| Om Setesdal
|
Valle frå Åmli. Foto: Siri Johannessen (2008) Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærmast uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.
Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Ellen Marie Belland Foto: Norske skulefolk, 1934 Ellen Marie Belland (født 3. juni 1883 i Iveland, død april 1953, samme sted) var lærer. Hun tok eksamen ved Stord lærarskule i 1904 og underviste i Iveland kommune fra 1904 og i kretsene Vatnestraum og Eieland i Iveland fra 1908. Les mer …
Strondi 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Strondi i Trydal i Bykle kommune ligg på austsida av Trydalstjønni, og deildar mot Tykkholt under Trydal) i nord, Hagen i sør og Storstein i aust. I motsetnad til fleire andre av dei nyare bruka i Trydal var Strondi i utgangspunktet ikkje husmannsplass.
I fylgje matrikkelen skal Strondi vera utskilt frå bnr 3, Storstein, i 1882, men dermed er ikkje alt sagt. Det som skjedde i 1882 var at Storstein og Systog sin halvpart av den heimkaupte Trydalsskogen frå 1843 vart formelt dela og matrikulert som to brukseiningar, lnr 46a var Systog sin part, medan 46d høyrde til Storstein. Storsteinparten fekk i 1888 bnr 5, men vart «sammenføiet med bnr 3 i matrikkelen» i 1890, etter at Såve Eivindsson Trydal hadde fått «eindomshævdsdom» på bruket sitt året fyre. I 1898 selde han 4/5 av det som hadde vore bnr 5 til Søren Lund og Olav A. Rike. Desse teigane vart matrikulerte som bnr 6 Båsbrokklii og bnr 7 Sessane (det siste av dessse bruksnummera har sidan vorte sletta or matrikkelen som fylgje av nye sal og delingar). Litt etter salet av bnr 6 og bnr 7 let Såve Eivind H. Bø setje i gang med å rydje seg eit bruk på den femteparten han hadde att. Dette bruket vart sidan ståande med bnr 5. Les mer …
Systog 5.9.2005. Foto: Aanund Olsnes
Systog er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Utistog er truleg eldste bruket i Stavenes, og Systog er utkløyvd frå Utistog i nyare tid. Det er vanskeleg å tidfeste nøyaktig når dette hende, men det meste tyder likevel på at denne garddelinga ikkje gjekk fyre seg fyrr noko etter år 1700. Fleire eigarar på garden hadde det vore både i 1670 og i 1700, men i den mon alle desse eigarane også var brukarar, var det tale om sambruksløysingar. Men skattematrikkelen frå 1712 syner at her då var 4 oppsitjarar på kvar sitt bruk, og det lyt då vera Utistog og Systog, Nordstog og Teigen. Medan Utistog hadde ei landskyld på 9 kalveskinn, sto Systog i 3, og var altså rekna å ha eit bruksverde tilsvarande 1/4 av den opphavlege eininga.
Oppsitjaren på Systog i 1712 heitte Torleiv Olavsson. Dette kan ikkje vera same mannen som under Utistog og Nordstog er omtala som Torleiv Olavsson (y.) på 1660-talet, for den mannen var etter 1664-manntalet fødd ca 1640, og han kom til å bu i Nordstog. Torleiv i Systog var langt yngre og fødd ca 1689. Dette er iallfall det me finn opplyst i eit militærmanntal over «ungt Mandskab» frå 1712. Dette året var han ugift, men bruka sin eigen odelsgard, står det. Det lyt vel då vera faren, Olav Torleivsson (y.), som har fått dela Systog ifrå for han. Men Torleiv Olavsson kverv frå Stavenes i skattelistene alt frå 1717, og utan at det står noko i kyrkjeboka om at han var død, så ein kan tenkje at han har måtta gjeva opp bruket sitt. Grunnen til dette, meiner me, var nok at det kom ein annan med betre odel. Mannen med betre odel heitte Eivind Olavsson, og vart ettermannen åt Torleiv på bruket her. Les mer …
Tveitvodd 9.4.2003. Foto: Aanund Olsnes
Tveitvodd, som i utgangspunktet var berre ei hustuft med ein jordflekk innåt, ligg mellom den gamle og den nye riksvegen midt i Byklebygdi, like vestom og nedom kyrkja. Det kom til i 1886, då Mikkel Tarkjellsson Rygnestad på Sygard Nesland kaupte dette jordstykket av Gjermund Gunsteinsson i Uppistog. Kaupet vart ikkje tinglyst, men det er likevel sikkert nok at det har funne stad. Kjelda vår er lensmann Lund, som undersøkte eigartilhøva her i samband med ei rettssak i 1888.
Mikkel T. Rygnestad sette opp nokre gamle hus frå Nesland her, og sikta på å drive handel, noko han tidlegare hadde gjort både på Stigamoen og i Mosdøl. Men i staden vart det til at han dreiv gardsbruket sitt i Sygard Nesland, som han i 1885 hadde kaupt på auksjon i namnet åt sonen, Arne. Arne Mikkelsson på si side dreiv handel her i namnet åt faren. Meininga med denne skipnaden var truleg å sikre seg at dei fekk behalde garden, dersom handelsverksemda skulle gå over ende. Lensmann Lund tykte det var ei uryddig ordning, og kommenterte henne som fylgjer:
| Hvorledes Forholdet er mellem Fader og Søn er ikke let at oplyse. Sønnen styrer Faderens Handel, og Faderen driver Sønnens Gaard. Jeg kan derfor ikke afgjøre paa hvem
Ansvaret for [...] Handelen paahviler.
|
|
|
Nå var det nok likevel ingen tvil om at det var Arne som hadde ansvaret for kråmbua. Etter det han sjølv opplyste i retten hadde han ei heilt sjølvstendig stilling som handelsstyrar. Det var han som tinga varene, selde dei att, og skreiv under på alle nødvendige papir. Når butikken sto i namnet åt faren, var det berre avdi det var han som hadde løyst handelsbrev, sa han. Les mer …
I dag er Hagen så tilgrodd med skog, at det er vrangt å få eit brukeleg bilete av tunet. I staden set me difor inn eit utsyn frå Hagen mot Vatnedalsdammen. Taka i Hagen er såvidt synlege i underkant av biletet. Foto: Aanund Olsnes (2005)
Hagen, som er det neste i rudningsrekkja i Berdalen etter Der uppe og Der nede, er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket husmannsplass under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.
Bruksnamnet er det gamalnorske hagi, m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: Ordbog over det gamle norske Sprog, I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein røldøl som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.
Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore foddogsmann i Mosdøl, bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild. Les mer …
Tunet på Berdalen Der nede, sett nedanfrå bygdevegen 5.8.2005. Foto: Aanund Olsnes
Som namnet Der nede tyder på har dette bruket tunet og jordet beint nedanfor Der uppe, og som det vil ha gått fram, er me samde med den gamle gards- og ættesoga i at Der uppe må vera det gamle hovudbølet, som alle dei andre bruka i garden i si tid har gått ut ifrå. At Der nede likevel har fått bnr 1, vil me oppfatte som tilfeldig.
Når det gjeld tida for den fyrste garddelinga, påsto den dåverande oppsitjaren her i rettssaka 1728, som me fortalde om i bolken om Der uppe, at Der nede var ein gamal øydegard, som heitte Skjerstøyl, og at denne verestaden «alltid» hadde vore eit bruk for seg. Men ettersom retten ikkje fann at dette var noko å leggje vekt på, torer ikkje me heller tru for sikkert på påstanden. Likevel finn me han interessant nok til å nemne, for kanskje bygde han på røynlege tilhøve. I så fall er det ein indikasjon på at Berdalen helst var dela i to bruk alt i mellomalderen.
Men den fyrste kjende oppsitjaren her var iallfall Såve Olavsson, son åt Olav Knutsson. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Setesdal
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|