Forside:Nesset

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VestnesRaumaMoldeAukraHustadvika
TIDLIGERE KOMMUNE: MidsundNessetSandøy

Om Nesset
1543 Nesset komm.png
Nesset kommune var ein av Romsdalskommunane i Møre og Romsdal. Kommunen grensa mot Gjemnes, Sunndal, Lesja, Rauma, Molde og Tingvoll (sistnemnde ligg på den andre sida av Sunndalsfjorden). Administrasjonssenteret låg i Eidsvåg.

Kommunen vart oppretta ved Formannskapslovene av 1837. 1. januar 1890 vart Nesset kommune delt då Eresfjord og Vistdal vart skilt ut som eigen kommune. Eresfjord og Vistdal vart 1964 igjen slått saman med dåverande Nesset kommune. I 2016 vedtok kommunane Nesset, Midsund og Molde å slå seg saman, i samband med Solberg-regjeringa si kommunereform. Samanslåinga fann stad 1. januar 2020.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer …

Markus Elias Schmedling (fødd 3. mai 1853 i Nesset kommune, død 1912) var son av den danskfødde byggmeisteren Frants Ferdinand Schmedling. Markus Elias Schmedling dreiv som bokbindar og fotograf, og han signerte bilda sine både med Kristiansund og med "Atelier ved Kristiansund". Han bruka òg signaturen "Schmedling & Co.". I Aalesunds Museums bildearkiv finst eit par portrett i visittkortformat med namnet åt Schmedling kartongbaksida. Utvandra til USA i 1880 og dreiv som fotograf i Chattanoga i Tennessee. Han reiste heim att og bygde huset "Lokaut" ved Flatsetsundet på Frei.   Les mer …

Aursjøhytta 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Aursjøhytta stod ferdig sommaren 1893 ved sida av setra Buvollen tilhøyrande garden Nord-SletteLesjaverk som den første hytta som Kristiansunds og omegns turistforening (KNT) bygde heilt for eiga rekning. Arbeidet med hytta - som dei første åra vart kalla «Lesjehytten» vart utført av Per Nordsletten etter avtale med turistforeininga vinteren 1892-'93 for kr 1500 fullt utstyrt med 10 senger. Hytta vart bygd med 3-4 toms plank og utvendig bordkledd. Høgd under mønsåsen var 6 alen. Setra på Buvollen vart rive i 1908 og flytt til Nordbue om lag 15 minutters gange nordafor gamalsetra. Per Nordsletten og sonen Jonas bygde ny turisthytte på den nye vollen i 1910. Familien Nordsletten var vertskap på «Lesjahytten» og Aursjøhytta i fleire generasjonar.   Les mer …

Paul Andreas Olsen Fjermstad

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre.   Les mer …

Eidsøra skule i 1926 eller 1927, like etter at Aarseth byrja der. Han står bak til venstre.

Hallvard Ingolv Aarseth (fødd 4. oktober 1899 i Harøy i Sandøy kommune, død 1977) var lærar.

Han var son av Hallvard Aarseth (1870-1934) og Ingeborg f. Flovik. Familien budde i Øksendal, i noverande Sunndal kommune, der faren Hallvard var tilsett som lærar og kyrkjesongar. Hallvard I. Aarseth gjekk fyrst millomskulen i Volda, der han gjekk ut i 1917, og byrja så på Volda lærarskule. Aarseth tok eksamen i 1921.   Les mer …

Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Nesset
ingen underkategorier
 
Andre artiklar