgjørende - kunnskap om HVEM som «hører hjemme» dér eller dér i denne sterkt hierarkisk ordnede organisasjon, for ikke å si utenfor denne: i den «verdslige» verden. Og skal man tro på de frimureres egne, ofte gjentatte forsikringer, er brødrenes virksomhet i logene helt «upolitisk» å forstå! Dette er det visst veldig viktig for dem å understreke ovenfor offentligheten. Kanskje fordi en stortingspresident her i landet - helt «tilfeldig» var frimurer?) De frimurere er jo temmelig opptatte av familie og «blodslinjer», for å si det slik forsiktig på dette sted; og dér i gården er det neppe en demokratisk prosess som ligger til grunn for gradssystemet, men tydeligvis visse genetiske forhold: jfr. fyrster og andre «velstående» personers lettvinte og raske gange fra den éne grad til den neste på den frimureriske vei så tynget - for de fleste - av «oppdragende arbeid» med tilegnelse av visstnok «kunnskapsgivende ritualer», skjønt av skremmende karakter, fx. et mye omtalt bloddrikkingsritual, som de færreste når frem til (og denne uskikk - i direkte strid med Bibelens klare FORBUD mot å innta blod - markerer visstnok overgangen til høygradsfrimureriet), og annet. Hemmelig, skjult, skjønt for det meste avslørt i frimurernes egne, utallige skrifter, også avhopperes. Men man kan jo også trekke frem frimureres egne ord om - eller presentasjon av - denne såkalte «Kongelige kunst»[41]. Forøvrig er de norske frimurere på ualminnelig frimurerisk vis - internasjonalt sett - bundet opp til en helt spesiell (norsk) bekjennelse til den kristne tro (mens frimurere stort sett bekjenner seg til «Det Guddommelige» eller lignende filosofisk-spekulative størrelser, eller som dette presiseres i norsk Wikipedia «Antifrimureri»[42] under overskriften «Kristent antifrimureri»: «Alle land som følger "Det Svenske Systemet", inkludert Den Norske Frimurerorden, krever kristen tro av sine medlemmer. Dette er uvanlig i verdenssammenheng. Normalt kreves bare troen på et "Høyeste vesen".»). Og disse norske, kristne frimurere mener også å være «oppdaterte» på dén måten, at man under styret til stormester i Den Norske Frimurerorden, dr. med. Bernhard Paus (1910 Cha.-99 Agadir), nød det fremskritt av medisinsk og rituell karakter, at han, stormesteren med medisinsk bakgrunn, «avskaffet også blodblandingen i forbindelse med de høyeste ordensseremoniene» (se norsk Wikipedia - besøkt den 13. mars 2024 - «Bernhard Paus» under overskriften «Humanitært og samfunnsmessig engasjement»[43]), nemlig av hygieniske årsaker, altså begrunnet i eget velvære og/eller frykten for smittsomme sykdommer, som jo allikevel forandrer lite på den prinsipielle side av saken: at man fortsatt forakter det kristne forbud mot å innta blod - nemlig gjennom det samme blodblandingsRITUAL[44], som stadig brukes, og som man derfor også - istedenfor det kristne forbud! - viser ære og respekt i denne frimureriske verden av misforstått kristendom, eller dessverre: omvendt kristendom (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Bartholdy:2010!), ja, dette frastøtende blodblandingsritualet kan faktisk betraktes som en slags tilbedelseshandling «skrevet i blod av en hvitbehansket hånd» eller selve den inngangsport, som på denne illevarslende måte åpnes opp for den nyopptatte høygradsfrimurer. Blodblanding er jo noe man forbinder med satanisme og opptaksritualer for mafiamedlemmer, hvilket ikke akkurat gjør det uforståelig, at den katolske kirke både har bannlyst og kritisert frimureriet gjentatte ganger: se norsk Wikipedia «Katolisisme og frimureri»[45]. (Om de 8 «BRUKER-Axel-Scheel-artiklene» ofte omtaler frimurere i forbindelse med genealogisk svindel, men begrenser sin kritikk til dette, om enn også med visse sideblikk på de mest oppurtunistiske av disse brødres forhold til Sverige og nazismen, og på hendelsene i 1814 og 1905, kan det heller ikke sees bort ifra denne lite tiltalende, pengeorienterte «treenighet», som i de senere år er blitt avdekket mellom frimurere, mafia og nettopp den katolske kirke: se engelsk Wikipedia «Paul Marcinkus»[46]!) Se forøvrig artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Dorothea Krag (1675–1754)»[47] (~ 2. gang Christian Gyldenløve)! Det er vel vanskelig å finne en kvinne i «Historien», som har flere etterkommere i de høyeste stillinger i frimureriet i de skandinaviske land, enn Dorothea KRAG!! Men dette vil bli grundig drøftet i forbindelse med den genealogi «ZYTPHEN-ADELER», som er blitt bebudet i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738)», hovedteksten og - særlig - i det 4. NB, hvor arkivar i Utenriksministeriet, Christopher baron Zytphen-Adeler[48], på hvis initiativ Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog[49] (& [50]) ble stiftet, nevnes. Se også ROSKILDEHISTORIE «Zytphen-Adeler»[51]! Se endelig Bjørn Westerbeek Dahls anmeldelse av «Adel - den danske adel efter 1849» (2015)[52]. Westerbeek Dahls konsise formulering av følgende viktige opplysninger lyder (rød skrift [som vanlig] og fete typer ved lokalhistoriewiki.no-skribenten): «Zytphen-Adeler fik stiftet ”Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog” i 1901 med Tage lensbaron Reedtz-Thott som formand. Han drev imidlertid foreningen ganske upolitisk, og efter hvad der kunne betegnes som et ungdomsoprør, stiftede Zytphen-Adeler så i stedet ”Dansk Adelsforbund” i 1907. Udgiveren af nærværende bog er en sammensmeltning af disse to foreninger, der altså selv i det 21. århundrede har den dobbelte funktion at varetage adelens interesser og udgive Dansk Adels Aarbog.» Og denne Tage lensbaron Reedtz-Thott, som omtales som formann for «Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog» fra 1901 = Kjeld Thor Tage Otto lensbaron REEDTZ-THOTT (1839 Gavnø-1923)[53], som i 1892 ble dansk utenriksminister. Han var en sønn av lensbaron Otto Reedtz-Thott (1785-1862) (~ 1. gang i 1807 med Hedvig Dophie Christine de Roepstorff [1782-1835][54] og 3. gang i 1845 med Caroline Amalie Fønss [1817-69]) og 2. hustru Karen Julie Elisabeth Frederikke Fønss (1814-44): se NB 3! (Ekteparet står oppført på s. 20 i CORT ADELER SELSKABET.NO «Etterkommere etter Cort Sivertsen Adeler og Anna Pelt»[55] av 20. des. 2021; se også GENi-nettsiden «Anna Pelt» [56].) Og i 1864 ble han gift i Kbh. (Holmens) med Elisabeth Adelgunde Bülow (1841 Kbh.-1909 på Gavnø), datter av diplomat Carl Ernst Johan v. BÜLOW (1814-90)[57] og Adelgunde E. M. Scholten (1813-41)! Hans éneste barn var sønnen Otto lensbaron Reedtz-Thott (1872-1927)[58], som også var politiker, og som ble gift 1. gang med baronesse Gudrun Reedtz-Thott (1873-1917), datter av hoffjegermester, baron Otto Peter Axel BASSE REEDTZ-THOTT (1841-1901) (en yngre bror av utenriksministeren), og komtesse Augusta Siegfriede Rantzau (1844-1909); og 2. gang ~ i 1926 i Roholte med komtesse Ingeborg Agnes Danneskiold-Samsøe (1871 Frijsenborg-1942 Roholte), som 1. gang hadde vært gift (~ i 1892) med greve Adam Gottlob Moltke til Espe og Bonderup (1868-1958)[59] (hvilket ekteskap ble oppløst i 1926), datter av lensgreve Christian DANNESKIOLD-SAMSØE (1838-1914)[60] (hvis mor var Elizabeth (Elisabeth) Brudenell-Bruce[61]: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, hovedteksten, og dessuten litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 9. NB) og statsministerdatteren, komtesse Emilie Henriette Dagmar Krag-Juel-Vind-Frijs (1848-97)[62]!! Hvis far var diplomaten, Cristian Emil lensgreve KRAG-JUEL-VIND-FRIJS til Frijsenborg (1817 Frijsenborg-96 Boller)[63], som altså også ble Danmarks 11. statsminister (med tittel av konseilpresident) fra 1865 til 1870. Hans mor var komtesse Henriette Frederikke Magdalene zu Inn- und Knyphausen[64], datter av grev Edzard Moritz (Mauritz) zu INN- und KNYPHAUSEN, Graf & Edler Herr zu Lütetsburg und Bergum[65] (~ 2. gang med komtesse Sophia Charlotta v. Holstein-Ledreborg [1771 Kbh.-1854 Horsens][66]) og 1. hustru Sophia Juliana von Closter (1757 Norden i Østfriesland-93 Lütetsburg)! Og BEMERK DA SÆRLIG: Almut von Oldenbokum, «das mutterlose Kind von Gödens» (nevnt 1557/1601) (datter av Johann von OLDENBOKUM [+ 1606], 1588 Häuptling zu Gödens, og [~ 1555] Almut von Oldersum [nevnt 1530/57], hvis mor var Hebrich von Inn- und Knyphausen [+ 1571] og hvis SØSTER var Hyma von Oldersum [nevnt 1527; død 24. mai 1557], som ble gift i 1553 med Unico Manninga [nevnt 1530/88], Häuptling zu Lütetsburg!), ble gift i 1574 med Franz von Frydag vom Loringhove (+ 1606), Häuptling zu Gödens, hvis sønn, Haro von Frydag (nevnt 1578/1637), ble gift 1. gang i 1602 med Katharina von Inn- und Knyphausen (nevnt 1580/1609) (hvis sønnesønn, Franz Heinrich Freiherr von Frydag (mor: Margarethe Elisabeth von Westerholt zu Hackfort aus Baak im Gelderland), 1692 Graf, ble gift i 1680 med Sophie Elisabeth grevinne von Aldenburg[67], datter av grev Anton I von ALDENBURG[68] og 1. hustru (~ 27. april 1659) grevinne Augusta Johanna riksgrevinne von Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638–1669), hvis ELDSTE datter, grevinne Antoinette Augusta von Aldenburg (1660–1701), ble gift med grev Ulrik Frederik Gyldenløve: se flere steder, men kanskje særlig - eller snarere fx. - i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Larsen:1942, det 1. NB!); og ~ 2. gang i 1615 med Elisabeth von Haren, hvis sønn, Johann Wilhelm v. Frydag (n. 1624/74; evt. født i 1624?), ble gift med Gertrud v. Diepenbroick av Buldern (+ 1636)[69], hvis etterkommere er de nålevende v. Frydags (v. Freytags) av huset Daren[70], og hvis sønn, Georg Christian Baron Frydag de Gödens (1661-1703), som falt under slaget ved Speyerbach, ble gift med Magdalena Sabina v. Engel (mor: Anne Sabine Schenck zu Schweinsberg!, som følgende GENi-nettside hevder ble gift 2. gang med (dansk!) kaptein Wilhelm v. Wersabe (falt 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet)[71], sannsynligvis en sammenblanding av mor og datters ekteskap med kaptein v. Wersabe: se nærværende hovedtekst avslutningsvis), hvis SØSTER, Beata (Beathe) Elisabeth v. Engel (ca. 1685-ca. 1730)[72] (= BRITA Elisabeth v. Engel: se nedenfor!!), som 2. gang - nemlig! - ble gift med Friderich Wilhelm v. Lützow (1674-1732)[73] til «Devle» i Stjørdalen[74] (eller snarere DEVLA; - skjønt også Devle/Defle - men stadig i Stjørdalen![75], hvilket bør understrekes, da nemlig Danmarks Adels Aarbogs angivelse «Devle»[76] nødvendigvis bringer feilslåtte undersøkelser av en annen gård Devle[77] på Ladehalvøya med seg - og ingen eier ved det navn v. Lützow), gjennom hvilket siste ekteskap hun i 1745 ble Georg Heinrich v. Scheels svigermor. Og hán var storebror til Hans Jacob v. Scheel til Frogner. Og G. H. v. SCHEELS farbror var duellanten Joachim Ernst Scheel! Interessant er det derfor, at ovennevnte Franz von FRYDAG vom LORINGHOVE, Häuptling zu Gödens, var en sønn av Melchior II v. Frydag (Freytag) gen. Löringhoff auf Löringhoff usw. og (~ 1530) Marg. v. Bodelswing og altså en BROR av Bertold II v. Frydag gt. Löringhoff (1535-71), som ble gift med Nesa v. Mecheln, hvis søster, Stephanie v. Mecheln (datter av Jobst van MECHELEN og Belia v. Droste), ble gift med Reinhard v. Raesfeld[78], hvis datter Elis. v. Raesfeld (1561-1600)[79]~ Sweder v. Schele zu Schelenburg (1569-1615), domherre i Minden[80]! Se «Die Chronik des Sweder Schele»[81]: «1600 Tod von Sweders 1. Frau Elisabeth von Raesfeld bei der Gebürt des 2. Kindes»!! Denne Sweder v. SCHELE må ikke forveksles med fetteren av samme navn: Sweder v. Schele (1569-omkring 1625) (= KRONIKØREN), sønn av Christoph v. SCHELE til Welweld og gift i 1601 med Reinera v. Coverden zu Raen, datter av Goswin v. COVERDEN; og 2. gang i 1613 med Anna v. Brawe zu Campen und Dyckhusen, hvis mor var Elsebe v. Schade(n)! Nei, han ble gift 1. gang den 1. jan. 1598 med Elis. v. RAESFELD og 2. gang i 1602 med Judith v. Rutenberg[82]! Og han står oppført i FAHNES TAVLER - men dessverre uten sine hustruer - som sønn av Caspar v. Schele til Schelenburg og Adelheid von Ripperda[83]. Og i den friherrelige v. Scheleske genealogi, «Tab. II. Ältere Schelenburger Linie.», står domherren oppført som «Sweder, Domherr zu Minden, geb. 1569, † 1515 ohne Kinder.» Se litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi»[84] under Bruch:1930, det 4. NB! Se dessuten tysk Wikipedia «Schele»[85] under «Literatur»! - PS: Ovenfor - og i det følgende - er brukt Ingeborg Nöldeke: «Von den Boings zu den Wedels, Häuptlinge, Freiherren und Grafen als Besitzer der Herrlichkeit Gödens von 1430 bis 1788»: Ovennevnte Sophie Elisabeth Gräfin von ALDENBURGS datter, Maria Juliana Gräfin von Frydag (6. feb. 1684-2. okt. 1727), ERBIN ZU GÖDENS[86], ble i 1703 gift med Erhard Freiherr von Wedel-Jarlsberg zu Evenburg (1668-1740), hvis datter, Sophie Charlotte Freiin von Wedel (1708-61), ble gift med Carl Philipp von Knyphausen (1711-84), hvis datter Charlotte Elisabeth Henriette Freiin v. Knyphausen (~ 1769 Christian lensgreve v. Holstein-Ledreborg[87]) og hennes bror, Edzard Moritz (Mauritz) Graf zu Inn- und Knyphausen, Edler Herr zu Lütetsburg und Bergum[88], ikke ville «gi slipp på sin søster» - i den forstand, at han giftet seg med hennes datter, hvis SVIGERSØNN så ble den ovennevnte statsminister Cristian Emil lensgreve Krag-Juel-Vind-Frijs til Frijsenborg (1817 Frijsenborg-1896 Boller)!! DESSUTEN ble Christian Frederik lensgreve v. HOLSTEIN-LEDREBORG (1735 Kbh.-99 sst.) ikke bare gift med Charlotte Elisabeth Henriette Freiin v. Inn- und Knyphausen (1741-1809)[89], men også med NN «Tugendreich-Reich» - vel: REICHE og med komtesse Christiane Caroline v. Reventlow (1739-62), datter av Conrad Detlev greve REVENTLOW av REVENTLOW og prinsesse Vilhelmine Augusta av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön (mor: SCHELE-ætlingen Dor. Christine v. Aichelberg): se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen nesten på slutten! Hertil kommer også ekteskapet Rømeling & Reventlow[90], altså Conrad Georg REVENTLOWS ekteskap av 1783 med Friderica Sophie Rømeling (1759 –22. august 1843 i «Frankrike»), datter av admiral og geheimestatsminister Hans Henrich RØMELING og Edele Dorothea de Scheel! og mor til Comtesse Frederica Ædele Charlotte Reventlow (1785 Kbh.-1835 Marcotte) gift med Felix Clair de Mont til Gellenoy og Marcotte - ifølge Danmarks Adels Aarbog. Men da vedkommende synes umulig å identifisere nærmere, er det tilsvarende interessant, at dr. jur. Anton Wilhelm Scheel (som altså ikke bare skrev om prejudikater) i sin stamtavle (Scheel:1870) hevdet, på s. 54, at grevinnen ble gift med «en fransk Emigrant de Moret, Herre til Gellenoy» - altså: «de Moret»! (Montro, kan det tilføyes undrende, av slekten DOXAT de Démoret? - fra SVEITS[91]! Se begrunnelsen for denne antagelse straks ETTER litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under REFERANSER, det 1. og 2. NB! Og se om det mest kjente medlemmet av denne slekt i tysk Wikipedia «Nicolas Doxat»[92].) - Som sagt: se s. 54 i A. W. Scheel: «Stamtavle over en Familie Scheel»[93]! Se dessuten Chr. B. Reventlow: «En dansk Statsmands Hjem omkring Aar 1800 • Breve fra Grevinde Sophie Frederikke Loise Charlotte Reventlow, født von Beulwitz» II 1801 — 1821[94], s. 197 (= nettside 208 av 326) og REVENTLOW-stamtavlen helt på slutten av boken på nettside 321 av 326! - S. 197: Brev datert «Pederstup, den 18de November» 1815: «— At General Staffeldt[95] og Haxthausen[96] af Stortinget i Norge ere blevne dømte, den ene til Døden, den anden til en vanærende Pengestraf, og at den dem af Kronprinsen i Kongen af Sveriges Navn tilbudte Tilgivelse ikke blev taget for gyldig af Stortinget, er meget mærkværdigt. … Min Mand har faaet Brev fra den saakalte gamle Frederikke [Reventlow[97], f. Rømeling, hvis Datter var gift med Felix Clair de Mont] med nogle Anekdoter fra Paris og Bordeaux, hvor man tilbeder Hertugen og Hertuginden af Angiulème [Hertugen var Søn af Greven af Artois (Carl X) og en brav og retsindig Mand].» Det er jo forfatteren/utgiveren - Reventlow - som i klammer tilføyer disse utdypende opplysninger, og m.h.t. Frederikke Reventlow født Rømelings datters ektemann, «Felix Clair de Mont» - stammer vel denne skrivemåte av navnet fra Danmarks Adels Aarbog og ikke fra originalbrevet, dessverre! Men den avsluttende stamtavlen er omfattende og svært interessant, og kan med fordel granskes nøye. Den tar for seg etterkommere av 2 sønner av den barnerike (10 barn) Detlev Reventlow (1600-1664)[98], «Hofmarskal og Geheimeraad hos Hertugen av Schwerin, 1632 i dansk Tjeneste som Gehejmeraad og tysk Kansler, Amtmand i Haderslev», og Christine Rantzau av Nienhaus, hvorav Henning Reventlow ble gift med Margrethe Rumohr og storkansler Conrad Reventlow ble gift i 1667 med Margrethe Gabel og i 1681 med overjegermesterdatteren Sophie Amalie Hahn, hvis datter, Anna Sophie Reventlow (1693-1743)[99], ble dronning av Danmark og Norge! Christine RANTZAU av Nienhaus (1618 Neihaus, Lütjenburg, Plön-88 Kiel) var en datter av Heinrich v. Rantzau (ca. 1570-4. des. 1620) og Catharina v. Rantzau (159O Aabenraa-1655) (~ 2. gang med Wolf Buchwald [1588-1637], 1627 holsteinsk råd og amtmann i Haderslev, 1631 klosterprost i Preetz), som var en datter av ingen andre, enn amtmannen Cai RANTZAU (1566-1607) (mor: Barbara Sested) og (~ 1587) Elisabeth Rantzau (1567-1646), datter av statholder i hertugdømmene Henrik (Heinrich) v. RANTZAU (1526 Steinburg-BREITENBURG 1698)[100] og (~ 1554) Christine v. Halle (11. des. 1535 Schloss Rahden ved Minden--1603 Breitenburg ved Itzehoe)[101], arvedatter til Drakenburg[102] og Rinteln! Sønnesønnen Heinrich Rantzau der Jüngere[103] sto fadder for en datter av Joachim Scheel, da denne var gartner (!) på Koldinghus: se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og se samme sted under oberstløytnant «Giord (Georg) Heinrich v. Scheel (1706-57)»! Han ble nemlig gift den 6. jan. 1745 med Anna Sophie Elisabeth Dorothea v. Lützow (1746-90) (mor: Beathe Elisabeth v. Engel), hvis farfar, Bernhard Valentin v. Lützow (1643-1760) (~ Catharine Elisabeth von Staffhorst [1660-]), var en sønn av Henning Berndsen v. LÜTZOW og Clara Magdalena v. der Asseburg[104] (hvis mor var Elisabeth v. Münchhusen[105], som var en ætling av edelherrene v. Grove gjennom slektene v. Westphalen og v. Horhusen[106]) og altså en bror av Elisabeth Anna v. Lützow (1646-), som ble gift med Friedrich Wilhelm v. Warnstedt (ca. 1620-77 Malmö), hvis sønn, Christian Hans v. Warnstedt (1675-31. des. 1742), ble gift med Louise Hedwig Freiin Diede zum Fürstenstein (+ feb. 1733, begr. Antvorskov Slotskirke)[107] , hvis datter, Sophie Hedwig v. Warnstedt (1707-68 Sorø), ble gift med Christoph Ernst v. Beulwitz (1695 Löhma, Thuringia-1757 Glückstadt), hvis datter var ovennevnte brevskriver Louise Charlotte v. Beulwitz (1747-1822), som ble gift i 1744 med Christian Detlev Fr. greve REVENTLOW, hvis bror, Conrad Georg greve Reventlow, ble gift i 1783 med Frederikke Sophie Rømeling!! Se også litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB! - I henhold til eldre litteratur er følgende genealogi (hentet fra Scheel (utdypende artikkel)) IKKE i overenstemmelse med ovennevnte GENi-nettsides påstand: om at kaptein Wilhelm v. Wersabe ble gift med Anne Sabine Schenck zu Schweinsberg i hennes 2. ekteskap, da nemlig (dansk!) kaptein Eberhard v. ENGELS barn med nettopp Anne Sabine SCHENCK zu SCHWEINSBERG var A) Brita Elisabeth v. Engel (som HUN ble gift, ja, 1. gang, med dansk (!) kaptein Wilhelm v. Wersabe, som altså falt den 11. sept. 1709 under slaget ved Malplaquet[108]), som ble gift 2. gang omkring 1710 med Frederik Wilhelm v. Lützow til Devla (1674-1732) (hvis datter Elis. v. Lützow ~ Scheel); B) Hans Henrik v. Engel til Gowensiek (Gauensieck) og Kuchenbüttel (9. des. 1682-1741), som ble gift i 1707 med Ulrike Christine Saurbrey de Saurbourg (+ 13. sept. 1761), som hadde to døtre som begge ble gift med Wolf Philipp v. der Decken til Gauensieck (1703-1. mars 1773)[109]; og C) Magdalena Sabina v. Engel, som levde i 1708 som enke etter Georg friherre Frydag (Frejtag) de Gödens (1661-1703), oberstløytnant, som falt under slaget ved Speyerbach[110]!! Forøvrig er den anonymt konstruerte GENi-nettsiden[111] (av «Private User» av 7. mai 2021 og besøkt av lokalhistoriewiki.no-skribenten den 20. mars 2024) fullstendig strippet for godt kjente personalhistoriske opplysninger i litteraturen om slektene v. Engel og Schenck zu Schweinsberg, slik at de eldre angivelser fremstår som langt mere troverdige. Se også v. ENGEL/SAURBREY de SAURBOURG-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Bohlen:1853, dvs. Julius von Bohlen: «Geschichte des adlichen, freiherrlichen und gräflichen Geschlechts von Krassow», Erster Theil (Berlin 1853)! Og se A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[112] under «•••#NB 11C (opprinnelig portrett #42): Arent von der Kuhla til Løitved[113] (1599 på borgen Kuhla-1658 Kronborg)», hvor nettopp kaptein Wilhelm v. WERSABES genealogi drøftes, og hvor det endatil vises til følgende gamle stamtavle: «er dette kanskje det rette sted» (osv. uten anførselstegn, da den følgende tekst er noe revidert/tilpasset nærværende tekst:) å komme med en mulig avklarende hypotese om Wilhelm v. Wersabes identitet. I genealogi «Scheel (Scheele)» (i «Maktens Genealogi») under «Giord (Georg) Heinrich von SCHEEL (1706–1757)», oberstløytnant, opplyses det: «Gift den 6. januar 1745 i Rendsborg med Elisabeth (Elsabe) Dorothea von Lützow (1716-1790 Itzehoe), hoffdame hos dronning Anna Sophie, datter av oberst Friedrich Wilhelm v. LÜTZOW (1674 Kbh.-1732 Stange, Hedmark) til Devle (skal altså være DEVLA!) i Norge (mor: Catharine Elisabeth von Staffhorst) og Beata (Beathe) Elisabeth von Engel (ca. 1685-ca. 1730) fra Sverige, datter av svensk kaptein Eberhard v. ENGEL til Gowensiek og Anna Sabine Schenck zu Schweinsberg samt enke etter kaptein Wilhelm von Wersabe (Wersebe), som falt den 11. sept. 1709 ved Malplaquet: se Beata Elisabeth von ENGELS 1. ekteskap i Luneberg (Luneburg) Mushards[114] velkjente, lett tilgjengelige «MONUMENTA…», s. 227, under «Von den Engeln»[115] (se også tysk Wikipedia «Offen (Adelsgeschlecht)»[116] under «Angehörige» [= stamtavle]), hvor det også fremgår (altså i «Monumenta»), at Beata Elisabeth v. ENGELS søsken var Magdalena Sabina baronesse Fridag de Gödens (født v. Engel) og Hans Hinrich v. Engel (1682-), arveherre til Gowensiek og Kuckenbüttel, som ble gift med Christina Saurbrey de Saurbourg! Og disse barnas mor var den én gang gifte «Anna Sabina Schencken von Schweinsburg», som selvfølgelig ikke også var gift med sin SVIGERSØNN! Og fordi både Beata Elisabeth v. ENGELS far[117] og farfar sto i SVENSK TJENESTE (hvilket nevnes spesielt av samme anonyme skribent om faren), er det desto viktigere å merke seg, at det heter om Beata Elisabeth Engels ektemann: «Ihr. Kón. Maist. zu Dánnemarck wolbestalten Capitains Wilhelm von Wersabe Ehe-Liebste»! Så er vel dette også konstruert - eller utelatt! - av den anonyme GENi-nettside-skribent på dennes egen regning, at Wilhelm von Wersabe - i motsetning til sin far, den uytrykkelig omtalte svenske kaptein - plutselig BARE nevnes som «kaptein»? Skjønt han falt under slaget ved Malplaquet[118] den 11. sept. 1709, hvorfor det er en viss forskjell på: om han sto i svensk eller dansk tjeneste, noe som egentlig burde være lett å avgjøre, da det vel var de DANSKE HJELPETROPPER[119] - dog underordnet John Churchill[120] og Eugen av Savoyen[121] (for å komme inn på denne DANSKE deltagelse i aktuelle slag på en kanskje noe unøyaktig måte) - som deltok i dette slaget mot de franske! Se også HISTORIEBLOGG[122] og - sagt på den aller korteste måte - DEN STORE DANSKE «Auxiliærkorps»[123]! Vel: Ovennevnte svenske kaptein Eberhard v. ENGEL (ca 1655-85) hadde en bror, Hans Hinrich Engel (+ 1677), som var kgl. DANSK kornett, og en søster, Agnes(e) Magdalene v. Engel til Balje II, arvedatter til Kukenbüttel (+ 25. april 1726), som ble gift 1. gang med Claus Benedict(us) v. der Decken til Stellenfleth I, II (1650-90), svensk landråd, og 2. gang med Carl Christian v. der Decken til Ritterhof (+ 14. okt. 1717. Og denne søskenflokks foreldre var Hans Hinrich v. ENGEL (1608-79), som ble adlet den 25. okt. 1656, arveherre til Gauensiek I og Kukenbüttel, kgl. svensk oberst (~ 1. gang med Agnes[e] Magdalena Offen [+ 30. mars 1649] [se atter tysk Wikipedia «Offen (Adelsgeschlecht)»[124]], datter av Claus v. OFFEN [+ 1637] til Schölisch og Margaretha v. Korff[125]) og 2. hustru (~ 1651) Margareta v. der Decken (1623 Stellenfleth-24. des. 1681 Gauensiek, Drochtersen, Stade), datter av Eberhard v. der DECKEN til Stellenfleth III, IV og Wechtern I (+ omkring 1652), kurfyrstelig sachsisk kammerjunker, og Sabina v. Rußwurmb av huset Hillingen (+ etter 1667)[126] og altså en SØSTER av Johann Hinrich v. der Decken (+ 1695)[127] til Sande, Stellenfleth, Klint, Wechtern I, Döse og Nienstedten, som ble gift den 17. okt 1667 med Anna Elisabeth Engel, datter av ovennevnte Hans Hinrich v. ENGEL (1608-79) og 1. hustru Agnese Magdalena Offen (+ 30/3 1649)! Se «Decken (Adelsgeschlecht)»[128]!! Og se nærværende litteraturliste her nedenfor under Decken:1865! Se forøvrig SCHEEL/GÖSSEL-genealogi relatert til ZYTPHEN/PECHLIN v. LÖWENBACH/DANNESKIOLD-SAMSØE-genealogi og om danske høygradsfrimurere i Norge 1910-14 (etc.!) i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60!


BAGGE:1961•••#NB 1: Men dette innebærer dypere sett et sivilrettslig problem av stor betydning m.h.t. arverettigheter og annet, nemlig at den senere hertuginne, grevinne Friderica Louise av Danneskiold-Samsøe (2. okt. 1699 Akershus-2. des. 1744) var født utenfor ekteskap av en kvinne, Dorothea (Dorte) Krag til Juellund (1700) og Thotts Palæ (1703-20), som først ble gift - som enke etter Jens lensbaron Juel til baroniet Juellinge og Juellund (1631-23. mai 1700 i Kbh.) - med Christian Gyldenløve (1674-16. juli 1703 i Odense av småkopper) på København slott den 25. mai 1701! Og dette urovekkende, men for det oldenborgske kongehus ikke nye, men snarere stadig gjentagende problem, ble ytterligere forverret over et annet eller NYTT problem forårsaket av - denne gang EKTEPARET (altså fra 25/5 1701) Christian Gyldenløve og Dorothea Krag! Høyst sannsynlig - ja, en hel mengde indisier peker utelukkende i denne retning - de kjødelige foreldre til den i Krag-stamtavlen oppførte «Dorte Hedevig Krag (5. des. 1701-1728). - ELLER: født «udi Trunthiem» 5/11 (altså november!) 1701 (og i disse kalde, mørkeste vintermåneder skulle altså «moren» ha reist den lange vei fra Borgestad til Trondheim - for å føde!) ifølge Arent KRAGS egne - påtvungne? - familieopptegnelser, som UANSETT er gale/vill-ledende», men i Danmarks Adels Aarbog oppført som datter av Arent Krag (1670 Kaas-1718 Moss), oberstløytnant og interimskommandant på Fredrikstad festning i 1716, og (~ 10. jan. i Gjerpen) Kirstine Elisabeth Tønsberg (de Tonsberg) (1680-1709) (se HOLBEK[129]; - her fører dessverre Finn Holbek hennes forfedre tilbake til personer på en stamtavle av H. J. Huitfeldt-Kaas, som som for lengst er blitt avslørt - i hvert fall én av dem - som tavlen uvedkommende: se NB 2!) og gift i 1722 med oberst Godske Hans v. Brüggemann (Brügmann) til Østergaard og Ulriksholm (1677-1736), enkemann etter (~ 1703) Margrethe Wilhelmine v. Hausmann (1686-1717), datter av Caspar Hermann von Hausmann og Karen Toller! Av I: Datteren Christiana Friederica v. Brüggemann (1712-60), som i 1735 ble gift med Adam Gottlob 1750 greve von Moltke til Bregentved (1710-92), Danmarks de facto mektigste mann og med MANGE HØYGRADSFRIMURERE blandt sine sønner og etterkommere; av II: datteren Catharina Christina v. Brüggemann (Brügmann) ~ 1745 Hans Jacob Scheel til Frogner (1714-74), som snart ble slått konkurs (ingen papirer i denne forbindelse «finnes», akkurat som alle arvepapirer etter faren, gen.ltn. H.H. Scheel, er «forsvunnet») og IKKE var frimurer; - han måtte selge FROGNER - nemlig i 1760 til Friderich Clauson[130], før høygradsfrimureren, stormester Bernt Anker[131] i 1790 overtok Frogner hovedgård!! Se A. Scheels spissartikkel om denne problematikk i «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[132]. Ja, at Dorte Hedevig KRAG egentlig må ha blitt født som et såkalt «ektefødt barn» den 5. nov. eller (!) des. 1701 - nemlig uansett etter at de to høyst sannsynlige foreldre Christian Gyldenløve og Dorothea Krag var blitt gift den 25. mai 1701, er nok den VIRKELIGE GRUNN TIL ALLE SENERE DEKKOPERASJONER M.H.T. DEN SANNE IDENTITET HVA GJELDER DEN SENERE FRU BRÜGGEMANN! (Fortsettes.)


BAGGE:1961•••NB 2: Den kilde Finn Holbek viser til i forbindelse med borgermester i Tønsberg Anders Madsen[133], er «H. J. Huitfeldt-Kaas[134], Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 1888, p. 26, diagram over Mats Pedersens efterkommere, (Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie).» Men den presise tittel på artikkelen han tydeligvis tenker på, er: «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler. Meddelte af H. J. Huutfeldt-Kaas.[135] I: Personalhistorisk Tidsskrift [Årg. 9], 1888, 2. Række, 3. Bind, 1. Hefte! Hvilket selvfølgelig gjør denne kilde - plutselig lett å finne på nettet! Men på den annen side ser det ut til at stadig FÆRRE nettsider opererer med en FJERDE BROR Iver Madsen Rosenberg (1620 Jylland-91), som ble gift med Sophie Sand (se den genealogiske oversikt «STRANGER» A1[136]), borgermester i Tønsberg, slik at det kan hende, at Axel Scheel har oppført ham uberettiget som å tilhøre denne viktige søskenflokk på den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I[137]? Dette burde kanskje ha blitt drøftet nærmere, men kan hende stikker ikke dette problemet dypere, enn at flere danske nettsider mister noe av interessen når det, som her, foregår en overgang til norske forhold? I hvert fall finnes det stadig nettsider, som lar Tønsberg-borgermesteren tilhøre samme søskenflokk, fx. sies Iver Madsen Rosenberg å ha vært en sønn av nettopp Mads NIELSEN (ROSENBERG) her på HITTERSLEKT[138], hvilken NORSKE NETTSIDE unnlater å nevne de 3 danske brødre! (Og med velkjent etterslekt.) (Fortsettes!) I Emil Olsens over 30 år senere utgitte «Anders Madsen og Hustrus Legat • Mindeskrift» (Kristiania 1921), finnes følgende korreksjon av Huitfeldt-Kaas’ tavle på s. 30 [139]: «Paa stamtavlen opføres en anden Broder af Anders Madsen Mag. Jesse Madsen, Rektor, Professor i Kristiania, senere sogneprest til Skien og Provst. Men efter Budstikkens 3. Aargang S. 506 ff. (cfr. Worms Forfatterleksikon) skal han være Søn af Mads Jensen, Sogneprest til Stendrup i Thyrstrup Herred ved Haderslev.» Se WIBERG-net «Stenderup»[140]!! Dette betyr, at mag. Jessen MADSEN var en svoger av Christen Christensen Humble av Humble (1627-1707), student i 1649, 24. feb. 1656 sogneprest til Stenderup, som nemlig ca. august 1656 ble gift med Johanne Madsdatter (Steenholt), som var en datter av nettopp sogneprest Mads Jensen, og som stadig levde i 1708. Hun var mor til 5 sønner og 5 døtre! Og sønnen, mag. Mathias Christensen Humble (Humblet) (1709-97), ble sogneprest til Sest i Anst herred, Ribe amt og stift, i 1737 og gift med Elisabeth Johansdatter Ravn (+ 6/7 1757)[141]! Hun var en datter av Johan HENRIKSEN RAVN (RAFN) (1644 Kolding-99 sst.), borger i Kolding, vertshusholder på torvet i Kolding (~ 2. gang Kirsten Hansdatter Mouritzen [1663-96], hvis mor var Kirsten Hansdatter Bruun) og 1. hustru Karen Knudsdatter [1645 Kolding-79 sst.], datter av Knud BERTELSEN og Maren Pedersdatter Sture), som var en sønn av Henrik PEDERSEN RAVN (1614 Skærup sogn, Holmans herred, Vejle amt-1659 Kolding) (mor: Leene Jensdatter Buch!) og Lisbeth Johansdatter Reiminch (1614 Kolding—74 sst.)! Som atter var en datter av Johan REIMINCH (ca. 1580 Koesfeld, Westphalen-) og Maren Reiminch (ca. 1598 Kolding-før ca. 1622 sst.), en datter av Herman REIMINCH (ca. 1550 Coesfeld, Münster-26. juli 1598 Kolding) (sønn av NN REIMERS!) og Margrete Schumacher (ca. 1560 Haderslev-1635 Kolding), datter av Wilhelm SCHUMACHER (ca. 1505 Coesfeld-9. okt. 1583 Haderslev)[142], vinhandler og borgermester i Haderslev 1574-83, og Bodil Jørgensdatter (Anchersen) (ca. 1520 Haderslev-85 sst.)! Denne borgermester Wilh. SCHUMACHERS sønn, Oluf Wilhelmsen (Willumsen) Schumacher (11. april 1595 Haderslev by og sogn, Had. herred og amt-19. april 1649 sst.)[143], rådmann og rådvinskjenk i Haderslev (også ~ Margrethe Andersen), som i sitt ekteskap (~ 1621) med Barbara Schröder (Schrøder) (16. des. 1602-68) (se litteraturlisten til Maktens Genealogi[144] i genealogien «LASSON», under oppføringen «Christian Lassen (1693-1766)», toller i Drammen (~ med Inger Althea von Kampen, som ifølge ektemannen LASSENS egne ord het «Alhed Inger Kiempher»!!), det 5. NB!) ble far til Gottfried Schrøder Schumacher (1624 Haderslev-73 sst.), som ble gift med Salome Jansen (9. okt. 1632 Flensburg-12. mai 1680 Haderslev): se artikkelen Løwencron (Piper) under «IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN», det 1. NB, samt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hansen:1978, både hovedteksten, hvor lenke til Schumacher-stamtavle), og det 1. NB! Som det også fremgår av ovennevnte 5. NB i genealogi «LASSON», at Warmbold Schröder (1534-1608), Englandsfarer, 1581-97 amtmann til Ritzebüttel, som i sitt 1. av 3 ekteskap ble gift i 1588 med Barbara Niebur (+ 1582) - og som «svært sannsynlig» var far til den Gottfried Schrøder (+ 1635), som var omslagsforvalter i KIEL, så rådmann og toller i Haderslev (~ 2. gang med Abigael Reiminch!!), som ble gift 1. gang med Sophia (von?) Pentz (+ 1613), hvis sønn, nemlig, WARMBOLT Schrøder, ble kirkeforstander og borger på slottsgrunnen i Haderslev samt ~ 1. gang i 1637 med Marie Schumacher!! Hans søstre var A) Anna Schröder (1605-Odense 1631) (~ 1624 i Haderslev med Cordt Bockman); B) Katrin Schröder (~ 1634 Jørgen Hansen, Christian IV’s husfoged på Haderslevhus, som i 1636 fikk Vandlinggård av kongen, og hvis sønn, Gottfriedt Jørgensen Wandling (ikke «Wandelin»!) til Wandlinggaard (ca. 1637 [vel 1636]-67), ble gift i 1664 med Regina Schönbach (1664-99) (~ 1668 Christian Müller til Kattrup [1638-1720][145]), datter av landkansler i hertugdømmene, Johan Christoph v. SCHÖNBACH til Vandlinggaard, som han overtok i 1669 etter den tidlig avdøde svigersønn; og C) den allerede omtalte Barbara Schrøder, som i 1621 altså ble gift med Oluf SCHUMACHER!! Se litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under Buek:1840, hovedteksen! - VIKTIG: Regina SCHÖNBACHS søster, Margrethe Elisabeth Schönbach (9. juni 1648 Groningen-), ble gift den 18. des. 1665 i Kbh. med Frederik Giese til Giesegård (15. juni 1625 Husum-12. februar 1693 Kbh.), kammersekretær, amtmann Ringsted amt (mor: Salome Moldenit), hvis sønn, Christoph Joachim Giese (6. jan. 1668-6. juli 1719 Vordingborg Slot, Vordingborg, Baarse herred, Præstø amt, Sjælland)[146], 1706 etatsråd, 1712 AMTMANN OVER VORDINGBORG AMT; gift 1. gang med Charlotte Amalie Liime (ca. 24. juni 1670 Kongens Lyngby, Kbh.-1707)[147], datter av Claus LAURIDSEN LYHME og Marie Jonasdatter Heinemark; og gift 2. gang med Elisabeth Cathrine Wienecke (15. nov. 1684-), datter av Christian WIENICKE og baronesse Anna Maria Jürgens (26. juli 1657 Hamburg-februar 1729 Helsingør), datter av baron Joachim IRGENS (JURGENS) von WESTERWICH (19. mai 1611 Itzehoe-29. aug. 1675 Kbh.) og Cornelia Bicker (3. juni 1629 Amsterdam-14. mai 1708 Kbh.): se Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen; og se litteraturlisten til artikkelen «Løwencron (Piper)» under Maibøll:1947! - PS: se Anders Madsens blå løvevåpen på skjold i gull på nettside 22 = s. 19[148] i minneboken over ham, denne Ulrik Frederik Gyldenløves «høyre hånd» i Norge!! (Jfr. gjerne også figurenes likhet i de Løvenskiolders løvevåpen[149]: sølvløve på blått skjold!)


BAGGE:1961•••NB 3: Den i hovedteksten omtalte Karen Julie Elisabeth Frederikke baronesse Reedtz-Thott født Fønss (1814-44)[150] nedstammet fra morfars farfar, Johan (Hans) Laugesen Vedel (1631-92)[151] og Dorothea Øllegaard Ahlefeldt, som 1. gang hadde vært gift med sognepræst til Nustrup, Peder Hjorth (Jordt/Hjort) (+ 1659)!! Se prestene # 5 og 6 på WIBERG-net «Nustrup, Gram Herred, Haderslev Amt, Ribe Stift»[152]! Se dessuten nettside «8 av 141», hvor det finnes en ANETAVLE «Ahlefeldt»[153], som fremstiller Vibeke KRUSES datter Elisabeth Sofie Sophia) GYLDENLØVE (1633-54), som Claus v. Ahlefeldts 3. hustru og Dorothea Øllegaard v. Ahlefeldt som samme Claus v. AHLEFELDTS datter av 1. ekteskap med Cathrine v. Qualen! Denne høye offiser, Claus v. Ahlefeldt (1614-74), som ble gift 1. gang med Catharina Qualen (ca. 1619-10. jan. 1639 i Lübeck), og som bl.a. var øverstkommanderende i Norge, og som fra 1649 eide BRAMSTEDT: se DBL[154], som oppfører AHLEFELDTS - ifølge ovennevnte VEDEL-nettside - «2. hustru», Anna Hedevig BUCHWALD (1629-95 Klein Nordsee) som hans 3. hustru!! Men her er det vel utvilsomt DBL som har tolket de foreliggende data/personalia korrekt. Og ifølge DBL var hun, denne AHLEFELDTS 3. hustru, en datter av Daniel BUCHWALD til Schierensee (1599-1674) og Margrethe Ahlefeldt (1606-54). (Fortsettes!) Men av særlig interesse er dessuten disse to opplysninger i DBL: 1) at han nettopp med sin tredje hustru kom i besittelse av hennes slekts familiegods Schierensee; og 2) at han i 1667 ble sendt SAMMEN MED DR. CONRAD HESSE[155]til grevskapene Oldenburg og Delmenhorst for å ta dem i besittelse for den danske konge etter grev Anton Günthers død den 21. juli samme år! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Hansen:1978, det 3. NB! Ifølge VEDEL-tavlen av 1991, som er OPPDATERT I JANUAR 2015 av Leif Lundahl, var «greve» Claus von Ahlefeldt (1576-1634) gift 1. gang med Cathrine Qualen (1610-39), 2. gang med Anna Hedevig Buchwald (1629-95) og 3. gang i 1648 med Elisabeth Sophie Gyldenløve («1650-» sic!), hvilket kunne tyde på konsentrasjonssvikt hos skribenten m.h.t. til dette såkalte 2. ekteskap, som nok er det 3. ekteskapet til Claus von Ahlefeldt, som ble inngått den 1. mars 1655! Og datteren Dorothea Øllegaard Clausdatter von Ahlefeldt (1636-1726) står oppført som gift 1. gang i 1652 med Peter Hans Hjordt (ca. 1629-59) og 2. gang i 1661 med Johan Laugesen Vedel, begge prester i Nustrup! Se WIBERG-net «Nustrup»[156]! Se nærværende litteraturliste her nedenfor under Strøm:1873! Og se - ikke minst! - litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Konow:2007! (Fortsettes!)



  • °°°Bobé, Louis: «EFTERLADTE PAPIRER fra den Reventlowske Familiekreds i Tidsrummet 1770–1827 • Meddelelser af Arkiverne paa Pederstrup og Brahe-Trollerup.» TIENDE BIND (Kbh. 1931)[160]


  • °°°Bobé, Louis: «Breve fra Dronning Charlotte Amalie, Prinsesse af Hessen-Cassel til hendes Broder, Landgreve Carl af Hessen-Cassel, og Præst ved fransk reformert Menighed i København Charles Herault»[161], i Personalhistorisk Tidsskrift 62de Aargang (11. Række 2. Bind) 1941, s. 1ff! - S. 4: « 5. [til broren] / 1696, 13. Oktober. / …… Des Statthalters Güldlows älteste Tochter so in ihr 14 jahr erstens mit dem ältesten Guld. Hochzeit machen wird, so wohl eine junge frau presentiren können. Die Mutter bleibt inconsolabel[162] ihres lieben Sohnes dot, will sich mit gewalt nicht finden, sondern sucht ihr Vergnügung, daß sie ihn alle tage noch braff vernehmen kan, sieht auch darüber aus als ein rechtes Gespenst, da nichts als Haut u. Knochen ist.»


  • °°°Brejl, Erik: «Erik Brejls uddrag af skifter mm.»[163] av «Sidst opdateret: 22. februar 2024» (besøkt den 14. mars 2024; - uansett de sikkert kommende oppdateringer, vil denne oppføring heretter bli referert til som Brejl:2024). I denne PORTAL til en omfattende og høyst interessant behandling av skifter i Danmark er kildematerialet innsamlet og presentert på en verdifull og imponerende oversiktlig måte. Men her og der finnes jo også opplysninger, som man i det minste kan stille et kritisk spørsmålstegn ved, og ett av disse gjelder kanskje selve hovedpersonen - eller den aller mest sentrale person, som ofte går igjen som en nøkkelfigur i alle de 8 artiklene kalt «Utdypende slektsartikler»[164] ved Bruker: Axel Scheel, nemlig Ulrik Mese. Dette spøsmålstegn forklares nærmere eller begrunnes detaljert på nettsiden «Maktens Genealogi»[165] under FORORD NB A! (Og gjerne videre: i hvert fall t.o.m. NB B3). Og som det egentlig vil vise seg stadig tydeligere i det følgende, er det heller IKKE på denne Erik BREJLS nettsider, at selve den medt kritikkverdige feil (eller forvirrende påstand) vil bli funnet! Men i et mildest talt merkelig eller LITE TROVERDIG «skifte», til nød: et temmelig uinteressant «skifte», som på underlig vis fremlegges som tilsynelatende relevant på den ellers så godt oppdaterte nettside Wiberg-net - i dette tilfellet under oppføringen «Vordingborg»[166], nemlig til en såkalt «kjøpmann» (!) «Ulrik Mese» i Vordingborg! - Og de relevante steder i Brejls utdrag hva gjelder denne Ulrik Mese, kan finnes ved å bruke søkemotoren i aktuelle oppføring, altså ved å skrive inn navnet «Ulrik Mese» i søkeboksen! Da får man frem 3 treff, hvorav det første er dette riktige eller ettersøkte treffet «Viborg byfoged Skifteuddrag 1697 - 1814»[167] (fortsettes)! Hér er det vel best å bruke eget søk, men bare på «Mese», så finner man straks: «681 Anne Cathrine Spend i Viborg. 30.11.1739, fol.649B. / Enke efter Laurids Thomas Frederik Lelius (Lælius), landsdommer i Viborg, død 1702. A: / 0) forældre [Christen Nielsen Spend, præst i Vordingborg, begravet Vordingborg 6.1.1679 og Elisabeth Ulriksdatter Mese (Mesing), begravet Vordingborg 19.2.1692] / 1) bror Spend, kaptajn på Hoyns Byttel i Hamborg, død. Børn kendes ikke / 2) søster, død, var g.m. Kempen, kommandant i Danzig. Børn kendes ikke / 3) søster [Edel Margrethe Christensdatter Spend, død 1685] g.m. [Jens Pedersen] Bircherod, præst i Værløse på Sjælland, [død 6.1.1697]. B: / a [Kirstine Dorthe Bircherod] g.m. Jens Duche, krigsråd, [til Villerup i Skallerup sogn] / 4) søster [Else Sofie Christensdatter Spend, død 14.4.1707], g.m. Ludvig [Henriksen] Pontoppidan, præst i Århus Domkirke, [død 27.9.1706]. Af børn angives 2B: / a Erik Pontoppidan, præst Christiansborg slot / b Christian Pontoppidan, præst i Ebeltoft / 5) søster [Hanne Christiane Christensdatter Spend], død, var g.m. Anders Aagaard, amtsskriver i Vordingborg. / Afdøde døde 19.4.1737.» (Anders Aagaard var ifølge Henry Bruun: «Danmarks Amtsforvaltere 1660-1848»[168] i PT 1920, s. 103, fra «1683 12/4 Amtsskriver over Vordingborg og Møens Amter; 1685 20/11 tillige Tolder i Vordingborg; † 1699, begravet 4/8; underskriver Møens Amts Kontributionsregnskab for 1683–1685.») - Denne oppføring er SITERT I SIN HELHET, da den vil bli gjennomgått på alle punkter, men ikke kritisk på en negativ måte, da den vel bygger på de samme kilder, som må være brukt av Giessing i dennes stamtavle, som den BEKREFTER RIKTIGHETEN AV, ja, disse data presentert av Brejl synes å være - nesten! - i full overensstemmelse med GIESSINGS OPPLYSNINGER! VIKTIG: I kildene skrives M. E. Meses navn: Margrete Elisabeth (Lisgen) MESE(E) (MÖESE) (+ 1692) (også – av Pontoppidan! – kalt «MESING»)! Se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917, hvor bl.a. stedet Meezen omtales: «Og på denne bakgrunn, først og fremst de i Abel Cathrines testamente, ved Oluf Nielsen kommenterte opplysninger (i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» av 1875 (altså se atter Nielsen:1875[169]!) samt dansk Wikipedia «Abel Cathrines stiftelse»[170]), er jeg videre kommet til en tro på, at det finnes en indre sammenheng av slektsmessig karakter mellom personene i den Spend-Brügmann’ske slektskrets óg den Vibeke Kruseske ditto, ja, mellom Lisgen Mese, Vibeke Kruse og en viss slekt Mule/Müller; – og som et godt eksempel på denne sammenheng, kan det vises til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» - i «Maktens Genealogi» - under Hein:1990, det 3. NB; se også samme litteraturliste under Bobé:1897-1912, det 1. NB og Brandt:1954, det 6. NB! Ja, se gjerne også sst. under DanmarksAdelsAarbog:1950 («HØCKEN»), det 3., 4. og særlig 5. NB, da nemlig NN MULES ektemann, Wolf Ditlevsen v. der Wisch til Undevad, var en bror av Henrik Ditlevsen v. der Wisch (+ etter 1661), som i ekteskap med Dorothea Johansdatter v. Buchwald til Knoop ble far til Hedevig v. der Wisch (1636 Kiel-69), som ble gift med Henrik v. Thinen til Svensby (+ 1703), hvis datter med 2. hustru Catharine Øllegaard v. Buchwald, Catharine Øllegaard v. Thienen (1679-), ble gift 1. gang med Johan v. Viefhuysen (+ 1708, begr. i Kiel) (hvis slektning [? sønn?] Diderich v. Vijfhuizens etternavn ble skrevet på mange måter: se FORUM.ARKIVVERKET[171]) og 2. gang etter 1711 med Henning v. Wonsfleth (ca. 1670-1720), page ved det danske hoff, 1688-90 secondltn. i prins Frederiks reg., 1689 i engelsk sold til Irland, hvis 1. hustru, Margrethe Höcken (mor til 3 barn), var en datter av Hans HØCKEN til Avnbølgaard (og Bertha Margrethe v. Thienen), hvis fetter Diderik Høcken til Avnbølgaard «rømte med en Frille til Holland og døde dér»: se nylig nevnte DAA:1950, det 5. NB - samt HOLBEK[172]!! – Interessant nok finnes det et sted MEEZEN i Steinburg, Schlewig-Holstein – ikke langt unna Bramstedt! Se «Meezen»[173]. Og da Meezen ligger en spasertur (6.58 km) nordvest for Sarlhusen: se dansk Wikipedia «Christian von Lente»[174] (med lenke til den danske Wikipedia-artikkel om SARLHUSEN, da nemlig Lente – som forøvrig giftet seg med Jacobina Charlotta Sasburgh etter å ha brutt forbindelsen med sin forlovede ETTER GRIFFENFELDS fall i 1676, Margrethe Elisabeth Rheinfrank, datter af sekretær i Tyske Kancelli Matthias Rudolf RHEINFRANK til Fævejlegård og halvsøster til rigskanslerens hustru – arvet godset Sarlhusen ved Kellinghusen) og jfr. LENTES mor, Magdalena Schönbach (1612-70) (se CAROLINEVEJ «Familygroup»[175]!), som i 1635 var blitt gift i Kiel med Theodor v. Lente til SARLHUSEN (1605 Osnabrück-68 Kbh.)[176] (hvor - altså på HOLBEKS nettside - sønnen Christian er utelatt [!] og Finn Holbeks éneste personalia om Theodor v. LENTES mor, Catharine v. Reinking, er: at hun var en kvinne, som døde (se denne nettside [atter noe oppgitt, men ikke overrasket] besøkt den 29. mars 2021): HOLBEK[177]), skjønt hun var en datter av den kjente statsmann Dietrich [Theodorus] v. REINKINGK); se dessuten DBL «Theodor Lente»[178]; og se endelig den utilslørte, tyske nettside DEUTSCHE BIOGRAPHIE[179]» (sitat slutt; men se gjerne videre i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Grandjean:1917)!!


BREJL:2024•••#NB 1: Som ovenfor nevnt opplyses (?) det på WIBERG-net «Vordingborg»[180], at sogneprest til Vordingborg # 9 ca. 1657, mag. Christen Nielsen Spend (ca. 1632-78), var gift med Margrethe Elisabeth Mese (begr. Vordingborg 19. feb. 1692), datter av «Ulrich Mese, kbmd. i Vdbg.», og «Margrethe (Mule)»! For det første kan man her se forskjellen fra de skiftepapirer Brejl refererer til, og hvor skrivemåten av navnet til Christen NIELSEN SPENDS hustru er Elisabeth ULRIKSDATTER MESE (MESING)!, begravet i Vordingborg den 19. feb. 1692, men uten merkelige tilleggsopplysninger om skifte vedrørende noen gamle klær!! Som KILDER oppføres på WIBERG-net «Vordingborg» m.h.t. prest # 9: «KUM I, s. 232, 321 (»Christianus Nicolaj Spenderus«); KlitVen s. 279; Kbg. Vordingbg. (1679-1756), opsl. 175 (enkens begr.); Vordingborg byfoged: Skifte 1684, s. 198-99 (hustrus mor); FWDP 1360,9; Giessing 2:2, s. 238-240; DanKir bd. 6, s. 196 (se nedenfor).» Med hensyn til kirkebokens oppføring om begravelsen av 19. feb. 1692, «opsl. 175 (enkens begr.)»[181], leser lokalhistorie.no-skribenten «Margret Elisabets Spends, i sacristiet». Og m.h.t. «Vordingborg byfoged: Skifte 1684, s. 198-99 (hustrus mor)»: Se SKIFTER VORDINGBORG ved «Slægtsforskerforeningen for Vordingborg og Omegn/17. maj 2009»[182], nettsidene 198f «av 217»: «1684, 2. Maj - 1685, 11. Jun. / Margrethe … (Mule) / Enke eft. Ulrich Mese, købmand // 1 søn, 1 datter: / A: Bendix Mese, rådmand i København / B: Elisabeth Mese, enke efter mag. Christen Spend, præst i Vordingborg. Laugsværge: / Kongl. Maj. Byfoged Abraham de Vos. // Efterladt gods: kun få klæder medtaget i skiftet, resten var antageligt bortgivet forlods[183].» Så følger - på s. 199 - en oversikt over verdien av en mindre haug med gamle klær etc., hvorav det mest verdifulle plagg - «j sort groffgrøns skiørt» - er blitt taksert til 3 daler og 3 mark»! Og til slutt en avsluttende kommentar: «Mag. Christen Nielsen Spend var sognepræst i Vordingborg 1657-1678. Bendix var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg, han lader til at have skiftet mellom Vordingborg og København. I holmens [sic] kirke findes epitafium over Bendix Mese og hans hustru Anniche Niendorf. Jf. [vel: ifølge] L. Bobé: Bremerholms kirke, Kbh. 1920 [uten sideangivelse, men = «Bremerholms kirke og Holmens menighed…» {Hagerup, 1920}[184], s. 104f: se mere detaljert om dette i nærværende litteraturliste under nettopp Bobé:1920! Og jfr. gjerne litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925, altså Louis Bobé: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen. Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV-MCMXXV. Im Auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums {Kbh. 1925}[185]], hed afdøde Margrethe Mule.» Her hadde det - selvfølgelig! - først og fremst vært på sin plass å nevne de to, som har skrevet mest inngående og kunnskapsrikt om Spend-familien: Giessing[186] og O. Nielsen[187] (ja, se også Nielsen:1875 her nedenfor i nærværende litteraturliste)! I Bobé:1920 på s. 325 (under «HENVISNINGER/V. TRYKTE VERKER» viser Bobé til nettopp Oluf Nielsen: «— Abel Catharine: O. Nielsen, Efterr. o. Abel Katrines Stiftelse, Kbh. 1875» og «B. Mese: O. Nielsen, Kbhvns. Hist. V 444» osv.! Og finnes det i KILDENE i det hele tatt belegg for en KJØPMANN Ulrich Mese i Vordingborg, ikke akkurat en handelsby av betydning, tvertimot[188], eller er dette bare en konstruert yrkesbetegnelse, som helt og holdent stammer fra «Slægtsforskerforeningen for Vordingborg og Omegn/17. maj 2009»? På nettet eller i diverse kildesamlinger har det nemlig vist seg å være fullstendig umulig å spore opp selv den minste hentydning til en kjøpmann av dette navn - og slett ikke i Vordingborg! Men det er jo også påfallende, merkelig og overraskende, at en nær slektning av avdøde, en rådmann fra den travle hovedstaden København, plutselig dukker opp i en tilsvarende stilling i den - i hvert fall handelsmessig sett - mindre driftige, ja, heller søvnige by Vordingborg: «Bendix var i 1684 rådmand i København, men i 1687 omtales han som rådmand i Vordingborg, han lader til at have skiftet [!!] mellom Vordingborg og København.» Da kan han jo ha utført et enkelt lite oppdrag for myndighetene i København: å etterlate - i forbindelse med den uanselige haug med gamle klær, et lite notat om at de hadde tilhørt avdødes salige ektemann, «kjøpmannen» Ulrik Mese, skjønt det sannsynlig ikke finnes NOEN SOM HELST ANDRE SPOR etter en slik kjøpmann i papirer noe som helst sted i Vordingborg - eller i hele Danmark, for den saks skyld. Hvis det i det hele tatt FINNES et skriftlig vitnesbyrd om denne «kjøpmann», da?! Den «kjøpmann» Ulrik Mese i Vordingborg (ca. 1613-ca. 1679 Vordingborg), som Trond Høy - med referanse til et visst skifte og til opplysninger på «Pontoppidan Web Site» - trekker inn i bildet som FAR til «Margaritha» Elis. Mese (+ 1677 i Vordingborg), endog understøttet av WIBERG-net «Vordingborg»[189], utelukker selvfølgelig muligheten for, at Marg. Elis. Meses far var hertug/prins Ulrik av Danmark (1578-1624) (hvilket kunne være en forklaring på, at presten Spend synes å ha stått i et særlig forhold til kong Frederik III og endog ba om å få oppkalle sitt førstefødte barn - Fr. Spener, den senere kursachsiske sendemann i Kbh. - etter ham (for ikke å si: etter hertug Ulriks far, kong Frederik II)! (Se [kommer])! (Fortsettes!) Se Christopher Giessing: «Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, med Slægt-Registere og Stam-Tavler, …»[190], s. 235–40 (klikk på den 3. gjengitte siden, hvorfra det bare er få sider å skrolle oppover til de riktige sidene): Her vet Giessing å formidle interessant kunnskap om M. E. MESES familieforhold, som nevnte nettsteder velger å overse som UBETYDELIGE (se - som sagt - kritikk av denne holdning i «Maktens Genealogi»[191] under FORORD, NB A), slik både Trond Høy (som i hvert fall ikke er anonym!) og - de også kjente! - redaktører av WIBERG-net OGSÅ gjør i forhold til den anerkjente historiker Oluf Nielsens opplysninger, hvilket fører til dette KRONOLOGISKE PARADOKS: som det står skrevet i Oluf Nielsen: «Efterretninger om Abel Kathrines Stiftelse» (1875)[192], s. 3: «Hendes [Abel Kathrine v. der Wisch’] Moder var en Mule, hvilket ses af at Margete Mule, salig Ulrik Meses , kalder hende sin Søsterdatter4) [note 4: ‘T. A. Becker: Hist. Museum S. 98. Ulrik Mese er altsaa Navnet paa Bendix Meses Fader og Margrete Mule er hans Moder.’]. Endvidere nævnes i hendes Testamente Klavs Sohn som hendes Frænde og paa dennes Broder Johan Sohns Gaard, hvorom senere, døde Anna Mule 1687 i en Alder af 83 Aar; hun maa være deres Moder og naar hun siges at have været gift med Johan Sohn, saa maa deres Fader have heddet saa; det er sikkert at Klavs og Johan Sohn var Abel Kathrines Fætre paa mødrene Side og Anna Mule altså hendes Moster. Denne Familie Mule staar næppe i Forbindelse med den fra Odense stammende Æt af samme Navn, men derimod vist nok med den Peter Mule, der kom til Fyn i Begyndelsen af forrige Aarhundrede, hvis Søn Mogens var Forpagter af Skovgaarde og som skal stamme fra Stapelholm. / [S. 4:] Ifølge Moller1 ) [note 1: ‘Familie Ahlefeldt, S. 447-48’] tog Dronning Sofie Amalie Abel Kathrine som Kammerjomfru med ind fra Lüneborg 1643; hun har da kun været 16 Aar.»!! (Se sitatet videreført i litteraturlisten til Burenius (utdypende artikkel) under nettopp Nielsen:1875!) Men dette betyr at Anna Mule - som var 83 år gammel i 1687 - må ha vært født ca. 1604! Og Anna MULES søster, NN Mule, fikk en datter Abel Cath. Wolfsdatter v. der Wisch (1626-76) altså i 1626; og Marg. Mule, som var født OMKRING 1703/05 som en enten yngre eller eldre søster av Anna Mule - må derfor ha vært en CA. 8-10 år ELDRE kvinne enn Ulrik Mese (ca. 1613-ca. 1679 Vordingborg), hvilket passer mye dårligere inn i nærværende sammenheng, enn at faren til Margrete Elisabeth Mese (Möese; Pontoppidan: Mesing) var den eldre, kvinnekjære prins Ulrik (1578-1624), ikke minst OGSÅ fordi Trond Høy kollapser fullstendig i sine anstrengelser for å «samordne» de overleverte dokumenters vitnesbyrd om svoger-og fetterskap osv. - og finner på noe så avsindig utroverdig -ja, bevislig UKORREKT - som å gjøre Marg. Mule til en datter av Volf Ditlefsen v. der Wisch og NN Mule (påpyntet et lite kledelig - eller egentlig: uforståelig - spørsmålstegn!): Ja, HVOR har han alt dette fra? Dette åpenbare TØV. For det var Marg. MULES søster NN Mule som ble mor til Abel Cath. Wolfsdatter v. der Wisch!! Men TILLATT må det videre være: å spørre hvilken slekt «Mule» det egentlig dreier seg om. KRONOLOGISK - og sosialt på alle måter - passer det godt, at søstrene MULES foreldre var Heinrich Müller (+ 1658), kjøpmann i Itzehoe, og (~ ca. 1603, neppe ca. 1608) CathrineLorenzen (o. 1580-1658), hvis datter, Magd. Müller (ca. 1609 Itzehoe-74), ble gift ca. 1631 med Luth Walter (ca. 1602-68) (se ROBARTH-genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under [kommer]); og hvis velkjente sønn, Heinrich Müller (16/3 1609 Itzehoe-92), rentemester adlet 1674, ble gift i 1633 med Sophie Hansdatter posthumt adlet Rosenstierne (1616-69), datter av Hans Jensen (ca. 1580-1647), rådmann i Varberg, og Drude Root (ca. 1599 [Sønderborg?]-1651) (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under [kommer]) og altså en søster av Jens Hansen (+ 1654), toller i Køge 1647-54, av Marte Hansdatter(1614/15-83), som ble gift i 1645 med Hans Pedersen Bladt (25. mars 1614 Jestrup, Tandslet på Als-4. sept. 1677 Kbh.)[193], borgermester i Kbh. 1676-77, rådmann, og av Cath. Hansdatter (+ 1658), som ble gift med Herman Mercker (her kommer kommentar; men se foreløpig GENi-nettsiden «Hermann Mercker»[194]) (~ 2. gang i 1662 med Else Sophie NN)!! (Fortsettes, først og fremst m.h.t. henvisninger!)


BREJL:2024•••#NB 2: Den interessante opplysning hos Brejl: om at Anders Aagaard (+ 1699) er identisk med den amtsskriver over Vordingborg og Møen amter, som ble gift med Hanna Christina Spend, utelukker jo den muligheten som lokalhistoriewiki.no-skribenten har snust på i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 2. NB, nemlig at denne hennes ektemann kunne ha vært Jens Lauritzen (Johan Lauersen) (1620-87), lensmann over Vordingborg len 1. mai 1660-15. feb. 1664 for Ul. Fr. Gyldenløve (og som dér er blitt forstått som en mulig kandidat til å være identisk med nettopp den NN Aagaard, amtsforvalter over Vordingborg, som altså ble gift med Christen SPENDS datter). Men på ett punkt er det grunn til å stille seg kritisk til Brejls opplysninger, og det er når han slår fast om en «søster, død, var g.m. Kempen, kommandant i Danzig. Børn kendes ikke»! For hér forholder jo Brejl seg kun til de danske skifter, men ikke til opplysninger om v. Kemphen i Tyskland: se litteraturlisten her nedenfor under Utke:1953[195]; og se tysk Wikipedia «Johann Reichwald von Kämpfen»[196]; og se dernest tysk Wikipedia om dennes etterkommer «Johann Friedrich Jacob von Kemphen»[197]!! Men det er gledelig å se hvor fint Brejls opplysninger om fru von Kemphens BROR «Spend, kaptajn på Hoyns Byttel i Hamborg, død. Børn kendes ikke» presenteres på riktig sted i sammenhengen! Denne Friedrich Spend var ifølge Giessing kursachsisch sendemann i København og han eide Hoyersbüttel ved Hamburg: se flere steder, fx. i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 5. NB, og Rathjen:1994, det 3. NB!


  • °°°Christensen, Olav: «En nordslesvigsk slægt: Bruun»[198], i: Personalhistorisk Tidsskrift 16:3 (1975), s. 39-45! Se også prestene # 1-3 i WIBERG-net «Stepping og Frørup»[199]; og se nærværende litteraturliste her nedenfor snart under Danmarks Adels Aarbog:1930 («Rantzau»); og se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925, under det avsluttende PS! På s. 40 står oppført Agathe Bruun, som den 14. feb. 1602 ble gift med Lauritz Foss, «student Wittenberg 24. september 1596, kapellan Stepping-Frørup 1602, ordineret 13. januar, sognepræst 1607, død Stepping 1640. … / Efterslægt i Patriciske Slægter, anden samling, s. 130–49.» Se Th. Hauch-Fausbøll og H. R. Hiort-Lorentzen: «Patriciske Slægter» (Kbh. 1911)[200]! (S. 130 = nettside 153 «av 415»!) Som det fremgår av nettside 414 under «Indhold», behandles slektene Arendrup (på s. 4), Bech (21), Boye (41), Branth (fra Skien) (64), Faye (83), FOSS (130), Grundtvig (150), Heise (196), von Holten (225), Linde (275), Müller (295) (etterslekten til Peter Møller [1675-1749], forvalter på Boller) og Richter (fra Tønder) (på s. 335); så følger «Rettelser og Tilføjelser» på s. 347 og «Navneliste» på s. 348.



DANMARKS ADELS AARBOG:1930•••#NB 1: MEN DENNE HÉR BRUKTE STAMTAVLE GJELDER ALTSÅ IKKE FORSTANDEREN PÅ SORØ! Ja, som allerede nevnt i hovedteksten (og hér vil bli utdypet): Som det fremgår av litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Olrik 1927-1930, altså H. G. Olrik: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», så var aktuelle FORSTANDER: «12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645).[244] / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734[245]; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning[246] [& [247]] i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1 {se s. 25}]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund[248], Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, kjøpte i 1710 Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **»[249] {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER»[250]}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER» osv.! PS: I den her brukte, effektive referansen/lenken til den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I finnes det (fordi denne er såpass gammel, at den ble laget under påvirkning av feilaktige nettsider - om enn disse også var til STOR hjelp m.h.t. Giese- og Langemach-genealogi) den FEIL, at Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig)[251], prof., kurfstl. råd, står oppført som gift med «Kunigunde v. Erffa», skjønt hans virkelige hustru het Cunigunda Thoming og var en rentemesters datterdatter! Nemlig en datter av juristen Jacob Thomingius (1524 Schwerin-76 Leipzig), rådsherre og prokonsul i Leipzig, og Maria Finck (1535 Schneeberg-1609 Leipzig), datter av Sebastian Funck (Finck) (1502-71)[252], kurfyrstelig «Münzmeister auf dem Schneeberg», og Kunigunde Reibholz! Ellers skulle oversikten være fri for grove feil og kunne gi - nettopp en grei oversikt, om enn flere medlemmer av de BRØNSDORPH’ER kunne ha funnet sin rettmessige plass der også: først og fremst eieren av Estvadgaard, Anders PEDERSEN BRØNSDORFF.


DANMARKS ADELS AARBOG:1930•••#NB 2: Men hvor i Finn Holbeks FOSS-genealogi finnes Søster Svane[253]? Som vist her ovenfor i det 1. NB[254], anfører Finn Holbek i sin «Familygroup» dr. med. Niels CHRISTENSEN FOSS og Karen JACOBÆA som foreldre til 6 barn, hvorav sønnen Jens d.e. Foss (1629 Lund-87 Kbh.) står oppført som gift i 1670 med Anna Margretha Svane (1654-1737), datter av Hans Hansen Svane (Svaning) (1606 Horsen-68 Kbh.), «Præsident i Consistorio og Ærkebisp», og Marie Fuiren (1624 Kbh.-93 sst.) - og altså en søster av Fr. Svane ~ Anina Marg. Wibe, hvis mor var Margrethe Cathrine Reimers: se NB 3!! Og av Søster Svane (se GENi-nettsiden - ved en «Private User», javel, men en OPPDATERT NETTSIDE av «27. april 2022» - «Søster Svane»[255]: Denne Søster (Soester, Anne Søster) SVANE (ca. feb. 1658-ca. nov. 1730, begr. i Kbh. Skt. Nikolaj kirke) var gift 3 ganger, nemlig 1. gang med Gerhard Hermansen Schrøder (1645-77), kgl. råd, sekretær i danske kanselli, stempelpapirforvalter i Danmark og Norge, hvis mor var Eva Pedersdatter Motzfeldt; og 3. gang med Hans Olufsen Bagger (1646 Lund, Malmøhus-Kbh. 1693), 'biskop over Sjælland' (og også gift med Griffenfelds søster Margrethe Joachimsdatter Schumacher [1648-99], hvis mor var Maria Motzfeldt!) og 2. gang med kanselliråd Christian Albert (Albrecht) Walter (29. des. 1654 Tønning-1687 Kbh.) (mor: Dorothea Hecklauer!), som deltok med sin far Hans WALTER (1618 Schleswig-14. juli 1677 Lund), kommanderende general i hertugdømmene 1676 etc., i slaget ved Landskrona, og som var en bror av Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720), som ble gift 1. gang med Johann Peter Voogt, hvis datter, Cæcilia Voigt (1647 Rendsburg-96), ble gift med Christian Erasmus Selmer og Jacob de Bruin «af Sandholt»; og 2. gang med Johann Justus von Voogt (6. jan. 1621 Cha.-8. juni 1679 sst.), hvis datter, Anna Margrethe von Voogt (3. mai 1678-3. mai 1748), ble gift med Patroclus von Rømeling (ca. 25. januar 1662 Groningen, Nederlandene-31. okt. 1736 Cha.) (se norsk Wikipedia «Rømeling»[256]), dansk-norsk offiser og bl.a. far til Hans Henrik Rømeling (21. april 1707 Brugge, Vest-Flandern-28. nov. 1775 Kbh.), admiral og statsminister, som ble gift med Edel(e) Dorothea de (von) Scheel (1718-82), datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL og Benedikte Dorothea Gjordsdatter (Giords)! - Men Finn Holbek, adelsgenealogen med sitt «uavhengige», skjønt ytterst nære forhold til Danmarks Adels Aarbog, kjenner bare til én sønn av Søster Svanes 2. ekteskap med Ch. Albert Walter - og enda verre: Han kjenner tydeligvis til Ch. Albert WALTERS søsken Fr. Walter (1649 Tønning-1718) (~ Anne Christine Knuth [1678-1723]!) og Ida Wolther (+ 1717) (~ Christian v. Stöcken [1633-84], sønn av Henrich v. STÖCKEN og Abel Clausdatter Gude og også ~ Marg. Grave: se «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg», s. 25, hvor superintendenten Ch. v. STÖCKENS 2 hustruer vel er uteglemt i denne opprinnelig eldre stamrekke - se derfor også ROSKILDE-HISTORIE[257]), men Marie Elisabeth Walter (~ 2 offiserer v. Voogt!) kjenner han åpenbart IKKE; eller har han rett og slett utelatt? Se HOLBEK[258]! Mener han at Marie Elisabeth Walter (ca. 1620-1720)[259] ikke har eksistert? Uansett svaret: Feil og mangler synes å være et OFTE forekommende, skjemmende trekk ved Finn Holbeks genealogier - ikke minst når disse «grenser borti» Scheel-genealogi! - Utdypende RÖMELING-genealogi: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Adelheim:1935, det 5. NB! Men også straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER, det 1. NB (ja, se også det 6. NB sst. avslutningsvis)!!


DANMARKS ADELS AARBOG:1930•••#NB 3: Som omtalt i NB 2 hadde Søster Svane (~ 1673 Gerh. Schrøder; ~ 1680 Ch. Albrecht Walter; ~ 1692 Hans Bagger)[260] en søster, Anna Margretha Svane (~ 1679 Jens d.e. Foss [mor: Karen Jacobæa], og en bror, Fr. Svane, som var gift med Anina Marg. Wibe, hvis mor var Margrethe Cathrine Reimers! Søskenflokken SVANE[261] var større, men disse nevnte 3 søsken var gift, og deres foreldre var Hans Hansen Svane (Svaning) (1606 Horsens-68 Kbh.), 1655 superintendent over Sjællands stift, som i 1660 som presteskapets fører tok avgjørende del i den begivenhetsrike riksdagen i København og ble erkebisp etc., og (~ 1639) Marie Fuiren (1624 Kbh.-93 sst.), datter av Jørgen FUIREN (1581 Kbh.-1628 sst.)[262] og (~ 1613) Margrethe Fincke (1695-1614) (mor: Søster Ivers: se NB 4) og altså en søster av A) Didrik Fuiren (1621-56), som i 1655 ble gift med Anne Kirstine Henriksdatter Friis (+ okt. 1659), datter av borgermester H. F. i Kbh. og enke etter Cornelius Pedersen Lerche (1615 Nyborg-82), hvis datter, Søster Lerche (1658-1723), ble gift i 1677 med Eggert Christopher v. Knuth (1643 Leizen-97 Kbh.)[263], med hvem hun fikk 11 barn! Og av B) Søster (Sostrata) Fuiren (1628 Kbh.-48 sst.), som ble gift i 1647 med nettopp nevnte Cornelius PEDERSEN LERCHE til Nielstrup, Aasmarke og Bramslykke (1615-81)[264] (~ i 1665 med Sidsel Jacobsdatter Grubbe)! Han var en sønn av Peder Nielsen (1583 Voldby-1638 Nyborg)[265], borgermester i Nyborg, og Sidsel Knudsdatter (ca. 1565-90), enke etter (~ 1589) Mads Lerche (ca. 1560-1608), borgermester i Nyborg og selv enkemann etter Maren Jacobsdatter! Se helt på slutten av artikkelen Løwencron (Piper), selve stamtavlen, under DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL, som nemlig nedstammer fra (jfr. bl.a. litteraturlisten til denne Løwencron-art. under Halling:1905 og Jantzen:1901-03, men særlig: straks ETTER samme litteraturliste under «REFERANSER») Anton Bate og Sara Oberberg slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen Lerche[266] (!!) —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von Westen —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen Stær —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob Einsberg (Einsperg)[267] til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg ~ Thomas Schatt —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen Rørdam (mor: Vita Pedersdatter Bering) osv.! Vel; - ovennevnte Friedrich HANSEN SVANE til Svendstup (ca. feb. 1662 Kbh.-9. okt. 1730), hoffjunker, JEGERMESTER for kong Christian V, ble gift 1. gang med Anne Margrethe Wibe (23. jan. 1673 Breitenburg-19. mars 1721 Kbh.) og 2. gang med 1. hustrus søster, Anne Christine Michelsdatter Wibe (13. des. 1675 Osterhof, Itzehoe-1730 Glückstadt), begge døtre av visekansler Michael Wibe «Oldenburg» (23. des. 1627 Lund-1690 Kbh.)[268] og Margrethe Cathrine Reimer(s) (20. mars 1643 Krempe-83 Kbh.)!! Og visekanslerens foreldre var Mads JENSEN MIDDELFART (1579-1638), biskop i Lund, og Mette MICHELSDATTER WIBE (1600 Kbh.-62 sst.) (mor: Anne Surbech): se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Becker-Christensen:1988, det 1. NB (hvor omtale av de to fruer WIBES søster Wiebke Reimers [1645 Krempe-][269] [mor: Anna Hannemann fra Crempe!], som ble gift med Christian Ludwig Tilemann gen. Schenk, som også omtales i en ytterst interessant sammenheng - av evt. STOR FORKLARINGSVERDI - i selve Scheel-stamtavlen nesten på slutten, ja, faktisk under den aller siste oppføringen «Anna Maria Scheel (ca. 1666-1740)», det lange, 1. NB. (Hun ble gift i 1692 med Henrik Lauritsen Hjorth [1666-1716], 1692 sogneprest til Rønne og Knudsker menigheter på Bornholm[270], 1702 «Landsprovst» og mag. ved Kbh.-universitet.) Og under Larsen:1965, hovedteksten, hvor LANGEMAK- og WIBE/REIMERS-genealogi drøftes!!


DANMARKS ADELS AARBOG:1930•••#NB 4: Den i NB 3 omtalte Søster IVERS = Sostrata Jungesdatter Ivers (Ivaria) (1574 Oldenswort, Ejderstedt-1614 Kbh.)[271], som ble gift med prof., lege og matematiker Thomas Fincke[272] (mor: Anna Thomasdatter TorSmede: jfr. SCHELE i KIEL-genealogi), hvis datter, Drude Thomasdatter Fincke (1604 Kbh.-71), ble gift med Hans Rasmussen Brochmand (1594 Køge-1638 Kbh.), hvis datter, Bodil Hansdatter Brochmand (1624 Kbh.-70 Aalborg), ble gift med ingen andre, enn biskop Mathias Nielsen Foss (1637 Lund-1683 Aalborg Vor Frue sogn) (se s. 32 i Jørgen Wangel: «ACTA Nr. 14 • Jens Carl Christian Bertelsen og Emmy Cecilie Kall • Deres for- og efterslægt» Del VII. ULKEBØL 1998 og på nettet i SLÆGTSBIBLIOTEK[273]), sønn av Niels CHRISTENSEN FOSS (1588 Viborg-1645 Kbh) og Catharina Mathiasdatter Jacobæa (1605 Randers-1664 Lund) og mor til Drude Mathiasdatter Foss (1658-16. sept. 1684 Aalborg), som ble gift den 8. okt. 1679 med Peder Nielsen Benzon til Ågård, Aggersborggård og Korsørgård (29. sept. 1652 Aalborg, Fleskum-1701 Havnø hovedgård), som ble gift 2. gang den 9. aug. 1688 på Estvadgård med Margrethe Frantzdatter Rantzau (1664 Estvadgård, Estvad, Ringkøbing-1. juni 1699 Havnø hovedgård) (mor: Helle Jørgensdatter Urne!), hvis bror, Frantz v. Rantzau (1662 Estvadgård, Estvad, Ringkøbing-«July 1702»)[274] = dén Frantz Rantzau, som ble drept i duell i Mantua av Joachim Ernst Scheel! Se litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt), det 3. NB! BEMERK også s. 56 i ovennevnte «ACTA»: Anna Valentiner (+ 1657) (~ 1. gang med Andreas Jansen, kjøpmann i Flensburg) ble gift 2. gang med Peter Dannehl (Danneil) (begr. 15. feb. 1659 i Maria kirke), rådmann i Flb., hvis sønn, Andreas Danneil (Dannehl) (begr. Maria k. 1698), rdm. Flb., ble gift 1. gang med Catharina Romberg (begr. 1. nov. 1670), datter av Melchior ROMBERG (+ 1679), rådmann i Flb., og Margaretha Faust (!!); og gift 2. gang med Metta Hoë (begr. 14. sept. 1713), datter av rådmann i Flb. Harmen HOË (begr. 1689) og Margaretha von Oesede! Nå var jo Anna VALENTINER en datter av Valentin Paulsen (Holst) (+ 30. nov. 1593), rådmann i Flensburg 1564-93, og Elsabe Winbarg (Wynbarg, Winberg) (+ 1606) (NOTAT av 9. okt. 2024: Overlege Anders Hansen Schmidts interessante litteratur av 1986, nå fritt tilgjengelig på nettet, var - da nærværende NB ble skrevet - ennå ukjent for nettsideskribenten - men nylig ble den så oppdaget: se derfor - i henhold til nærværende NB - litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Schmidt:1986, det 1. NB!; - og merk forøvrig, at SCHMIDT, som kommer med mange INTERESSANTE og også NYE opplysninger i forhold til GETHER etc., dog ikke kjenner den snart følgende v. TZEVEN-genealogi, da han kun kaller Paul PAYSENS hustru - født v Tzeven! - for «Anna»), datter av borgermester Wilhelm Wyrnbach i Flensborg (1468-1531) og Christina Fink (1502-50); - men kanskje hadde de, borgermesteren og frue født Fink, TO DØTRE, som begge het Anna? På grunn av den høye barnedødelighet kunne dette skje, at man døpte to forskjellige barn med det samme navn: for slik å kunne «sikre» navnets beståelse om det verste skulle skje, at det éne døde tidlig. Og i hvert fall står oppført i Gethers tavle nr. 3 på nettside «138 av 151»[275] Anna Valentins (altså datter av nettopp Valentin Paulsen og Elsabe Wynbarch (Winberg etc.)) som gift i 1684 (sic: her menes nok 1584!) med Heinrich Hansen (+ 1595!), kjøpmann og deputert borger i Flensburg, sønn av Hans NISSEN på Haistrupgård og Marine Redlefsen! Dessuten hadde Anna (evt. de TO Anna’er) en bror, Wilhelm Valentiner (1588-1607), som ble gift den 27. jan. 1583 i Flb. med Elsabe (Elsche) Payens (1560 Westensee-2. nov. 1644 Flb.)[276], datter av Poul PAYSEN og Anna v. Tzeven, datter av Jürgen v. TZEVEN (1505 Hamburg-65 sst.) og (~ 1520 i Hbg.) Ilsabe v. Mehren (1505-50)!! Ilsabe v. MEHREN ble også mor til Gertrud v. Zeven, som ble gift med Adam Tratziger: se tysk Wikipedia «Adam Tratziger»[277]; se også DBL[278]! Se dessuten tysk Wikipedi «Hamburg-Wandsbeck»[279]!! (Se også her nedenfor i nærværende litteraturliste under Hansen:1978, hovedteksten!) Se SLÆGTSBIBLIOTEK Gunnar Brun Nissen og Harald Nissen: «Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland» (Trondheim 1978)[280] under «VIII. Slektens våpen» på s. 82ff: «Slektens våpen er i sølv en rød hjort fremspringende fra det første av tre grønne trær. På hjelmen en oppstigende rød hjort eller en hjort fremspringende fra der første av tre grønne trær. Etterkommere av Mads Lind Nissen har også ført i sølv en springende rød hjort (hind) lagt på tre grønne graner. På hjelmen en springende rød hjort (hind) lagt på tre grønne graner.» I litteraturlisten til Løwencron (Piper) under Friis:1891 (= Dr. Gabriel M. Friis: «Herredsfoged Nis • H e n r i k s e n • paa Haistrupgaard og hans Slægt»[281] av 1891) fremsettes det en arbeidshypotese om at Ernst Baltzarn (~ med Eva v. Weltzien av Sammit), hertugelig byvogt i Sønderborg, av heraldiske grunner kan ha vært av denne Nissen-slekt. Se denne arbeidshypotese drøftet nærmere under Hansen:1978!



  • °°°Graupenstein, Br. Wilhelm, d. Z. Logenmeister der Loge z. g. K.: «Geschichte der St. Johannis-Loge zur goldenen Kugel in Hamburg • Handschrift für Brüder.» (Hamburg 1870)[288]! Se FREIMAURER-WIKI «Zur goldenen Kugel»[289]; og se tysk Wikipedia «Friedrich Wilhelm Graupenstein»[290]. Han var også portrettmaler og litograf etc.


  • °°°Hansen, Charles M.: «Hjort og slange i Våbenet», i: Heraldisk Tidsskrift Nr. 37 • Marts 1978. Som nevnt i litteraturlisten ovenfor under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 4. NB avslutningsvis, er det i litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Friis:1891 blitt fremsatt en arbeidshypotese med bakgrunn i en viss heraldisk beskrivelse av et våpen på den i 1643 avdøde, hertugelige byvogt Ernst Baltzarns epitafium i Sønderborg kirke: om denne BALTZARN kunne ha vært et medlem av - eller på annet vis, kanskje gjennom sin ukjente mor, var tilknyttet Nissen-slekten!? Selve EPITAFIET er gjengitt på nettside «57 av 70» i DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG KIRKE[291] (se nærmere under den nettopp nevnte oppføring Friis:1891). Se også WIBERG-net «Sønderborg»[292]. (Noen interessante litteraturhenvisninger m.h.t. våpenfiguren HJORT kan finnes på s. 30 i Sven Ticho Achen og Ole Rostock: «Bibliografi over heraldisk litteratur i Danmark og om Danmark 1589-1969» [Dansk Historisk Fællesforening 1971][293]!) Forøvrig har Esbjørn Hiort skrevet en artikkel, «Hjortevåbenet i dansk-norske slægter», publisert i Heraldisk Tidsskrift 1968:oktober, s. 375-85, hvor særlig omtalen av slektene Hiort og Herslebs våpenføring vekker interesse. Som kjent - jfr. HERSLEB/HIORT/BRINCH-genealogi under omtale av de Scheels på Tidselholt og LERCHE/HENSKY/LEMMING—genealogi i Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen - var Sjællands biskop Peder Hersleb (1689-1757) gift med dr. Jespersen’s adoptivdatter og arving Bolette Hiort (1690-1767), datter av sognepresten til Steenstrup på Fyn Hans Gregersen HIORT (1664-1730)! Og som Esbjørn Hiort skriver på s. 376: «Som nævnt antog Hans Gregersen Hiort slægtsnavnet, men antagelig var det hans moders navn. Meget taler for, at hun var en datter af borgmester i Assens Laurids Clausen Hiort (d. 1662). borgmesteren førte imidlertid ikke noget våben med en springende hjort. … (men han underskrev sig Lauritz Hiort). Der er derfor næppe tvivl om, at Hans Gregersen ikke blot sntog navnet, men også anlagde våbenet.» Disse våpen synes derfor å kunne utelates av nærværende sammenheng av kronologiske grunner, men kan selvfølgelig gjemme på uavklarte hemmeligheter. I likhet med at Anna Maria Scheels ektemann fra 1692, Henrik Hjorth, sønn av Laurits HENRIKSEN HJORTH (1628/32-75) (mor: Cath. Henriksdatter [1582 Hamburg-1655] og 2. hustru [~ 1661] Karen Tisdorph [1632-1712] [~ 2. gang i 1677 med Mathias Nielsen Sass, hvis bror, Paul Sass, ble gift med Marg. Valentinsdatter Schmidt v. Eisenberg], som av Knud Gether sies å ha vært en slektning av ovennevnte dr. Jespersen! Dette slektskap KAN jo ha gått gjennom hans hustru født Scheel? Forøvrig hadde Henrik HJORTS far vært enkemann etter gift 1. gang i 1656) Maren Ludvigsdatter Tisdorph av Frue kirke i Odense (+ 1660)[294] (2. hustrus søster), som hadde vært «i huset» hos Ellen Marsvin, enken etter Henrik Hansen (+ 1658), sønn av biskop over Fyn Hans Mikkelsen (1577-1651) (og sktså Cath. Henriksdatter fra Hbg.) og gift 1. gang i 1650 med Anna Jensdatter Mule, hvis datter, Barbara MULE, ble gift med Albrecht (Albert Fochsen) Fock Witt[295]!! - S. 306: «En gren af slægten, der nedstammede fra Nis Henriksens ældste søn Hinrich Nissen (ca. 1518–1562) borgmester i Tønder, førte våbenet uden slangen (fig. 3). Dette våben førtes af David Heinrichs (1596–1648) borgmester i Lüneburg, søn af Nicolaus Heinrichs, som var flyttet til Lüneburg, og sønnesøn af Hinrich Nissen. David Heinrichs, hvis mandslinie uddøde med hans sønner, synes at have været anset som adelige. Han var gift med Anna Maria von Lüneburg, en uægte datter af hertug August af Braunschweig-Lüneburg (d. 1636)[296].» Hertugens mor var prinsesse Dorothea av Danmark (1546 Koldinghus-1617)[297], yngste søster av kong Frederik II (1534 Haderslevhus-88)!! Og s. 307: «I Arrild kirke finder vi Hajstrupgård-våbenet på en gravsten for Marine Hansdatter. Hun var søster til Nis Hansen og gift med Hans Outzen (1566–1609) fra Roost, herredsfoged i Nørre Rangstrup herred. Medens Hans Outzens våben, en okse, er for nedslidt til mere at kunne skelnes, er Marines ganske tydeligt. Det viser forparten av hjorten med slangen i munden (fig. 4).» Og denne Marine Hansdatters ektemann har vel kanskje vært en slektning (?) av borgermester i Haderslev 1578-92 (se HADERSLEVWIKI «Borgmestre i Haderslev»[298]; og se nærmere om denne mulighet i litteraturlisten her nedenfor under Langholz:1984; - og jevnfør også kjøpmann i Flensburg Lorenz Outzen [født i Haverslund ved Åbenrå], hvis datter, Ingeborg Outzen [+ i 1594] ble gift med Jacob HOYER [1540-1602], kansler i det tyske kanselli i Danmark: se HOYER/HAGGE-genealogi[299]!!) Jacob Outzen, som ble gift med Maren Bertramsdatter, hvis datter, altså borgermesterdatteren av Haderslev Cathrine Jacobsdatter Outzen, ble gift i 1630 med biskop Jens Dinesen Jersin (28. sept. 1587 eller 88 i landsbyen Jersie mellom Køge og Roskilde-25. okt. 1634)[300] i dennes 3. ekteskap; han hadde 1. gang blitt gift i 1621 med Anna Hansdatter Wolf (+ 1625) og 2. gang i 1626 med Margrethe «Fiuren» (Fuiren) (1612 Kbh.-1628), datter av Hans FIUREN og NN Vibe. I sine yngre dager hadde han vært tuktemester for Christian IV's utenomekteskapelige sønner, Christian Ulrik Gyldenløve (1611-40)[301] og Hans Ulrik Gyldenløve (1615-45)[302], som han 1624—25 oppholdt sig i Sorø sammen med (ja, i 1615 hadde han også vært utenlands med Mogens Krabbe!), hvorefter han i 1626 ble sogneprest ved Vor Frue Kirke i København (se WIBERG-net[303] prest # 14), før han endelig i 1629 ble biskop i Ribe. (Én av hans sønner, Jacob Jensen Jersin (1633-94)[304], ble i 1664 gift med bispedatteren Adelheid Borchardsen, og selv ble han også biskop, nemlig i Stavanger 1680-82, før han ble den første bispen over det nye «Christianssand Stift» i Norge.) - Se HOLBEK[305]; altså var ovennevnte Nis Hansen til Hajstrupgaard og Vraagaard (1556 Hajstrupgaard, Bylderup, Slogs, Tønder-1616 sst.) (som forøvrig ble gift i 1588 med Anna Eriksdatter Clementzen [5. mai 1570 Fahrenstedt i Schleswig-Holstein-]) en sønn av Hans NISSEN (1535-) og (~ 1555) Marine Petersdatter Redlefsen (ca. 1535 Tønder kjøbstad-) og altså en yngre bror av Henrich Hansen (etter 1555-etter 1590), barneflokkens storebror, som ble gift med Anna Valentinsdatter (Valentiner) (hvis bror, Wilhelm Valentiner [1588-1607], ble gift den 27. jan. 1583 i Flensburg med Elsabe Payens [1560 Westensee-2. nov. 1644 Flb.], datter av Poul PAYSEN og Anna v. Tzeven fra Hamburg [mor: Ilsabe v. Mehren {1505-50}] og far til Jürgen Valentiner [1599 Flb.-1673 sst.], som ble gift i 1626 med Brigitta Hoë [mor: Elsabe Lange!], hvis sønn, Jürgen Valentiner [1644 Flb.-1715 sst.][306], borgermester i Flb. og omkr. «1713 reichster Mann» i denne by, ble gift den 12. april 1675 i Flb. med Helena Faust [8. feb. 1654 Flb.-31. mars 1718]: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Thaulow:1925, hovedteksten!!), datter av Valentin PAULSEN (+ 1593), slekten VALENTINERS stamfar, og sønn av rådmann i Flensburg Paul Holst, som atter var en sønn av rådmann Hans HOLST, nevnt 1514, og Catharina Wynbarch, som var en datter av senator i Flensburg Hermann WYNBARCH, som er nevnt 1473 i Gildesbøkene. Og datteren Anna Henrichsdatter kalt Haistrupinn ble gift med Andreas Jansen (+ 26. juli 1632), hvis datter, Salome Jansen (9. okt. 1633-12. mai 1680), ble gift 1. gang den 29. aug. 1653 i Flensburg med Gottfred Schumacher (25. sept. 1624 Haderslev-9. aug. 1675 sst.)[307] (se også tavle i DBL «Schumacher»[308]) og 2. gang den 14. april 1677 med Arend Brun (+ 17. juni 1705). På dette sted kunne Holbek ha knyttet forbindelse til en slekt, som står oppført i Danmarks Adels Aarbog, «Scheel (Scheele)», en anledning han slett ikke benytter seg av, skjønt denne forbindelse - heldigvis - er godt dokumentert i litteraturen: se fx., ja, særlig A) Olav Christensen: «Patricierslægten Schumacher fra Haderslev»[309] i: Personalhistorisk Tidsskrift 1972, s. 47ff; og B) samme forfatter Olav Christensen: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt»[310], i: PT 1970, s. 27ff; og dessuten C) Alfred Larsen: «Familien Jantzen fra Drenderupgård»[311], 2. udgave (Kbh. 1960); og D) Knud Bierfreund og E. Juel Hansen: «Slægten Mølmark»[312], i: PT 1964; og E) F. E. Hundrup: «Stamtavle over Familien Bendtz med alle Descendenter» (Roeskilde 1854)[313], hvor det straks kan rettes opp en feil (eller anmodning, men ved ukritisk aksept: med uheldige implikasjoner, om enn selve antagelsen er svært NÆR de virkelige forhold) på s. 5 under «C. 4. Nicoline Martine Bendz, f. 29/11•1757 † 11/5• 1820.» ~ 2. gang «1819 Capitain v. Eyben. (R i m e l i g v i s • Carl Gottlieb v. Eyben, f. 1786, … † 2/7•1849 og efterlod Børn)» Skal være: Carl v. Eyben (1790-1863), 1819 ny avskjed som kapt. med till. til å gå i fremmed tj., sønn av Joachim Werner v. EYBEN (1746 Lübeck-1811), ob.ltn., og Sophie Marie Agnese v. W E T K E (!) av Senckenberg (1752-1826) og gift 3 ganger, nemlig i 1819 med Caroline Franzisca Albrecht (1795-1825); i 1826 med F. S. C. von Mengersen (1793-1750); og endelig i 1853 med sin brordatter Juliane Augusta Ottilie v. Eyben (1819-sinnssyk i Berlin…), datter av nettopp Carl Ludvig Heinrich Gottlieb v. EYBEN (1786-1849) og Lucie Oline Marie Larsen (1791-1838)!


HANSEN:1978•••#NB 1: Og ifølge førstnevnte oppføring A), altså Christensen:1972, s. 56f, hadde borgermester SCHUMACHER og Salome Jansen[314] 8 barn, hvorav det yngste, Wilhelm Heinrich Schumacher (1669 Haderslev-Stepping 1724), sogneprest i Stepping og Frørup 1692[315], prost over Tyrstrup herreds prosti 1696, ble gift den 15. nov. 1692 med Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-Hjerndrup 29. april 1749), datter av tingskriver i Haderslev herred Nis Petersen Mann og hustru Thale NN og gift 2. gang i 1687 med sogneprest i Stepping og Frørup Claus Lorenzen (1636-91). To barn. Nemlig (s. 60:) Claus Schumacher (1693-1738 Stepping), 1725 sogneprest i Stepping og Frørup, som ble gift i Stepping i 1727 med Christine Marie Hoyer (Hellevad 1695-Stepping 1736), datter av sogneprest i Hellevad og Egvad Peter HOYER (1664-1728). Og Gottfried Schumacher (Stepping 1695-Vejstrup 20. feb. 1745), adjungert herredsfogden den 11. des. 1626, herredsfogd i Tyrstrup herred 1727, som ble gift Vejstrup 19. mai 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703 Grønninghoved-Vejstrup 1750), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1727) og Cathrine Magdalene «Schell» (Scheel), datter av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobe:1925, det avsluttende PS om bl.a. slekten (v.) Fock i Lübeck, Woldborg Truelsdatter av (frigården) HJERNDRUPGÅRD og presten Johannes Nicolaisen Brandt (1615-78), som var utenlands med den unge Axel Henningsen Walkendorff til Tidselholt; og se norsk Wikipedia «Scheel»[316], selve stamtavlens avslutning; og se Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Denne fru Schumacher født «Schell» er altså identisk med Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669-1725), som 15 år gammel i 1684 ble kammerjomfru hos den 20-årige grevinne v. Reventlow født v. Hahn (i 1693 mor til den senere dronning Anna Sophie), noe hun var til 1696. Gift den 11. des. 1696 i Kbh. med etterfølgende bryllupsfeiring i huset til storkansler Reventlow med Christian Rosbach (1672-1726), samme år utnevnt til herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av Tobias Rosbach (1664-1728), postmester i Rendsburg og overkrigskommissær i det danske hjelpekors i keiserlig tjeneste 1707-10, hvis datter med Lucie Elis. Rebiger, Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde), ble gift med Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), sønn av Gysbert WIGAND MICHELBECKER[317]!! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Buek:1840/57, det 3. NB! Og sst. under Heuser:2021, det 3. NB, og Larsen:1965, hovedteksten!! Og endelig kan siteres - eller snarere gjengis, nemlig en revidert tekst tilpasset nærværende oppføring - fra sst. - altså litteraturlisten til Scheel-artikkelen - under Preuschhof:1998/Neuauflage 2016[318]: «Dessuten ble» (heretter sløyfes anførselstegn) ovennevnte søstre de Bährs søster Agathe de BÄHR gift med Hermann von Langenberg, hvis DATTERDATTER Christina Margrethe CLAUSEN (1686 Husum-1746 Sønderskov, Folding sogn) ble gift med Hans Nielsen Bachmann til Sønderskov (1674-1745), som siden ble gift med NN – og med Anna Elisabeth Jantzen, som hadde 3 brødre ~ 3 søstre Rosbach, hvis mor var en Scheel: se atter samme litteraturliste - nemlig til artikkelen «Christian Kruse» i «Maktens Genealogi»[319] under Decken:1865, det 11. NB! Se også NB 11B i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[320]. - Og i 1648 ble Johannes SCHLICK gift 2. gang med ingen andre, enn Agnes Elisabeth Bull(e) (1630 Minden-70), som ble mor til 12 barn og var en datter av Rudolf BULL(E) (etter 1580 Minden-1663), senator i Minden (og Anne Rethmeier [ca. 1600-67]), som var en sønn av Rudolf Bull(e) (ca. 1543-etter 1610), rådsherre i Minden (# 1796) og (~ 1576) Margarethe Cothmann (ca. 1553-før 1636), datter av Johann (Hans) COTHMANN (ca. 1526 Lemgo-) (mor: Hildegunde Gevekot [+ 1536], datter av borgermester i Minden Conrad GEVEKOT [+ 1518]), grunnlegger av den mindenske gren av slekten Cothmann, patrisier og kammerherre i Minden, og (~ 1549 i Minden) Catrina v. Bücken (ca. 1530-) (# 3595), datter av Jobst v. BÜCKEN (ca. 1495-ca. 1520 Minden og (~ ca. 1520 i Minden) Anna v. Letel(e)n (ca. 1500-) fra Minden (av gammel patrisierslekt)! Videre var Johann COTHMANNS foreldre Gottschalk Cothmann (ca.1495 Lemgo-1529 sst.), rådsherre i Lemgo, og (~ 1525) Ilse (Ilsabe) Derendal (Derenthal), som ble gift i 1532 med dr. jur. Ernst Wippermann[321]! (Osv. - se dér - altså under ovennevnte oppføring Preuschhof:1998/Neuauflage 2016[322] i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), hvor mere mindensk genealogi finnes!)


HANSEN:1978•••#NB 2: Fra «Slægten Mølmark», s. 30: «Skoleholder JOHAN PEDERSEN HARTVIG’S BØRN med ANNE SOPHIA CHRISTIANSDATTER MØLMARK (se Nr. 12): / 16.a. CHRISTIAN IBSEN [!] MØLMARK, f. ca. 1708, var 1729 Foged og Fuldmægtig paa Lykkesholm, Gislev Sogn, 1732 Fuldmægtig og Ridefoged paa Nakkebølle, var 1736 Forvalter ved Baroniet Scheelenborg, 13. Juli s.A. exam. jur., 17. Aug. s.A. adj.og succ. Herredsfoged i Sallinge Herred, 7. Juni 1737 tillige Byfoged i Faaborg, 11.Okt.1748 adj. Borgmester smst., dog uden Titel af Viceborgmester eller anden Belønning, 5. April 1749 Vice¬borgmester, 24. April 1761 virkelig Kancelliraad, † 12. Febr. 1782 i Faaborg, begr. 22. s.M. i Kirken; g. 1. Marts 1737 (i Huset) smst. m. MARGRETHE MAGDALENE HØEG, f. ca. 1711, † 14. Dec. 1776 i Faaborg, begr. 23. s.M. i Kirken (D. af Fæster af Holmelund, Gislev Sogn, Niels Høeg, † „meget hastelig" 18. Maj 1733 smst. (se G. L. Wad: Fra Fyens Fortid, IV. Bd., S. 207), og Anna Dorothea Scheel [søster av Hans Heinrich v. Scheel, som eide Holmelund!], f. 28. Juli 1672 i Kolding, dbt. 31. s.M., † 26. Juli 1748 i Faaborg, begr. 29. s.M. i Kirken). Børn: Fjerde Slægtled I, Nr.19-29.» (Bierfreund, K., & Juel Hansen, E. (1964). Slægten Mølmark. Personalhistorisk Tidsskrift, 84(14_6_0102), 27–49. Hentet fra https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79526 - s. 30!) Og Margrethe Magdalene HØEG ble mor til 10 barn, hvorav A) Magdalena Sophia Mølmark (1741 Faaborg-1812 Borre, Aal sogn), ble gift i 1775 i Faaborg med sogneprest til Aal[323] Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal), sønn av sogneprest til Svanninge[324] Frederik CHRISTIANSEN HOLM (1696 Vigerslev-1742 Svanninge) og (~ 1721 i Vigerslev) Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg (ca. 1694 Hunseby-1772 Svanninge)[325] (hvis yngre søster, Eleonore Margrethe Nielsdatter Friborg [1699 Hunseby prestegård, Musse, Maribo-], ble gift den 25. sept. 1726 med Johan Ernstsen BOLDICH [1685-1733], prest i Hunseby, sønn av Ernst Christian JOHANSEN BOLDICH [1647 Sønderborg-1706], 1688 sogneprest til St. Mariæ Kirke i Helsingør og slottsprest på Kronborg, og generalsuperintendantdatteren av Holsten, Anne Sophie Justdatter Stemann [1657 Helsingør-89]: se artikkelen Løwencron (Piper) under «I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744», det 3. NB - i lys av de to foregående NB’er!) og enkemann etter (~ i 1764) Anna Nielsdatter Eilskov (1742 Aal-74 sst.)[326]! (Fortsettes!) B) Abel Pernille Mølmark (1742-88), som ble gift i 1769 i Faaborg med birkedommer og skriver i Avernakø birk Tobias Jantzen 1782-92 til Ørumgaard (1737 Nyborg-1804 Faaborg), sønn av postmester og gjestgiver, rådmann Abraham JANTZEN (1697 på Drenderupgaard i Ødis sogn-1759 i Nyborg) og (~ 1717) Anna Susanne Rosbach (1701-53), datter av Christian ROSBACH (1672-1726), herredsfogd i Nørre-Tyrstrup, og (~ 1646) Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), datter av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten (Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og også mor til Sofia Amalia og Maria Catharina Rosbach, som ble gift med Adam og Christian Jantzen, hvis yngste bror var nettopp Abraham Jantzen, slik at 3 brødre Jantzen ble gift med 3 søstre Rosbach, som alle var Cathrine Magdalene SCHEELS døtre!


HANSEN:1978•••#NB 3: Dette NB er viet en kortfattet omtale av Bachmann- og v. Stöcken-genealogi! Men m.h.t. førstnevnte genealogi: kan det straks vises til dansk Wikipedia «Hans Bachmann (godsejer)»[327] óg til GENi-nettsiden «Hans Bachmann til Sønderskov»[328]- og dessuten til litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» på nettsiden «Maktens Genealogi»[329] under Decken:1865, det 11. NB, altså mere presist til Wilhelm von der Decken: «Die Familie von der Decken: in ihren verschiedenen Verhältnissen dargestellt» (Hannover 1865): se hele boken gjengitt på DIGITAL-DÜSSELDORF[330]. Se også tysk Wikipedia «Stammliste der Familie von der Decken»[331], skjønt det viktigste hér er nevnte NB 18 med sin utdypende BACHMANN-genealogi! Og videre: Se atter C) Alfred Larsen: «Familien Jantzen fra Drenderupgård»[332], 2. udgave (Kbh. 1960), denne gang på s. 15 under Adam JANTZEN og Maria Catharina Rosbachs datter, Maria Magdalena Jantzen (1721 Husum-67 Svendborg). Hun ble gift den 10. juli 1749 i Svendborg (Frue) med Jens Lorenz von Støcken (1722 Aalborg-89 Svendborg), sønn av senere gårdeier på Fyn David v. STØCKEN og Helvig Hansdatter, som høyst sannsynlig må være identisk med denne Helvig Hansdatter Guldberg[333], som ble gift 1. gang den 1. mai 1710 i barnløst ekteskap med Johan Sørensen Tuxen (ca. 1674-1711), sogneprest i Ramme (se WIBERG-net «Dybe-Ramme»[334]; og 2. gang den 6. okt. 1719 i Hvirring med nettopp David von Støcken født i Rendsborg, prokurator, veier, måler og bedemann i Frederica og enkemann etter Johanne Marie Flemann (ca. 1664-1716)! Og denne Helvig HANSDATTER GULDBERG var en datter av Hans Hansen Guldberg (30. sept. 1662 Guldbjerg-mars 1707, 44 år gammel) (og Margrethe Dorothea NN, som ble etterfulgt i ekteskapet av Dorthe Pedersdatter Bie), som var en sønn av Hans Olufsen Fangel (ca. 1626-23. des. 1672 Guldbjerg), sogneprest i Guldbjerg-Nørre Sandager, og Hedvig Hansdatter Guldberg (ca. 1638-29. feb. 1672), og altså en bror av Maren Hansdatter Guldberg (1664-1739), som ble gift i 1687 med Hans Eliasen Svane (+ 1702/03), som nedstammet agnatisk fra adelsslekten Lange med 3 roser i våpenet[335], og som var en sønn av Elias Hansen Svane[336], rådmann og kjøpmann i Kalundborg! Se for utdypende genealogi den oversiktlige tavle i DBL «Svane»[337]!! Se dernest dansk Wikipedia «Hans Svane»[338]!! (Fortsettes - med Scheel/v. Støcken-gen.) Se LENGNICK «v. Støcken»[339] på nettside «339 av 382» (David v. Støckens familie: se nettside 368); se også «En genfunden Gren af Familien v. Stöcken»[340]!


  • °°°Ilsøe, Harald: «555 danske Selvbiografier og Erindringer • En kronologisk fører med referater til trykte selvbiografier forfattet af personer født før 1790» (Kbh. 1987)[341]! Se dansk Wikipedia «Harald Ilsøe»[342].



  • °°°Langholz, Carl: «Slægten Outzen / Rostgaard fra Roost gennem 400 år»[343], i: Personalhistorisk Tidsskrift 1984:2, s. 109ff!


  • °°°Langholz, Carl: «Anetavler for berømte danskere • 1. samling: Digtere og forfattere» (Forfatteren og Dansj Historisk Håndbogsforlag ApS 1989)[344]



  • °°°Rockstroh, Knud Christian: «Et dansk Korps’ Historie 1701-09» (1895)[348], særlig s. 26 og 52. Den fulle tittel lyder: «Et Dansk Korps Historie 1701-09: I Italien 1701-03, i Ungarn 1704-09». Gyldendal, 1895 - 216 sider / «Dansk hjælpekorps i udenlandsk tjeneste. Indhold: Kompagniernes og bataljonernes sammensætning, bevæbning og påklædning, forhold under march, rekruttering og nationalitet ved korpset. Troppekorpset i Sachsen 1701, underhandling med Østrig, marchen til Italien; Vinteren 1701-1702 foran Mantua; Felttoget 1702-1704; Korpset i Øvre-Phalz november 1704 - juni 1705; Toget til Siebenbürgen 1705; Vinterkvarter i Siebenbürgen 1705-1706; Sommerfelttoget i Ungarn 1706; Korpset i vinterkvarter 1707-1708; Felttoget i Ungarn 1708; Korpset i vinterkvarter 1708-1709. Forhandlinger om hjemmarch til Danmark. Korpsets hjemmarch.» - Danmarks Adels Aarbog 1930 II, s. 61, lar - ukorrekt! - duellen finne sted i Maastricht[349]: «Frantz, f. o. 1662; tjente 1685–86 Venetianerne, Kornet i 1. sjæll. Rytterreg., 1699 Kapt. ved Prins Georgs Reg., 1700 Maj. v. Rodsteens Drag., dræbt Juli 1702 ved Beleiringen af Maastricht af Overkvartermester J. E. Scheel.» Men den bevislige TILKNYTNING TIL CHRISTIAN GYLDENLØVE I MANTUA burde - naturligvis! - avgjøre stedfestelsen til fordel for militærhistoriker Rockstrohs syn på saken: Duellen foregikk i Mantua! Ja, det synes som om Joachim Ernst S. hadde vært i duell med en annen Frantz Rantzau også, på samme sted, i Mantua[350], allerede i juni? (Dette kan være forklaringen på stedsforvirringen! Men se nærmere om denne duellen - ja, begge duellene - i Rosenkrantz (utdypende artikkel) - selve stamtavlen - under «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-1756)» [~ i 1732 på Spøttrup[351] (som familien Kohlblatt fra Kiel eide 1665-1702!) med Mads Lasson[352] til Bjørnholm osv.]; og se sst., men i litteraturlisten, under DanmarksAdelsAarbog:1930! Og se dessuten sst. under Thaulow:1925! Og se endelig sst. - eller egentlig: helt avslutningsvis i litteraturlisten, ja, etter denne - under «REFERANSER»!) Forøvrig er opplysningen av 1930 i DAA (naturligvis!) ikke kildebelagt. - Men militærhistorikeren Rockstroh forholder seg til KILDER - bl.a. til et brev fra Christian GYLDENLØVE om duellen! Allerede dette: at Danmarks Adels Aarbog IKKE bruker en av Christian Gyldenløve skrevet KILDE, men merkelig nok unnlater å gjøre dette, er er sterkt indisium på, at samme årbok søker å skjule - fx. at Hans Jacob v. Scheel til Frogners farbror var et medlem av Christian Gyldenløves STAB i 1702! Og Finn Holbek, som i mail-utveksling med Axel Scheel hevder å være uavhengig av Danmarks Adels Aarbog, og som av samme Scheel er blitt tilsendt de KORREKTE opplysninger om duellen i Mantua mellom J. E. Scheel og F. Rantzau, klarer på TROSS AV DISSE DATA (i overensstemmelse med de i nærværende artikkel angitte opplysninger) å presentere sin manglende forståelse OGSÅ AV DE KORRIGERENDE OPPLYSNINGER på denne nettsiden HOLBEK[353], hvor han endatil viser til en slags «kilde» for sine NYE FEILOPPLYSNINGER - nemlig en ikke-eksisterende person ved navn «Sheel» (og dermed også, naturligvis, til en ikke-eksisterende nettside, som - om han hadde vist til en korrekt kilde - kunne ha hjulpet leseren til å få et eget syn på saken). Forøvrig kom jo byfogd i Oslo Jørgen SCHEELS artikkel om duellanten ut i 1963, endog publisert i det danske Personalhistorisk Tidsskrift, så KORREKTE opplysninger har vært tilgjengelige for redelige forskere i temmelig lang tid nå! Desto merkeligere er det, at Danmarks Adels Aarbog ennå ikke har korrigert sin Rantzau-tavle av 1930; og at Finn Holbek tydeligvis ikke VIL skrive korrekt om aktuelle duell (og da altså ikke om den konstruerte duellen, som han selv har funnet på - endog under dekke av å ha fått tilsendt denne avsindige feilinformasjonen - av en like oppdiktet Sheel). - Allerede på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed»[354] har A. Scheel skrevet om denne uendelige Rantzau-historien så tettpakket av bevislig feilaktige og forvirrende og/eller grovt vill-ledende påstander fra dansk side helt fra 1930 og frem til idag i den innledende genealogien «Bureneus», i selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann), så se gjerne dér, hvor det kommes inn på mere nøyaktige datoer for diverse sendte/mottatte e-poster og også dén korreksjonen, vedrørende ISSENDORFF/von der WISCH/KRAG—genealogi, som Finn Holbek etter en rimelig kort tid rettet seg etter!! Så han er istand til å motta kritikk. Og han er også, dessverre, istand til å motsette seg kritikk så lenge og så uansvarlig, at resultatet blir som på denne omtalte, flaue nettsiden hans: «Blev ikke dræbt i Maastricht af Joachim Ernst Scheel, men i Mantua af dennes bror Hans Heinrich. [2]» Ja, dette av Holbek selv konstruerte vrøvl blir så etterfulgt av denne avsindige - fantasifulle (nøye planlagte/utstuderte?) og atter selvkomponerte - note 2: «[S8] Webmasters Noter, @ Axel Sheel (28. sep. 2019).»[355]! (Sic! Holbeks nettside er besøkt, denne gang så sent som den 7. feb. 2024.) Vel, avslutningvis kan det om denne bedrøvelige sak vises til litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) - eller mere presist: straks ETTER denne - under «REFERANSER», hovedteksten.


  • °°°Scheel, Jørgen: «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 14. rekke, bd. V (1963), s. 74-78 (se lenke til denne art. nedenfor). Danmarks Adels Aarbog 1930, stamtavlen «Rantzau», s. 7-176. - I tilknytning til de medlemmer av slekten Rantzau, som begge het Frantz (dansk: Frands), og som begge duellerte i Mantua og døde der, er det også utvetydig, at dén Rantzau, som Joachim Ernst SCHEEL var i duell med i juli 1702, var av den breide’ske linje til Estvadgaard: Kaptein H.W. Harbou er ikke i tvil i sin tolkning av militærhistoriker Rockstrohs opplysninger: I sin artikkel «Hannibal Poulsen Rigsgreve von und zu Løwenschild. En regimentshverver fra Slutningen af det 17de Aarhundrede»[356], i Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, bind V (1896), s. 97-135, skriver han i note 4 på s. 124: «Joh. Rantzau [født i 1650 og død 1708 i Brüssel; dansk gen.ltn. av kavaleriet, hvis mor var Lisbet ROSENKRANTZ til Bramslykke] søger 26/3 [8?] 1687 (Indkomne Sager) Pas til Ungarn for sine (Halv-) Brødre [!] Frands og Frederik Christian R., ‘der før havde været i venetiansk Tjeneste’. Frands R. havde været Kornet ved 1. sjæl. Rytt. Rgt. Han blev 1699 Kapt. v. Pr. Georgs Regt., 1700 Major v. Rodsteens Drag. Regt. dræpt i Juli 1702 under Belejringen af Mantua [!!] i en Duel med Overkvartermester J. E. Scheel, (Rockstroh, Et dansk Korps’ Hist., 52 f.). Frederik Chr R. blev 1687 Prmltnt. v. 2. Sjæl. Rytt. Regt., 1689 Ritmester v. 1. sjæl., til 1690. 1692 v. 5. jydske, 1694 Major v. 2. jydske, 1696 Oberstltnt.» - Sistnevnte bror, Fr. Ch. v. RANTZAU[357], hvis mor altså var Helle Urne, og som 1698-1710 skrev seg til Estvadgaard, ble i 1694 gift i Odder kirke med Øllegaard Rodsteen til Rodsteenseje. Og Helle URNES datter, Helvig Barbara v. Rantzau (1662 Bratskov-1715)[358], ble gift med oberst Rudolf (Rudolph) Günther v. Grabau (GRABOW) (20. juli 1663 Mecklenburg-14. des. 1716), som 2. gang ble gift i 1716 med Benedicte Øllegaard v. Rantzau (1673-1757) (gift i 1704 med Carl Frederik v. Rathlau til Rathlausdal [+ 1707]). Med Helvig Barbara v. RANTZAU ble oberst v. Grabow far til Marsille v. Grabow, Christian Albert v. Massows hustru, og generalmajor og kommandant på Akershus, Fran(t)z Christoph(er) v. Grabow (1696-1770), som sammen med oberst v. Giese den 13. mai 1763 sto fadder for Hans Jacob Scheel og C.C. v. Brüggemanns yngste sønn, Anthon Wilhelm Scheel: Se nærmere om disse personer i Axel Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»[359], hvor det bl.a. kommer fram, at den nylig ruinerte Scheel, som hadde måttet selge Frogner til Friderich Clauson[360] (!) den 5. april 1760 for 11000 riksdaler, nå kanskje bodde på Akershus, hvor kommandanten, Frantz Christopher v. Grabow (se Frans Grabow), også var direktør for Kvesthuskassen, og endatil hadde fått tillatelse i 1736 til å gifte seg (i 1737) med sin kusine Helle Margrethe Rantzau (1706-71); hun var en brordatter og han en søstersønn av den nettopp omtalte Frantz (Frands) RANTZAU, som ble drept i duell av Hans Jacob SCHEELS farbror, Joachim Ernst Scheel. •••TILLEGG 1: Ovennevnte Helle URNE var også mor til Elisabeth Sophie v. Rantzau til Tandrup (1663-1726)[361] (~ 2. gang i 1711 med Hans Eyffler [+ 1724] [se RIBEWIKI «Lundenæs og Bøvling Amter»[362] under året «1723»; og se dessuten litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960, både selve hovedteksten og det 3. NB])! Hun var en HELSØSTER av Frantz v. Rantzau (1662 Estvadgaard, Estvad, Ringkøbing-juli 1702 Mantua), som ble drept i duell av Joachim Ernst SCHEEL! Og han, Hans EYFFLER (EIFLER etc.), 1720 eier av både Koustrup, Tanderup og Fadersbøl, brigadier og amtmann over Lundesnæs og Bøvling amter, hadde etterfulgt Elisabeth Sofia v. RANTZAUS 1. ektemann, oberst Casimir Erasmus (Erasmus Casimir) v. Bassen til Tandrup og Kovstrup (ca. 1667-16. april 1696 Nygaard, Øster Starup, Brusk, Vejle)[363] i ekteskapet (hvilken GODE GENi-nettside erstatter denne nå fjernede ref./lenke BRINDT.DK[364])! Og hán var en sønn av Carsten v. BASSEN (ca. 1590-) og Boels Rutill(i)a Sinklar (Sincklar, Sinclair)[365], datter av Michael DAVIDSSON SINCLAIR (ca. 1585-1611 Kalmar) (mor: Rutilia Patricksdatter Mowat) og Anne Måneskiöld (1595-)! Hun var en datter av Jörgen KNUDSEN MÅNESKIÖLD (+ 1595) og Bodil Myre), hvis bror, Peder Knudsen (Knutsson) Måneskiöld til Olsnäs og Åkervik (1529 Arlösa, Enslöv, Halland-før 30. okt. 1607 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän)[366], hoffjunker, fogd, lagmann, ble gift 1. gang med Bodil Lauritsdatter Green av Sundsby (ca. 1544-ca. 90) og 2. gang med Birgitte Romellsdatter Bruhn (Brun) (1557-1622): se norsk Wikipedia «Oluf Pedersen Maaneskiold»[367]! Og hvis SØSTER var Sigrid Knudsdatter Måneskiöld (etter ca. 1521 Arlösa, Enslöv, Halland-), som ble gift med Peder Herlogson Kalips (Hudfat) (1494 Torsnes i Østfold-1564 Sarpsborg), lagmann i Oslo og enkemann etter Gyrid Olavsdatter Holter (1484 Holter gård, Nes, Akershus-1544), hvis sønn var den senere Norges rikes kansler 1565-67, Oluf Pedersen Kalips (ca. 1520-92 Tose setegård, Torsnes), som ble gift 2 ganger: se nedenfor! Se dessuten Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under Hans Heinrich de Scheel (1668-1738) (duellanten Joachim Ernst SCHEELS storebror), hvor omtale av den senere generalløytnants svigermor, Elisabeth Samuelsdatter Trane av Nes på Romerike (1650-1713)[368], hvis farmor, Eline Svensdatter, var en datter av Svein/Svend Nilsson (ca. 1540-83) og Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641)[369], som var en halvsøster av Oluf Pedersen Kalips[370], Norges rikes kansler 1565-68, og altså en datter av lagmannen Peder Herlogson KALIPS (HUDFAT) (1494 Torsnes, Østfold-1564 Sarpsborg) og 2. hustru Sigrid Knudsdatter Måneskiöld[371]! Men se også litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 12. og 13. NB! Og som innledningsvis bemerket - ja, •••TILLEGG 2: - så følger her lenken til Jørgen Scheels artikkel «Duellanten Joachim Ernst Scheel»[372] i Personalhistorisk Tidsskrift, Årg. 83, 1963, 14. Række, 5. Bind, 3.-4. Hefte, s. 74-78 (som også spesifisert i PT «Duellanten oberst Joachim Ernst Scheel»[373]). Og - som allerede nevnt - bemerk også de følgende nyttige lenker, som er samlet hér i «Bruker:Axel Scheel»[374].


  • °°°Seeberg-Elverfeldt, Roland(t): (hovedforfatter): «Familie und Vorfahren des Kanzlers Dietrich von Reinking (1590-1664)»[375], i: Ostdeutsche Familienkunde, Bd. 8, 26.-27. Jahrg. (1978-1979) - Jahrg. 27 Hft. 2 April-Jun. 1979, S. 289-296: geneal. Tafel. Se kanslerens biografi i DEUTSCHE BIOGRAPHIE[376]! Se dessuten, ja, kanskje særlig, tysk Wikipedia «Dietrich Reinkingk»[377]! Hans to hustruer, Katharine Pistorius (1596-1661) og Dorothea Vieth født Schele fra Meldorf: se flere steder, men gjerne denne gang i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det lange 4. NB!; og se i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det lange 4. NB!! Om forfatteren: se tysk Wikipedia «Roland_Seeberg-Elverfeldt»[378]. Merk at denne Roland SEEBERG-ELVERFELD også utga «Genealogie der Grafen von der Wenge genannt Lambsdorff (Freiherren von der Wenge Grafen von Lambsdorff, Grafen Lamsdorf-Galagan)» (Neustadt an der Aisch 1986)! Og ovennevnte Dietrich (Theodorus) von (keiserlig Pfalzgraf 1627, adlet 1656) Reinking(k) (1590 Windau-1664 Glückstadt), var en sønn av Otto REINKING, fyrstelig rentemester i Münster (som av konfesjonelle grunner hadde flyttet til Osnabrück, hvor han døde som rådsherre i 1576) og Hedewig v. Lambsdorf (+ 1603) (se tysk Wikipedia «Lambsdorff»[379]), som var en datter av Dietrich v. LAMBSDORF (mor: [Hedwig] von Korff, datter av Nikolaus (Nicolaus II) v. KORFF (også kalt «Klaus Korff») auf Prekuln, Trecken, Asswicken, Dahnieh, Haurennen etc. (ca. 1500 Preekuln, Kurland-1551 Reval, Estland)[380] [~ 1° Elisabeth v. Buttlar[381], datter av Magnus v. BUTTLAR til Samiten og Strasden og Dorothea v. Tiesenhausen[382]] og 2. hustru Brigitte von Roenne[383], datter av Johann von RÖNNE [v. ROENNE] og Brigitte von Buttlar [1500-]), arveherre til Thalsen (Kurland) og 1550 omtalt som Komtur til Goldingen[384] (Seeberg-Elverfeldt:1986, s. 124f)! Se «Korff (Adelsgeschlecht)»[385]. Sammenhold forøvrig # 16 i denne høist interessante STAMTAVLE «von Rönne/Chronik/Lord at Altendorf»[386] med denne nå tydeligvis foreldede danske STAMTAVLE ved H. J. Huitfeldt (hva gjelder det første ledd) på s. 361 i S. Jørgensens artikkel «Om den yngre Adelsslægt Rønnow (): Rønne)»[387] i Personalhistorisk Tidsskrift (presisering kommer), s. 360-62! (Fortsettes.)



  • °°°Strøm, G.: «Efterretninger om Præster siden Reformationen i Rynkeby-Revninge, Dalby-Stubberup, Mesinge og Viby»[389], i: Samlinger til Fyens Historie og Topographie, 6. Bind (Odense 1873) M.h.t. den i avslutningen av ovennevnte oppføring Bagge:1961, det 3. NB, kan det vises til s. 12 om Kai Hjort: Prost i Bjerge herred etter hr. Poul Bagger i Kjølstrup, hvis embede han bekledte fra 1692 til sin død, Cornelius Olufsen Lip (1629 Odense-1701) (se WIBERG-net «Rynkeby og Revninge»[390]), som hadde mange barn, til dels ukjente, men sønnen Oluf Cornelisen, «som allerede 1690 boede paa Gaarden Hjorteberg og nok tillige en Tid var Birkedommer paa Ulriksholm [vites det mere om]. Han blev gift med • S i d s e l • T h o m a s d a t t e r • K ø b k e • og havde adskillige Børn, som antog navnet Hjorteberg». Og denne Oluf CORNELISENS yngre søster var «A n n a, som blev gift med • K a i • H j o r t, Halvbroder til Provst • C l a u s • V e d e l • i Munkebo (see V, S. 368). Denne Kai Hjort var en Tid Forpagter og Birkedommer paa Ulriksholm og boede senere i Kjerteminde, hvor han blev begraven d. 12. October 1730; hans Hustru blev begraven sammesteds d. 21. September 1727. De havde adskillige Børn, hvoriblandt • G o d s k e • K a i s e n • H j o r t • (fød 1750 i Kjerteminde og begraven i de Fattiges Jord)» osv. For å sette dette korte sitat - og også det neste, lange sitatet - inn i et megetsigende perspektiv, kan det vises til A) den genealogiske oversikt ROSENBERG I:[391]; og til B) litteraturlisten til Krag (utdypende artikkel) under Laurberg:1927/60; og til C) litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, hovedteksten, hvor bl.a. Kirstine Funchs 2. ektemann Rudolf Boldewin omtales. Hán hadde i et 1. ekteskap med NN blitt far til Simon Boldewin (o. 1620-etter 1712), som i 1693 ble gift med Ida Syv (1666-1754), datter av presten Peder Pedersen Syv til Hellested (+ 18. feb. 1702) (se WIBERG-net «Hellested»[392] under prest # 9) og ansatt fra 1702-20 hos en viss særdeles innflytelsesrik enke - nemlig etter Christian Gyldenløve: Dorothea Krag - som dennes husholderske i nesten 2 årtier på Gisselfeldt, før hun i 1723 ble gift med Jens Mortensen Borrebye! Hennes mor var Karen Andersdatter Hof(f), hvis halvsøsters sønnesønn, Henrik Lauritsen Hjort (1666 Skamby-1716 Rønne), ble gift med Anna Marie Scheel (1664/66 Bornholm-1740), datter av Marcus SCHEEL og Susanna v. Holten! Og hennes helsøster, Anna Andersdatter Hof(f) d.y., ble gift med sin fars ettermann i embedet, prost Cornelius Olufsen Lip (Odense 20. juli 1629-1701), hvis sønn, Oluf Cornelisen (Corneliussen) på Hjorteberg (hvilket navn dennes barn antok: se s. 8-12), ble gift med Sidsel Kirstine Køpke (19. juni 1683-), datter av Thomas KØBKE (1612 Nyborg-ca. 93), som eide og bebodde Risinge herregård, og Helvig Rosenberg (1650-ca. 98), som 2. gang ble gift med Andreas Haard til Lysemosegård og Risinge herregård (ca. 1660-98), hvis sønn, Niels Haar (1. feb. 1694 Bogense sogn-1756), ble gift med Christiane Wilhelmine Andersen Dedekam (1705 Kristiansand-65 Skjelby), datter av Anders ANDERSEN DEDEKAM (1669 Arendal-1737 Fet, Akershus) (mor: Karen Hansdatter Spinch) (~ 1. gang med Anna Jonasdatter Undal [1667-99][393]) og 2. hustru Birgitte Hansdatter Tysch (1682 Arendal-1742)!! Og denne Helvig ROSENBERG var en datter av Jens MADSEN ROSENBERG (+ 1682), skriver på Nyborg, senere borgermester i Odense, og Pernille Ottesdatter Langemach (+ 1681) og altså en yngre søster av Kirstine Rosenberg (1647-), som ble gift med Tønne Madsen, skriver i Nyborg amt, senere rådmann og borgermester i Odense, og av hr. Mads Jensen Rosenberg (Nyborg 1648-), som ble gift 1. gang den 12. aug. 1674 med Maren Knudsdatter, datter av Knud KNUDSEN i Odense (+ 1677 i Kbh.) og Inger Andersdatter Schäffer (+ 5. des. 1690); og 2. gang med Anna Olufsdatter Dyrhof. Og samme Helvig ROSENBERG var dessuten en eldre søster av Otto Jensen Langemach (1652 Nyborg-1700 Kerteminde), kirkeverge og rådmann i Kerteminde, som i ekteskap med Marie Cathrine Riber (1655 Nyborg-1709) (mor: Karen Wandal [1622 Viborg-80 Nyborg], datter av Hans IVERSEN WANDAL og Margrethe Johansdatter Borchardsen), ble far til bl.a. Pernille (Petronelle) Langemach (1678 Kerteminde-1757?), som den 9. juni 1705 ble gift med Jørgen Thestrup (1677 Dalby-1757), byfogd i Kerteminde, sønn av Mathias OLUFSEN THESTRUP (1649 Dalby-1722 sst.), 1673 prest i Dalby og Stubberup, prost i Bjerge herred 1701-13 (se WIBERG-net «Dalby-Stubberup»[394]), og (~ 25. april 1675) Barbara Jørgensdatter Carstens (Carstensen) (ca. 1660 [ikke «ca. 1657»] Dalby-begr. 15. mai 1746), datter av Jørgen C. H. CARSTENS (CARSTENSEN) (1630-ca. 61), i Gyldenløves tjeneste (se [kommer]), til slutt toller i Kerteminde, og Karen Poulsdatter Bagger (1634 Kerteminde-76 sst.) og gift 2. gang med Johan Rudolph Burenæus (1630-82 Dragstrup, Kerteminde): se nedenfor snart! (Fortsettes!) - Burenæa i Kiel og i Bergen etc.: se s. 43f: Note «***) Om denne Mand [Johan Rudolph Burenæus] og hans Slægt har jeg fundet Følgende. Han var en Søn af Borgemester • R u d o l p h • B u r e n æ u s • i Kiel og havde en Broder • B e n d i x • B u r e n æ u s • (som 1688 var Amtsskriver i Husum og 1695 Proviant-Commissarius i Frederiksort) og 2 Søstre: • A g n e t e • B u r e n æ a • (gift med Mag. • H e n r i k • W e g h o r s t • Rector i Kiel, og Moder til Prof. • H e n r i k • W e g h o r s t, i Kjøbenhavn og Raadmand • V i l h e l m • W e g h o r s t • i Kjerteminde) og • I d a • B u r e n æ a • (født 1624, død 1684), gift 1641 med Dr. • P o u l • M o t h • og ved ham Moder til • S o p h i e • A m a l i e • M o t h • og hendes Sødskende. (Provst • M a t h i a s • T h e s t r u p s • Moder var altså en Svigerinde til hans Kones Stiffaders Søster). J o h a n • R u d o l p h • B u r e n æ u s • synes først at have boet i Øster (Over?) Kjærby ved Kjerteminde, 1661 kaldes han i Kjerteminde Skifteprotokol Kgl. Majs. Provincial-Consumtions-Toldforvalter, 1671 blev han Borgemester i Kjerteminde, 1676 Vicelandsdommer og 1680 Landsdommer i Fyen; han døde d. 1. Septbr. [s. 44:] 1682. Hans første Hustru var • K a r e n • P o u l s d a t t e r, J ø r g e n • C a r s t e n s e n s • Enke, med hvem han blev gift 1661; den anden var en Møntmesters Datter fra Kjøbenhavn [som ifølge Vilhelm Fr. Woll helt øverst på s. 321 i «Borgmestre og Raadmænd i Kerteminde indtil 1747»[395] het Cathrine Bayer] og døde i Barselseng d. 10. Juni 1682, faa Uger før Manden. De efterlode sig idetmindste to Børn, nemlig • R u d o l p h • B u r e n æ u s (Student fra Odense 1689, forekommer som Stud. theol 1694, vistnok den Samme, som 1694 blev Conrector, 1702 Rector i Bergen og døde 1708) og • E l s e • C a t h r i n e • B u r e n æ a. - I Aaret 1720 døde i Svendborg • E l s e • M a r g r e t e • B u r e n æ a [som var en datter av Johann Rudolph Burenæus {ca. 1662-1708}, som 1684 som foreldreløs kom til sin slektning Matthias Thestrup, sogneprest i Dalby, og fikk privatundervisning, 1687 i Odense skole, student i Kiel og Wittenberg, 1695 konrektor ved Bergen Katedralskole (Holbergs lærer), 1704 rektor {og Karen Edvardsdatter, hvis mor, Christence Schreuder, var en halvsøster av Susanna Schreuder, som ble gift i 1698 med Hans Arentz, prost i Fosen og sogneprest til Stadsbygden, hvis datter, Anna Schielderup Arentz, ble gift i 1737 med Hermann Treschow, hvis sønn Michael Treschow ble adlet den 9. okt. 1812; og hvis sønn, Hans Arentz, prost og sogneprest til Øyestad, ble gift 2. gang med LEM-ætlingen A. C. M. Brarup født Krog, hvis sønn, Hans Sigvard Arentz {1751-1820}, major og krigskom., oberstløytnant, ble gift i 1783 med Martha Dorothea Bull (Tøsberg-Bull), hvis datter, Axeliane Christine Arentz {1785-1869}, ble gift i 1805 med Anton Wilhelm Scheel {1763-1810}, kaptein, byfogd i Frederikstad, enkemann {~ 1792} etter Engel Arentz Kielland {1768-1804}. VIKTIG: Se mere om slektene Schreuder/Schumacher/Treschow/Burenæus i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60!], gift med Hr. • H a n s • F r i c k • til St. Nicolai Kirke i Svendborg (senere Provst og Sognepræst i Nyborg [se sogneprest # 15 på WIBERG-net «Nyborg»[396]) og efterlod sig en nyfødt Søn • R u d o l p h • B u r e n æ u s • F r i c k. Af sit 2det Ægteskab [~ 1722 med Petronelle {Pernille} Henriette Hiort {1696-77}, datter av Hans GREGERSEN HIORT, sogneprest til Steenstrup, og Ellen Boesen og en yngre søster av Wibecke Christiane Hiort {1694-}, som ble gift med Niels Pedersen Brinch til hovedgården Tiselholt i Svendborg amt 1740 {1687-1755}, amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred, kanselliassessor] havde Provst Hans Frick en Datter • E l s e • M a r g r e t e • B u r e n æ a • F r i c k, som blev gift med Mag. • P e d e r • H e r s l e b • til Nykjøbing og Rørvig [se sogneprest # 15 på WIBERG-net «Nykjøbing/Sjælland»[397], og en Søn • P o u l • B o e s e n • F r i c k, der blev Mesterlectiehører i Slagelse og Fader til • P e t r o n e l l e • S o p h i e • F r i c k, gift med forhenværende Rector Prof. • J a c o b • S a x t o r p h[398] • i Odense. Heraf kommer Navnet Burenæa (Bornea) i den Saxtorphske Familie. — 1715 blev privat dimitteret Johannes Rudolphus Burenæo-Schreuderus, 22 Aar gammel.» Viktig: se BURENÆA-genealogi i Scheel (utdypende artikkel) under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)», som ble gift med Knud Hansen Krag (1649 Mesinge-1797), eier av Kragegård i Mesinge på Hindsholm, herredsfogd (~ 2. gang med Sille Brodersdatter Risbrich [ca. 1650-før 1707], enke etter [~ 1674] Rasmus Olufsen Thestrup [1645-85], hvis mor var Marg. Kirstine Mathiasdatter Moth [1612 Flensburg-], halvsøster av Frederik IIIs livlege Poul Moth, som i ekteskap med Ida Dorothea Burenea [1624 Kiel-84 Kbh.] ble mor til Sophie Amalie Moth baronesse de Løvendahl og grevinne av Samsøe osv.)!! Se den genealogiske oversikt «REIMERS» B 10[399], som atter kommer til sin rett her!! (Fortsettes.) Se DANMARKS KIRKER s. (kommer)[400]


  • °°°Tuxen, A: Anmeldelse av K. C. Rockstroh: «Et dansk Korps’ Historie 1791-1709»[401] i Historisk Tidsskrift 6. Række, Bind VI (1895-97)! - S. 274 (= s. «3 og 7»): «Den Danske Troppestyrke, som ved Traktaten i Lauenburg af 4de Juni 1701 blev stillet til Kejserens Raadighed, stod paa dette Tidspunkt i Kursachsen, hvortil den i det foregaaende Efteraaret var marcheret, rigtignok ikke, som Forfatteren antager, i Følge Forbundet af 1699, men i Følge Traktaten af 29de Marts 1698. Kong August II[402] [hvis moster var den svenske dronning Ulrika Eleonora av DANMARK] var i Grunden ikke saa interesseret i at faa disse Tropper som Frederik IV i at faa dem underholdte paa fremmed Bekostning, og man kan gerne sige, at de ligefrem bleve paanødede den kursachsiske Regering. Korpset bestod af 2 Dragonregimenter og 8 Infanteribatallioner, af hvilke dog en i September 1701 vendte tilbage til Danmark. I Oktober afmarcherede Styrken, der talte c. 5500 Mand, under Feltmarskalkløjtnant Christian Gyldenløves Kommando til Norditalien [ikke via «Maastricht» eller slike fjerne, meningsløst påståtte «duellsteder»!], hvor Korpset blev staaende til Efteraaret 1703, og hvor det under Prins Eugens Overledelse med Berømmelse deltog i Kampene om Mantua og i Slaget ved Luzarra (15de August 1702).» - S. 275: «Cheferne, og af dem var der mange, karakteriseres udførligt. Mindst heldig har Forfatteren været med Chr. Gyldenløve, hvem han giver det stygge Navn [sic] «Güldenløwe»; han har navnlig faaet galt fat paa Kærnepunktet i dennes Kamp for at opnaa Titel af General-Feld-Zeugmeister. Gyldenløves danske Titel: Feltmarskalkløjtnant stod nemlig over den ligelydende kejserlige Rangbetegnelse, der betyder det samme som Generalløjtnant, med hvilken Betegnelse Forfatteren vilkaarligt titulerer Hs. høje Excellence. Desto bedre har han faaet fat paa Adam Fred. Trampe[403] [se mere om Adam Frederik Trampe i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, det 13. NB! A. F. TRAMPES hustru {~ 24. maj 1683}, Sophie Amalie Adeler {10. august 1666 - 1734}, var en datter av generaladmiral Cort ADELER[404] og dennes 2. hustru Anna Pelt; og TRAMPES mor, Elisabeth v. Krassow[405], var en søster av Alexander v. Weißensteins hustru, den på foregående GENi-nettside/referanse dessverre ikke oppførte Maria Sophia v. Krassow!!], en kæk Soldat, der dog havde faaet Smag paa Hoflivet, hvorfor han søgte at unddrage sig sine besværlige Pligter for i mag at nyde Livet. Af et ganske Andet Stof var Andreas Harboe[406] [~ etter bevilling av 8. marts 1678 med Anna Bülche {+ den 28. november 1720 i Rendsborg}, enke etter {~ 1667} landsdommer i Sjælland Jesper Hiort {1641-1673}[407] og datter av president i København, lege Peter BÜLCHE {1605-1671} og Margrete Thombs {+ 1663}; og se også i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under HANS HEINRICH de SCHEEL (1668-1738), det 6. NB, da nemlig denne Jesper HIORTS bror var høyesterettsdommer Peder Sørensen HJORT til Bonderup[408]!], ‘en Mand, der gik op i sine Pligter og viede dem alle sine Kræfter’. Mindre rosende lyder Dommen over Frederik Ahlefeldt[409] [som etter å ha vært gift med Christiane Gyldenløve {mor: Sophie Amalie Moth}, en søster av Christian Gyldenløve, ble gift med en datter av storkansler Conrad Reventlow og Anna Margrethe Gabel], der var legemlig svag» osv.


  • Utke, Erich Hans: «Urkunden und Briefe der Familie Reichwald, des Johann Reichwald von Kempften und seiner Nachkommen • Urkunden- und Briefbuch zur Geschichte des Geschlechts von Kemphen» (1953)[410]! NOTAT av 15. mars 2024: På den éne siden ser det heldigvis eller overraskende ut til at denne bok faktisk FINNES; men på den annen side ser det også ut til å være svært så vanskelig å finne ut noe mere på nettet, det være seg om bok eller forfatter, utover en annen publikasjon, nemlig denne korte - men forhåpentligvis megetsigende! - tidsskriftsartikkel «Die Amts und Gutsbauernhöfe in Glambeck»[411], Kreis Arnswalde»[412], i: Ostdeutsche Familienkunde[413] Bd. 3-4, 10.-13. Jahrg. (1962-1965) - Bd. 4, Jahrg. 12, Hft. 2 (Apr./Juni 1964), S. 305-308 - som tydeligvis også finnes, og denne gang mere bestemt på bl.a. flere svenske biblioteker[414]! (Fortsettes.) Artikkelen er allerede bestilt og aktuelle bok vil naturligvis bli forsøkt bestilt - fra Tyskland, Sverige? - på biblioteket. Eller ved kjøp. (Kommer tilbake til dette!) I Ostdeutsche Familienkunde[415], årgang 1978-79, finnes det forøvrig en annen artikkel av stor verdi for de «8 utdypende slektsartikler», nemlig Ernst Ritter: «Familie und Vorfahren des Kanzlers Dietrich von Reinking (1590-1664)»: se egen oppføring i nærværende litteraturliste under Seeberg-Elverfeldt:1979!




••• REFERANSER: •••

  1. ↑ https://www.geni.com/people/Heinrich-Reimers/6000000005049853271
  2. ↑ https://www.geni.com/people/Catharina-Langemak/6000000078424150581
  3. ↑ Den genealogiske oversikt «REIMERS» B 10: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg
  4. ↑ https://snl.no/stab
  5. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Leopold_I_av_Det_tysk-romerske_rike
  6. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrigen
  7. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mantova. /
  8. ↑ https://www.geni.com/people/Frantz-Rantzau/6000000176010898916
  9. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/estvadgaard
  10. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/bratskov
  11. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Bramsløkke
  12. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/krenkerup
  13. ↑ Helle Jørgensdatter URNES familie: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I5265&tree=2
  14. ↑ «Et Epitafiummaleri af Jørgen Urne (1598–1642), hans Hustru, Margrete Marsvin (1606–1650) og deres Børn.» Se https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78620/113744
  15. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/August_Fjelstrup
  16. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I26316&tree=2
  17. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/1890/1890_2-5-0.pdf
  18. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12634&tree=2
  19. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F2017&tree=2
  20. ↑ https://www.geni.com/people/Sostrata-Ivaria-Fincke/4125135225420030585
  21. ↑ https://www.geni.com/people/Nicolaus-Fossius/304669747340006434
  22. ↑ https://www.geni.com/people/Frantz-Rantzau/6000000176010898916
  23. ↑ https://www.geni.com/people/Frantz-Rantzau/6000000001504693983
  24. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Zorobabel_og_Fredrik_til_det_Kronede_Haap
  25. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49321&tree=2
  26. ↑ https://www.geni.com/people/Margaretha-Catharina-von-Fölckersahm/6000000001504816859
  27. ↑ https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Otto_Scheel_(1748–1803)&diff=2050709&oldid=2038174
  28. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2
  29. ↑ https://www.geni.com/people/Elisabeth-Rantzau-til-Tandrup/6000000003261660748
  30. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane
  31. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2
  32. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Wilster_(adelsslægt)
  33. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/79105/114229/165756
  34. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Otto_Achelis
  35. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/927914.pdf
  36. ↑ https://jura.ku.dk/jurabog/pdf/juridiske-monografier/Bagge_Hoejesteret_1661-1961_Bind2.pdf
  37. ↑ https://runeberg.org/dbl/15/0086.html
  38. ↑ https://snl.no/Danneskiold
  39. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1699&tree=2
  40. ↑ https://runeberg.org/dbl/6/0349.html
  41. ↑ https://issuu.com/fmba-/docs/fmba2301/s/19625391
  42. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Antifrimureri
  43. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Paus
  44. ↑ https://snl.no/ritual
  45. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Katolisisme_og_frimureri
  46. ↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Paul_Marcinkus
  47. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_Krag
  48. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christopher_Zytphen-Adeler
  49. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Danmarks_Adels_Aarbog
  50. ↑ https://adelsforeningen.dk/
  51. ↑ https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Zytphen/Zytphen-Adeler.htm
  52. ↑ https://www.historie-online.dk/boger/anmeldelser-5-5/royal-historie-adel-og-borger-landbrug-handvaerk-industri/adel-den-danske-adel-efter-1849
  53. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4536&tree=2
  54. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9177&tree=2
  55. ↑ https://www.cortadelerselskabet.no/wp-content/uploads/2022/01/Etterkommere-etter-Cort-Sivertsen-Adeler-og-Anna-Pelt-til-websiden-20.12.2021.pdf
  56. ↑ https://www.geni.com/people/Anna-Pelt/4001168633590127302
  57. ↑ https://www.geni.com/people/Carl-Ernst-Johan-von-Bülow/6000000006110379085
  58. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Otto_Reedtz-Thott_(politiker)
  59. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Moltke_(1868-1958)
  60. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Danneskiold-Samsøe_(1838-1914)
  61. ↑ https://www.geni.com/people/Lady-Elisabeth-Brudenell-Bruce/6000000006102260841
  62. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I11357&tree=2
  63. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/C.E._Frijs
  64. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Innhausen_und_Knyphausen
  65. ↑ https://www.geni.com/people/Edzard-Moritz-Mauritz-zu-Inn-und-Knyphausen-Graf-Edler-Herr-zu-Lütetsburg-und-Bergum/6000000001504807758
  66. ↑ https://www.geni.com/people/Sophia-von-Holstein-Ledreborg/6000000030572354059
  67. ↑ https://www.geni.com/people/Sofie-Elisabeth-von-Aldenburg/6000000013939820913
  68. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Anton_I._von_Aldenburg
  69. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Diepenbrock_(Adelsgeschlecht)
  70. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Haus_Daren
  71. ↑ https://www.geni.com/people/Wilhelm-von-Wersebe/6000000077165646031
  72. ↑ https://www.geni.com/people/Beathe-Elisabeth-von-Engel/6000000008648870853
  73. ↑ https://www.geni.com/people/Friderich-Wilhelm-Lützow/6000000008648939780
  74. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Stjørdalen
  75. ↑ https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=143017
  76. ↑ https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Devle
  77. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Devle_gård
  78. ↑ https://gedbas.de/person/show/1424389208
  79. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Raesfeld_(Adelsgeschlecht)
  80. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Domkapitel_Minden
  81. ↑ https://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/finde/langDatensatz.php?urlID=867&url_tabelle=tab_websegmente
  82. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rautenberg_(Adelsgeschlecht)
  83. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Ripperda_(Adelsgeschlecht)
  84. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  85. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schele
  86. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schloss_Gödens
  87. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Ledreborg
  88. ↑ https://www.geni.com/people/Edzard-Moritz-Mauritz-zu-Inn-und-Knyphausen-Graf-Edler-Herr-zu-Lütetsburg-und-Bergum/6000000001504807758
  89. ↑ https://www.geni.com/people/Charlotte-Elisabeth-Henriette-von-Innhausen-und-Knyphausen-Lensgrevinde-Holstein-Ledreborg/6000000006972268163
  90. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Conrad_Georg_Reventlow
  91. ↑ http://www.swisscastles.ch/Vaud/chateau/demoret_d.html
  92. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Doxat
  93. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/911033.pdf
  94. ↑ https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020760444-bw.pdf
  95. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Ditlef_von_Staffeldt
  96. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederik_Gottschalk_von_Haxthausen
  97. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Reventlow
  98. ↑ https://www.geni.com/people/Detlev-Reventlow/6000000005646429009
  99. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_av_Danmark_og_Norge
  100. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Henrik_Rantzau_-_kongelig_embedsmand
  101. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Christine_von_Halle
  102. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Drakenburg
  103. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Rantzau_der_Jüngere
  104. ↑ https://www.geni.com/people/Clara-Magdalene-von-der-Asseburg/6000000001504596980
  105. ↑ https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Münchhausen/6000000056581604894
  106. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Horhusen_(Adelsgeschlecht)
  107. ↑ https://www.geni.com/people/Louise-Hedwig-Freiin-Diede-zum-Fürstenstein/6000000006081237169
  108. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_bei_Malplaquet
  109. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/zoom/8284306
  110. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_am_Speyerbach
  111. ↑ https://www.geni.com/people/Wilhelm-von-Wersebe/6000000077165646031
  112. ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
  113. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/loejtved
  114. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Luneburg_Mushard
  115. ↑ https://gdz.sub.uni-goettingen.de/id/PPN543686442?tify=%7B%22pages%22%3A%5B249%5D%2C%22pan%22%3A%7B%22x%22%3A0.66%2C%22y%22%3A1.144%7D%2C%22view%22%3A%22scan%22%2C%22zoom%22%3A1.827%7D
  116. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Offen_(Adelsgeschlecht)
  117. ↑ https://www.geni.com/people/Eberhard-von-Engel-zu-Gowensieck-und-Kuckenbüttel/6000000077165335055
  118. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schlacht_bli_Malplaquet
  119. ↑ https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54420/73292
  120. ↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/John_Churchill,_1st_Duke_of_Marlborough
  121. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Eugen_von_Savoyen
  122. ↑ https://www.historieblogg.no/?p=3056#rf16-3056
  123. ↑ https://denstoredanske.lex.dk/auxiliærkorps
  124. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Offen_(Adelsgeschlecht)
  125. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht)
  126. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rußwurm_(Adelsgeschlecht)
  127. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/periodical/zoom/8279791
  128. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht)
  129. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8609&tree=2
  130. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson
  131. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bernt_Anker
  132. ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
  133. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I70821&tree=2
  134. ↑ https://nbl.snl.no/H.J._Huitfeldt-Kaas
  135. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78262
  136. ↑ https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/15FEB8FC-0612-4D41-B184-41B769E24000.jpeg
  137. ↑ https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg
  138. ↑ https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I82331&tree=1
  139. ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808140?page=33
  140. ↑ https://wiberg-net.dk/1416-Stenderup.htm
  141. ↑ https://www.geni.com/people/Elisabeth-Ravn/6000000015735794177
  142. ↑ https://www.geni.com/people/Wilhelm-Hermansen-Schumacher/386755392320007263
  143. ↑ https://www.geni.com/people/Oluf-Schumacher/6000000033888513986
  144. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  145. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I65430&tree=2&sitever=standard
  146. ↑ https://www.carolinevej.dk/getperson.php?personID=I16583&tree=Familien
  147. ↑ https://www.geni.com/people/Charlottte-Amalie-Liime/6000000001753130996
  148. ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808140?page=22
  149. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Løvenskiold
  150. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I9178&tree=2
  151. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46106&tree=2
  152. ↑ https://www.wiberg-net.dk/831-Nustrup.htm
  153. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/911145.pdf
  154. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Claus_Ahlefeldt
  155. ↑ https://www.sa.dk/daisy/arkivserie_detaljer?a=tyske+kanc&b=&c=&d=1&e=2016&f=&g=&h=&ngid=35775&ngnid=&heid=11650592&henid=11650592&epid=&faid=&meid=&m2rid=&side=1&sort=3&dir=a&gsc=&int=&ep=&es=&ed=
  156. ↑ https://www.wiberg-net.dk/831-Nustrup.htm
  157. ↑ https://www.ronlev.dk/bibliotek/1814.pdf
  158. ↑ https://snl.no/pulpitur
  159. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gammel-lellingegaard
  160. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/920056.pdf
  161. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/911739.pdf
  162. ↑ https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/inconsolable
  163. ↑ https://www.brejl.dk/index.html
  164. ↑ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel
  165. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  166. ↑ https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm
  167. ↑ https://www.brejl.dk/viborg.html
  168. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79980/115104
  169. ↑ https://cld.bz/QJjlf1y/8
  170. ↑ https://web.archive.org/web/20160628055750/http://www.kbharkiv.dk/wiki/Abel_Cathrines_stiftelse
  171. ↑ https://forum.arkivverket.no/topic/250279-løjtnant-vijfhuizen-af-bergenhusiske-regiment-død-1766-hvor/
  172. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I38840&tree=2
  173. ↑ https://home.mengelke.de/geodb/geodetail.php5?id=20761
  174. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Lente
  175. ↑ https://www.carolinevej.dk/familygroup.php?familyID=F3412&tree=Familien
  176. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92304&tree=2
  177. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I92308&tree=2
  178. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Theodor_Lente
  179. ↑ https://www.deutsche-biographie.de/sfz76088.html
  180. ↑ https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm
  181. ↑ https://www.sa.dk/ao-soegesider/billedviser?bsid=159015#159015,26730666
  182. ↑ https://www.svoo.dk/wp-content/uploads/2011/10/skifter_vordingborg.pdf
  183. ↑ https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=forlods
  184. ↑ https://books.google.no/books/about/Bremerholms_kirke_og_Holmens_menighed_ge.html?id=Fcdj27uzMZgC&redir_esc=y
  185. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/928244.pdf
  186. ↑ https://www.ronlev.dk/stater-og-andre-erhvervsfortegnelser/5835-nye-samling-af-danske-norske-og-islandske-jubel-laerere-med-hosfoyede-slaegt-registere-og-stam-tavler-af-christopher-giessing-1779-86.html
  187. ↑ https://cld.bz/QJjlf1y/6
  188. ↑ https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/vordingborg/
  189. ↑ https://wiberg-net.dk/1360-62-Vordingborg.htm
  190. ↑ https://books.google.com/books/about/Nye_Samling_af_Danske_Norske_og_Islandsk.html
  191. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  192. ↑ https://cld.bz/QJjlf1y/6
  193. ↑ https://www.geni.com/people/Hans-Pedersen-Bladt/6000000006570839061
  194. ↑ https://www.geni.com/people/Hermann-Mercker/6000000203211514823
  195. ↑ https://books.google.no/books/about/Urkunden_und_Briefe_der_Familie_Reichwal.html?id=TR1luAAACAAJ&redir_esc=y
  196. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Reichwald_von_Kämpfen
  197. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Johann_Friedrich_Jakob_von_Kemphen
  198. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/1975_1/1975_1.pdf
  199. ↑ https://wiberg-net.dk/1460-Stepping.htm
  200. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909606.pdf
  201. ↑ http://danbbs.dk/%7Estst/slaegt_adelsaarbog/Rantzau_Rettelser.htm
  202. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/estvadgaard
  203. ↑ https://webtrees.filicis.dk/tree/Aner/individual/I6878/Anders-Pedersen-Bronsdorff
  204. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Valdemar_Skram
  205. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909490.pdf
  206. ↑ https://www.ronlev.dk/bibliotek/1559.pdf
  207. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1520&tree=2
  208. ↑ https://www.arkivthy.dk/images/Aarbog/1908/Christensen,%20Severin%20%20%20Lidt%20om%20herregården%20Todbøl%20og%20dens%20ej.PDF
  209. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31688&tree=2
  210. ↑ https://wiberg-net.dk/889-Pjedsted.htm
  211. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Melchior_Vulpius
  212. ↑ https://wiberg-net.dk/1460-Stepping.htm
  213. ↑ https://wiberg-net.dk/916-17-Ribe.Cathr.htm
  214. ↑ http://www.eak-anetavle.dk/940.htm
  215. ↑ https://wiberg-net.dk/40-Agerskov.htm
  216. ↑ https://www.geni.com/people/Margaretha-Lange/6000000010318093683
  217. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909818.pdf
  218. ↑ https://runeberg.org/dbl/19/0309.html
  219. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Toller_(slekt)
  220. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Niels_Toller_den_eldre
  221. ↑ https://stromsnes.info/tng/getperson.php?personID=I16923&tree=tree1
  222. ↑ https://www.geni.com/people/Nicolai-Edinger/6000000007980938330
  223. ↑ https://www.geni.com/people/Vilhelm-Schnell/6000000024303858015
  224. ↑ https://runeberg.org/dbl/12/0292.html
  225. ↑ Kirsten Andersdatter Dueborg: https://webtrees.filicis.dk/tree/Aner/individual/I6874/Kirsten-Andersdatter-Dueborg
  226. ↑ https://www.geni.com/people/Johan-Badenhaupt/6000000005927225120
  227. ↑ https://wiberg-net.dk/185-86-Dalum.htm
  228. ↑ https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Deden/Deden_ny.htm
  229. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I54070&tree=2
  230. ↑ https://www.nordfjends.dk/estvadgaard.htm
  231. ↑ https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Sophie_Amalie_Moth
  232. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Matthias_Moth
  233. ↑ Den genealogiske oversikt «REIMERS» B 10: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg
  234. ↑ https://runeberg.org/dbl/5/0487.html
  235. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adolph_Fuchs
  236. ↑ «Dat Slechtbok»: https://www.nd-gen.de/wordpress/wp-content/uploads/2023/11/Dat-SlechtbokB.pdf
  237. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hermann_Wetken
  238. ↑ https://www.alt-bramstedt.de/entstehung-und-innerer-aufbau-des-gutes-bramstedt#103
  239. ↑ https://books.google.no/books?id=Y1jIEAAAQBAJ&lpg=PT127&ots=IyDP3nO5Ei&dq=lucia%20von%20hobe%2C%20hofmeisterin&hl=no&pg=PT128#v=onepage&q=lucia%20von%20hobe,%20hofmeisterin&f=true
  240. ↑ https://www.alt-bramstedt.de/diverse-gerhard-steding
  241. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_III._(Schleswig-Holstein-Gottorf)
  242. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Maria_Elisabeth_von_Sachsen_(1610–1684)
  243. ↑ https://kuscholarworks.ku.edu/bitstream/handle/1808/5868/libseries.num28.vol1.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  244. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1520&tree=2
  245. ↑ https://www.geni.com/people/Barbara-Pedersdatter-Rosenberg/6000000016238914065
  246. ↑ https://wiberg-net.dk/BP-Aalbg.htm
  247. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Mourits_Køning
  248. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/kongstedlund
  249. ↑ https://webtrees.filicis.dk/tree/Aner/individual/I6873/Peder-Pedersen-Bronsdorff
  250. ↑ Den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg
  251. ↑ https://www.geni.com/people/Balthasar-Caspar-Wessling/6000000078452375236
  252. ↑ https://www.geni.com/people/Sebastian-Funck/6000000071446685916
  253. ↑ https://www.geni.com/people/Søster-Svane/6000000014101675157
  254. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F1520&tree=2
  255. ↑ https://www.geni.com/people/Søster-Svane/6000000014101675157
  256. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rømeling
  257. ↑ https://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Stoecken/Stocken.htm
  258. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I63054&tree=2
  259. ↑ https://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Walter/6000000011516152183
  260. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F20680&tree=2
  261. ↑ https://www.geni.com/people/Hans-Svane/4110506549210027387
  262. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F10304&tree=2
  263. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Eggert_Christopher_Knuth_-_greve
  264. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Cornelius_Pedersen_Lerche
  265. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F9147&tree=2
  266. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48482&tree=2
  267. ↑ https://www.geni.com/people/Jacob-Einsperg/6000000002095601075
  268. ↑ https://www.geni.com/people/Vicekansler-Michael-Wibe/6000000007980466691
  269. ↑ https://www.geni.com/people/Wiebke-Tilemann-gen-Schenk/6000000011248524634
  270. ↑ https://wiberg-net.dk/969-71-Ronne-K.htm
  271. ↑ https://www.geni.com/people/Sostrata-Ivaria-Fincke/4125135225420030585
  272. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thomas_Fincke
  273. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/934387.pdf
  274. ↑ https://www.geni.com/people/Frantz-Rantzau/6000000176010898916
  275. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/900401.pdf
  276. ↑ https://tng.broesby.dk/tng/getperson.php?personID=I227&tree=tree1
  277. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Tratziger
  278. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Adam_Tratziger
  279. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Hamburg-Wandsbek
  280. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/927854.pdf
  281. ↑ https://tidsskrift.dk/soenderjydskeaarboeger/article/view/80106/115230
  282. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/pageview/8284252
  283. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht)
  284. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/structure/8284224
  285. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Decken_(Adelsgeschlecht)
  286. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Offen_(Adelsgeschlecht)?searchToken=38y3xv6umh73w1xd2d0ttyid5
  287. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/periodical/zoom/8279783
  288. ↑ https://www.freimaurer.de/wp-content/uploads/100-Jahre-ZgK_Geschichte-der-JL-ZgK-1770-1870.pdf
  289. ↑ https://www.freimaurer-wiki.de/index.php/Zur_goldenen_Kugel
  290. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Wilhelm_Graupenstein
  291. ↑ http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Sjyll_2057-2126.pdf
  292. ↑ https://wiberg-net.dk/1480-Sonderborg.htm
  293. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/910602.pdf
  294. ↑ https://wiberg-net.dk/863-64-Od.Frue.htm
  295. ↑ https://www.geni.com/people/Albert-Fochsen-With/6000000003042042320
  296. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/August_I._(Braunschweig-Lüneburg)
  297. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dorothea_von_Dänemark_(1546–1617)
  298. ↑ http://haderslevwiki.dk/index.php/Borgmestre_i_Haderslev
  299. ↑ http://tom.brondsted.dk/genextracts/?ancline&chpt=78&ged=2&sid=I17#I1028
  300. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Jens_Dinesen_Jersin
  301. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Ulrik_Gyldenløve
  302. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Ulrik_Gyldenløve
  303. ↑ https://wiberg-net.dk/608-11-Kbh-Frue.htm
  304. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jacob_Jensen_Jersin
  305. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30216&tree=2
  306. ↑ http://stered.dk/f506.htm
  307. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I48537&tree=2
  308. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Schumacher
  309. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/1972_1/1972_1.pdf
  310. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/1970_1/1970_1.pdf
  311. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909912.pdf
  312. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79526
  313. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909993.pdf
  314. ↑ https://www.geni.com/people/Salome-Jansen/6000000019869495156
  315. ↑ https://wiberg-net.dk/1460-Stepping.htm
  316. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Scheel
  317. ↑ https://en.m.wikipedia.org/wiki/Gysbert_Wigand_Michelbecker
  318. ↑ http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf
  319. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  320. ↑ https://galleriluscus.axelscheel.net/2017/11/07/var-fru-bruggemann-fodt-krag-egentlig-en-datter-av-christian-gyldenlove-og-dorothea-krag/
  321. ↑ https://www.geni.com/people/Ernst-von-der-Wipper/6000000034704761859
  322. ↑ http://www.genetalogie.de/AhnenEckPreu/AhnenEckhardPreuschhof.pdf
  323. ↑ https://wiberg-net.dk/8-Aal.htm#AndreasHolm
  324. ↑ https://wiberg-net.dk/1118-Svanninge.htm#FrederikHolm
  325. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F14148&tree=2
  326. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I83292&tree=2
  327. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Bachmann_(godsejer)
  328. ↑ https://www.geni.com/people/Hans-Bachmann-til-S%C3%B8nderskov/4223953241050031125
  329. ↑ https://maktensgenealogi.axelscheel.net/2018/04/25/skjult-genealogi-avdekkes/
  330. ↑ http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/structure/8284224
  331. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stammliste_der_Familie_von_der_Decken
  332. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909912.pdf
  333. ↑ https://www.slaegter.dk/getperson.php?personID=I68058&tree=tree1
  334. ↑ https://wiberg-net.dk/201-Dybe-Ramme.htm#R-JohanTuxen
  335. ↑ https://www.geni.com/people/Hans-Svane/6000000007980389969
  336. ↑ http://dk-rock.dk/slaegt/3948.html
  337. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Svane
  338. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Hans_Svane
  339. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/900784.pdf
  340. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78914/114038/165565
  341. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/934848.pdf
  342. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Harald_Ilsøe
  343. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/1984_2/1984_2.pdf#page=15
  344. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/2023/935641.pdf
  345. ↑ https://cld.bz/QJjlf1y/6
  346. ↑ https://books.google.no/meese=bendix
  347. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Nielsen_(historiker)
  348. ↑ https://books.google.no/books/about/Et_Dansk_Korps_Historie_1701_09.html?id=nkqsQwAACAAJ&redir_esc=y
  349. ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/Maastricht
  350. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Mantua
  351. ↑ https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/spoettrup
  352. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I56422&tree=2
  353. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2#cite2
  354. ↑ https://hiddengenealogyrevealed.axelscheel.net/skjult-genealogi-avdekkes/
  355. ↑ https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41515&tree=2#cite2
  356. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78433/113557
  357. ↑ https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F16274&tree=2
  358. ↑ https://www.geni.com/people/Helvig-Barbara-Rantzau/6000000001504376453
  359. ↑ http://galleriluscus.axelscheel.net galleriluscus.axelscheel.net
  360. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Friderich_Clauson
  361. ↑ https://www.geni.com/people/Elisabeth-Sophie-Rantzau-til-Tandrup/6000000003261660748?through=6000000001504773430
  362. ↑ http://ribewiki.dk/da/Lundenæs_og_Bøvling_Amter
  363. ↑ https://www.geni.com/people/Erasmus-Casimir-von-Bassen-til-Tandrup-og-Kovstrup/6000000003261658710
  364. ↑ http://brindt.dk/erik_brindt/11954.htm
  365. ↑ https://www.geni.com/people/Boels-Rutillia-Sinclair/6000000084533318162
  366. ↑ https://www.geni.com/people/Peder-Pedersson-Månesköld/6000000010531725554
  367. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Pedersen_Maaneskiold
  368. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Thrane
  369. ↑ https://www.geni.com/people/Anne-Kalips/6000000009666513472
  370. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Oluf_Kalips
  371. ↑ https://www.geni.com/people/Sigrid-Kalips/6000000007980333061
  372. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/viewFile/79666/114790
  373. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79666
  374. ↑ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel
  375. ↑ https://www.familysearch.org/search/catalog/1057014
  376. ↑ https://www.deutsche-biographie.de/downloadPDF?url=sfz76088.pdf
  377. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Dietrich_Reinkingk
  378. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Roland_Seeberg-Elverfeldt
  379. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lambsdorff
  380. ↑ https://www.geni.com/people/Nicolaus-II-von-Korff-auf-Prekuln-Trecken-Asswicken-Dahnieh-Haurennen-etc/6000000018474280941
  381. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Buttlar_(Adelsgeschlecht)
  382. ↑ https://de.m.wikipedia.org/w/index.php?title=Tiesenhausen&action=history
  383. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Rönne_(Adelsgeschlecht)
  384. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kuldīga
  385. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Korff_(Adelsgeschlecht)
  386. ↑ http://www.vonronne.com/chronik/Lord_at_Altendorf_PVT.PDF
  387. ↑ https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/download/78174/113298/164825
  388. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/921491.pdf
  389. ↑ https://slaegtsbibliotek.dk/909166.pdf
  390. ↑ https://www.wiberg-net.dk/957-Rynkeby.htm#AndersHoff
  391. ↑ Den genealogiske oversikt «ROSENBERG» I: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/3EC4E532-A9CE-4060-A8AE-C35A87380268-1536x1086.jpeg
  392. ↑ https://wiberg-net.dk/412-Hellested.htm
  393. ↑ https://www.geni.com/people/Anna-Undal/6000000010637568306
  394. ↑ https://wiberg-net.dk/181-Dalby-S.htm
  395. ↑ https://www.ronlev.dk/lokalhistoriske-boger/31-odense-amt/68-bjerge-herred/6356-borgmestre-og-raadmaend-i-kerteminde-indtil-1747-af-v-woll-1954.html
  396. ↑ https://wiberg-net.dk/832-34-Nyborg.htm
  397. ↑ https://wiberg-net.dk/839-Nykjob-Sjlld.htm
  398. ↑ https://runeberg.org/dbl/14/0628.html
  399. ↑ Den genealogiske oversikt «REIMERS» B 10: https://usercontent.one/wp/galleriluscus.axelscheel.net/wp-content/uploads/2017/11/D0EC7B19-F4FD-4F2B-9862-FF49DBC59736.jpeg
  400. ↑ http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Svendborg_0835-1236.pdf
  401. ↑ https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54669
  402. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/August_II_av_Polen
  403. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Adam_Frederik_Trampe
  404. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Cort_Adeler
  405. ↑ https://www.geni.com/people/Elisabeth-von-Krassow/6000000003997508835
  406. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Andreas_Harboe
  407. ↑ https://www.geni.com/people/Jesper-Hiort/6000000022465263349
  408. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Peder_Hiort_(højesteretsdommer)
  409. ↑ https://biografiskleksikon.lex.dk/Frederik_Ahlefeldt,_f._1662
  410. ↑ Erich Hans Utke: «Urkunden und Briefe der Familie Reichwald, des Johann Reichwald von Kempften und seiner Nachkommen • Urkunden- und Briefbuch zur Geschichte des Geschlechts von Kemphen» (1953): https://books.google.no/books/about/Urkunden_und_Briefe_der_Familie_Reichwal.html?id=TR1luAAACAAJ&redir_esc=y
  411. ↑ https://de.m.wikipedia.org/wiki/Głębokie_(Kalisz_Pomorski)
  412. ↑ https://www.familysearch.org/search/catalog/1376375
  413. ↑ https://search.worldcat.org/title/1695900
  414. ↑ https://libris.kb.se/bib/3743169
  415. ↑ https://www.familysearch.org/search/catalog/1057014
  416. ↑ https://www.genealogi.dk/images/pht/2004_2/2004_2.pdf
  417. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Sofus_Elvius
  418. ↑ https://lucris.lub.lu.se/ws/portalfiles/portal/4475255/2603990.pdf
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bruker:Axel_Scheel/Joachim_Ernst_Scheel&oldid=2507187»